26/10/11 - Sick, pool party and visitor coming

Lucky

Buddy

I have been sick for two days now. Stomach trouble. No fun at all. Every time I put something in my mouth I have to run to the toilet... Exhausting! I have no idea if it is something I ate, but my mum thinks so, she says I eat too many strange things.
I am feeling a bit better today, so hopefully I can go to work tomorrow. And I am sick of my bed and my room, my computer and True Blood and water and ORS (Oral Rehydration Solution that tastes like shit!) and dry bread and my toilet. And the fact that I have a beautiful garden and pool but don’t have the energy to use it!
At least I am in a new room here, we changed on Monday, so now Tone and Frida has a bedroom each upstairs, together with Kari and Ole in the master bedroom, and I am downstairs. I really like my new room, and finally I can make it a bit personal and decorate it, I didn’t do that before, because I knew I was gonna move.
There is five people in the house now. Last week two new people arrived, Kari, a midwife for Voss, and Ole, a gynecologist from Voss/Denmark. They are both gonna work in Ethel Mutharika Maternity Wing, the same wing as me, but Kari will be in the labor ward, and I think Ole will be in Gynae with me.
This weekend we had a pool opening party at the house. It was really nice, the weather was of course very nice, and people came from Nkhoma (Gunhild and Webster) and I also had some friends from town here. We had prepared snacks and there was a lot of drinks. We really enjoyed, and later on we went out to a club, Tone, Anne, Gunhild, Webster, Mike, Rich, Ben and me. We went to Zanzi Bar, there was a DJ from South Africa, DJ Cleo, playing, and it was so crowded! We could hardly dance for the crowds! But it was fun! We also met more friends there.
Sunday we all spent the day by the pool, I of course got my first real sunburn now, on my back, nowhere else, cause I spent most of the day on a floating mattress in the pool.

We have a maid in the house now, she is here every weekday, and she cleans and dusts and irons. I love the fact that I don’t have to iron my uniforms. The other stuff is OK, but ironing, I hate it!
And we have two dogs! One we have had for a while, Buddy, but on Sunday Tone went and got us a puppy! She is so cute! Lucky. They are both from Lilongwe SPCA http://www.lilongwespca.org/
Buddy was about to be buried alive, after a life with abuse and neglect, when he was rescued by someone that had contacted LSPCA.
Lucky was being sold by the road. People do that a lot here, you see it almost everyday, people standing by the road, holding up cute puppies or kittens, to sell them, something that is illegal in the country. So every time we see someone that does this, we call the LSPCA and they can collect the animals.

Last week I got a nice message from Merete from Finse. She is coming to Malawi, to visit me and also to go to Mozambique and other places. Its always nice with visitors! Especially since I haven’t seen here in at least two years! And I will get my “Norway Bag”, a bag full of things from Norway! Makrell i tomat! Mårpølse! Melkesjokolade! Nam nam!

19/10/11 - Kamuzu Central Hospital

I have finally started work now, after almost four weeks of holiday.
I now work in Kamuzu Central Hospital, at the Gynecology ward. It is a big ward, divided in to two, one for the critically ill patients, and one for the stabilized ones. There are 36 beds on each and from 7.30am to 4.30pm there are six nurses working there. From 4.30pm til 7.30am there are two... Imagine! Working for 15 hours straight! Of course they rest on shifts during the night, but anyways! I feel I have been taken good care of since I started, but there isn't much of orientation to talk about. If I want to know things I have to ask. But everyone is friendly and easy to talk to, so I feel its good.

Kamuzu Central Hospital is Malawi’s second largest hospital, after Queen Elisabeth Central Hospital in Blantyre, and they have 750 beds. They have different wards, Childrens (medical, surgical and NRU – nutritional resuscitation unit), Medical (female and male), Surgical, Burns, Eye, OPD (Out Patient Department), Lab, X-ray, Pharmacy, and the Gynecology ward that I work in, that has several different units, Labor, ICU, Gynae (my ward), Antenatal and Postnatal and Private ward.
The most common diseases we have in the ward, is incomplete abortions (both spontaneous and “criminal”, as they call it here), total abdominal hysterectomy ofogdifferent causes (cancer, fibroids, complications after birth), ovarian cysts, different pelvic abscesses and anemia in pregnancy. So this is a completely new area for me! But I like the challenge, and I think I will learn a lot! And about that; I have to do my CPD (Continuous Professional Development) for Nurses and Midwife Council of Malawi, that means I have to find different aspects under 1. Skills, 2. Knowledge and 3. Appearance. And I have to find goals and things I don’t know much about, and things I want to learn. This is something the nurses here have to do every year. I feel like a student with workplans again! That my teacher have to approve! Well, I just have to do it, so I will. And I had a meeting with the Matron again today, and she helped me a lot with how to do it and what goals to have, so I don’t see it as difficult as I did before.

The hospital is quite different from what I’m used to. Not only the size, but mostly the standard. Yes the building I work in is new from last year, but already it looks like crap! People in this country is not fond of keeping their workplace tidy! There is mess everywhere, and they don’t even try to keep it nice. And this is something I want to try fix!
And the other thing in this place, since it is a government hospital, they don’t have a lot of money. So things are out of stock all the time. There is so much things missing, there is hardly any gloves at the ward, and surgical gloves not at all, the only cannulas they have are grey, sometimes you can find a green one, the strapping we use is useless (!), but what is most disturbing is about the medications. This week there is no Paracetamol, Ibuprofen, Pethidine, Ceftriaxone, Metronidazole, Ciprofloxacin, and these are all crucial medications in so many of the cases we have in the ward. But the medication is just not there. So what can we do? Our best...
The post-operative patients gets pain relieve from Tramadol or Diclofenac. And this is some heavy shit surgeries they go through! Today I met a girl, 16 years old, at 6am this morning they fixed her ileus, open stomach surgery, (why she was in my ward is a mystery), and this morning at 9am we came to do her bed, and she was told to sit up and get mobilized, and to take deep breaths to prevent pneumonia, and this girl didn’t even make a sound. I couldn’t even see at her face that she was in pain. The people here (especially women) are so tough, they take pain so different from us, they don’t even cry giving birth. And when we came to the next bed, there was a lady who has had a different surgery yesterday, and a different scar, she complained trying to sit up, but the nurse told her to not complain, “cause look at that other girl, she had a bigger surgery than you”, and she didn’t complain. She just kept quiet. I think it will be very challenging. And yesterday we had a girl who was to drain an abscess, and when giving the local anesthetic she was in so much pain, she screamed so loud, and then she just lost it. She was not completely unconscious, but didn’t respond to any pain or verbal approach. Her pulse was OK, respiration a bit fast, and I wanted to take a bloodpreassure. But could I find a stethoscope? The doctor that was there didn’t have his, and there was no in the ward, and no one knew where I could I find one. So I couldn’t take her bloodpreassure. We gave her intravenous fluids and after a while she came to herself and was completely normal. I don’t know what happened. Maybe the pain just knocked her out!?

I started off good yesterday by walking from work, and today I walked to and from. It is a 50 minutes walk, and I enjoy walking long distances again. At home I walk alt, but the time I have spent in Malawi, and last time, I hardly move around on my feet. We drive everywhere!
And this week I tried the pool for the first time, cause the weather now is very nice, a bit too hot in the middle of the day, so it was so nice to come home yesterday, hot from walking from work, and jump in the pool! I will try to keep it up, and do some rounds with swimming, its good exercise!

Enough about work. Last weekend I was at the lake with Gunhild and Ingrid, and we enjoyed! We went to Cape McClear and Mufasa Lodge, it was a cheap but nice place, and nice people. We mostly relaxed and enjoyed the sun, and came back Monday relaxed and ready for a new and exciting week.

11/10/11 - Enjoying the last days of the holiday

Lunch at Mr Banda's

Nkhoma Saturday market

Dancing at the birthdayparty

Gomez with her Gift

Bertha preparing a chickenfoot for the braai

Things are now starting to settle here, holiday is coming to an end, and the real life here must start soon. I had a meeting at the hospital last week, with the Matron at the ward where I'm going to work, gynecology ward, and she was a really nice lady and had a lot of good plans for me and my stay.
And she also told me I had to go to Nurses and Midwives Council to register, something I had hoped I didn’t have to, since I did it last year, but this is actually something every nurse in the country has to do every year. So I mentally prepared for a long day of waiting and planning and organizing, and I showed up at the office, but then they say that registrations are only on Wednesdays, so I had to come back. I asked very nicely to please have it done today, and as the system here is not always so easy to come around, I was surprised when she told me OK, but come back after lunch.
So I came back after lunch, at 2.30pm, and the lady I’m supposed to meet is not there. Where is she, after two and a half hour lunch break? Out to get a snack!!! So I waited, for 30 minutes, and she returned from her snack break. I got my papers, and I have to write a log to document my achievements and goals, and return to them after a while. So I got my things and went off to pay my fee (20,000MK, approx 700NOK, 120USD). But the guy at the account office was not there, and nobody knew where he was. So I waited... And waited... He finally came back, I payed and was happy it all was over. I was actually surprised that I could do it all in one day!

So next week I'm planning to start work, and tomorrow I will go to the hospital for an orientation. Just to get to know the hospital and routines, and meet my coworkers.

Last weekend I was in Nkhoma, to spend some more time with Isabelle and the other people there. I came there in the afternoon, and it was Gomez's birthday, so she had a party. And as all Malawians it was a late party, supposed to start at seven, started at eight or even later. It was a braai, good food, sausages, chicken, buns, salad and non-alcoholic drinks. We danced, chatted and had a lot of fun! It was a different birthday party than what I’m used to. Finally there was cake and birthday song for Gomez.
Saturday I want to the market with all the azungus (white people) and we did some shopping and after a while I had lunch at Mr Banda's restaurant with Isabelle, James, Sarah and Louis. Louis is a five year old kid that really know how to eat nsima (the traditional local dish, maize mash). The five of us ordered the same amount of food, he was the only one finishing! Imagine! It is really heavy food, gets you full very quick if you are not used to it. But this small boy has a good appetite!

In the evening I just spent time with Gunhild and Ingrid, as Isabelle had dinner at the Vietches house. Sunday morning Isabelle, Jessi, Ute and me went for a walk to Linthipe river. Its a nice walk through a lot of different villages, and the nature is beautiful (even though its quite dry and brown now). After this I took a minibus in to Lilongwe again.

The pool we have here is now filled with nice clean water, it was ready this last weekend, but I have still not tried it. The weather is not too nice, a bit chilly some times, and the sun has not been out today, so it still has to wait. But I’m sure it will be a good thing to have the coming months!

The weekend I will spend by the lake, in Cape McClear, with Gunhild and Ingrid from Nkhoma. Hopefully we will leave on Thursday.

4/10/11 - Lake Of Stars

Thursday we picked up Isabelle at the airport. It was so nice to see her again, missed that sweet girl! Its sad shes not staying for more than two weeks, and that I am not in Nkhoma to spend more time with her. I will try to go there more this week to see her and the others, since I'm not starting work yet.
I spent Thursday to Friday in Nkhoma, had dinner at jessis house, and slept at Gunhild and Ingrids house. Gunhild and I left early to go to Lake Of Stars. Its a long trip to Mangochi, about four hours driving, its hot and sunny, but the roads are not too bad.
We arrived around 1pm, and the place is just as beautiful as I remembered! We set up our tents and jumped in the water. More people came later that afternoon, and the party started! There was a lot of good concerts, and we just sat in the sand listening, sometimes up dancing, and the mood is just perfect! Everybody is so happy and chilled, and the whole festival is just perfect! That night some of us just stayed up all night dancing and enjoying, and the next day was a bit exhausting. Chilling in the shades, sleeping (in the shade!) and the evening came with more good concerts, and the best was Freshlyground, a big band from South Africa
http://www.youtube.com/watch?v=9nUAarErp5Y
This evening was not a late one for me. I went to bed around midnight, Slept like a baby all night through, and was ready and fit next day. We spent some hours in the sun, in the water, chatting, chilling, and most Nkhoma-people wennt back earlier. Since I was going to Lilongwe I didnt go with them, cause I went with Mike and his friends that also was going to Lilongwe. But in the afternoon they all found out that they where not going this day, because the driver was too tired, and I was happy to hear that, cause to go that far, and even at night, with a tired driver, does not feel safe. So the responsible driver he was, he went early to bed that night, and was ready to leave the next morning at 7am. The others of us stayed up late, dancing, chilling, and there was stilll a lot of people there, and also my friends from Holland, Piet and Enno.
I think I could stay at that place forever, its so beautiful, and so much fun. Wish we had festivals like that at home.
Monday I spent the afternon at home, just went to town to do some shopping for dinner, and I made fish fingers and rice for Tone and Frida. But I didnt manage to finish the dinner completely before there was a blackout, but we had a few fish fingers and the rice was finished.

This week I hope to have a meeting with the nurse in charge of the ward i'm going to work in, I emailed her so we'll see when I get a response.
And I hope to go to Nkhoma.

I have now a postbox here, so if you want to send me something, I recommend to send not to big packeges, and I think it will be good if it looks kind of official, it tends to come faster then.

Linn-Kristin Hatlebrekke
P.O. BOX 3360
Lilongwe
Malawi

And my phonenumber +265991590095

29/9/11 - Good times!

I have had some days in Lilongwe (LL) now, came back on Monday with a minibus, quite pleasant trip if I can say that, and I met up with some friends here. We had some beers in a bar, and some more, and finally we went to a nightclub. Going out dancing in this country is so much fun! A lot more fun than back home, cause here everybody dances! And of course everybody are such good dancers, so you have to have your confidence right to be comfortable at the dance floor!

Tuesday I woke up and really wanted to go to the lake! So, the benefit of having good friends with cars made that possible. It was just a short trip, one sleepover at Cool Runnings in Senga Bay, and it was even an early evening, cause I was kinda tired after last night. So to bad at 8.30pm and up at 7.30am. I had my beauty sleep you can say. But it was so nice to come back there, and as everywhere else, nothing had changed. It was good to see Tiger and Isaac again, the rastaguys at the beach there. They are always so funny and smiling, and of course always high on whatever it is they are smoking. It is very easy to get hold of cannabis in this country, they grow much of it here, its called Malawian Gold. For myself I am not smoking that stuff, but a lot of people do, and so many places you go you get the question if you want some Gold. There is no pressure of any kind, just like if they ask you if you need a newspaper or a bottle of Coke.

We all came back early from the lake, left around twelve, and on our way back we stopped at a private girls boarding school. One of the guys cousin went there, so we stopped to check on her and give her some pocket money. It was a nice school, approx 140 pupils in three different standards (classes), I think they where all in the age from 14 to 17, and they all stay at the school there.

When we came to LL I went to buy some tickets for the Lake Of Stars festival, I already had mine, but there was some people in Nkhoma that needed theirs. Here we pay for a full three day festival 310 NOK, or 54 USD. And it is actually three full days. And it is so nice! The program this year is also so great, check it out on www.lakeofstars.org

Last night I was invited with some of my fellow Norwegians to a very nice restaurant in City Center. It was a Chinese restaurant and we had the most beautiful meal! The food was so good, so if your looking for a good Chinese restaurant when you are ever in LL you should find Golden Peacock Hotel.
So I met all these new Norwegians, some had been here for long, some just for a few weeks. But it was very nice people all of them, most of them working in the hospital where I am going to be, and it is good to have some more contacts around town.

This morning I am going to come with Jessi and James to the airport to pick up Isabelle. We are going straight back to Nkhoma, spending the night there, and then leaving for Lake Of Stars tomorrow morning.

25/9/11 - Enjoying home!

On Friday I went back to the hospital during the morning. I finally met Gomez, my dear good friend, and of course a lot of other people. I chilled at Ingrid and Gunhilds house during their three hour lunch break, and I went home to the cottage to relax. Jessi had spent the day working and she came back and we had dinner. It was an early night.
Saturday Jessi and I went to the market. We had lunch at the Banda restaurant there, and it was just like before. Same good food and good environment. We did some shopping in the market and after that I went to Gomez house to chill and hang out with her. We had some catching up to do. And then I helped Jessi empty a house that a house that was left with all things, because the person that lived there got sick and had to leave for home in a rush. It was a bit strange to go through all the personal things she had, since we both knew her and was sorry that she was sick and had to leave.

In the evening we went to Ingrid and Gunhilds house to have dinner, very nice lasagne, and James and Ute came as well, we had some wine and a funny evening.
Today there is a goodbye-party for Dr Will, that has been here for four years, but I don't know if I'm going. There will probably be some management people there that I don't want to see, especially in that setting. I would like to meet them and talk to them, but in a different setting.

Planning on going to Lilongwe tomorrow, Monday. Not much to do here for me now, when everyone is working all day. But I will definitely go back soon, especially since Isabelle is coming here on Thursday. Will be cool to see her again.

Coming home!

I just spent my first day back in Malawi. Not much have changed, people are as friendly as they where, it is as hot as it was, and things go as slowly as it did. And I love it!

Yesterday I arrived in Lilongwe at 9.35am, on time! The flights where amazingly all on time, and no delays. I even got to sleep a bit on the night flight from Amsterdam to Nairobi.

When arriving in Lilongwe I had a friend pick me up, cause the Norwegians that was suppose to pick me, was advised not to drive in town this week, cause there was suppose to be some demonstrations, which in the end didn't take place, so a arrived in a town so quiet I had never seen it before! It could be Sunday at church hours.

Before I went to my new home, we stopped at some shops to by some things I needed, a mosquito net, mosquito repellent, wine and some simple food. It was nice to walk in these shops again, and get the things I needed.

When we arrived at my house I was totally overwhelmed! It is huge! And with a big garden with two (!) swimming pools! Even though they are empty of water, they will hopefully soon be filled with cool, clean water! It was so great to see this house! And inside, I would call it a castle, there are two floors, three bedrooms on 2nd floor, two bathrooms, and 1st floor has two bedrooms, one bathroom, one living room, one dining room, one kitchen, and all the rooms are BIG! After some hours I still got lost!
So for now I have a room on the 2nd floor, but I will have to move next month, cause there will be a midwife coming from Voss and she is supposed to have my room, but the room I am supposed to have doesn’t have a bed yet... But I don’t mind moving, I'm still so thankful that Haukeland University Hospital lets me live there without paying any rent! It is so nice of them!

I went out in the afternoon again, did some more shopping of things I had seen that I missed in my room, and I met some friends, we had lunch and some beers. I was so nice to see them again. And they all say I have changed, but I can't see that, probably my color! I'm a mzungu (white person) again!

In the evening I met Tone and Frida. Tone is a bioengineer from Haukeland that is working in Kamuzu Central Hospital for a year, and Frida is her 15 year old daughter. They moved to Malawi three weeks ago. I talked a lot to Tone that evening, and she seems like a person I would really enjoy living with, and I don't think Frida will be any different.

I tried getting in order in my room, but it doesn't have much space to place things, just one closet, so I will need to buy some shelves and baskets to have all my stuff in. I can't leave them all on the floor.

I slept like a baby that night, even though I went to bed at nine, cause now I have to get used to the early darkness again, so at nine I felt it was eleven. It gets dark at six here. And at six also the power went off, so I could really see that nothing had changed!

This morning I got up at eight, took a long (cold) shower (not that it matters....) and went to the Norwegian embassy to register, and then I went to the bank to open a bank account. It took some time, but it was easier than I thought!
So in three weeks from now I will have my Malawian bank account and VISA card! Cool!

I bought some minced meat and some wine to bring to Nkhoma, and I found a minibus. And it was a good ride, and I enjoyed going on the minibus, I'm not a very picky person, and I can handle the simple things. So I actually enjoyed, just listening to my music, looking at the nature (which is now so dry again, and everything is brown/grey) and chatting with random people.

I came to Nkhoma around 2.30pm, went straight to the hospital, and met so many friends! It was a lot of fun! Everybody is so happy to see me, but also sorry that I will not work in Nkhoma this time. And I am sorry for that too!

After meeting a lot of my dearest friends, I went to Jessi's house,where I am staying this period, and it was so great to see her as well! And James came by, but had to rush home, cause there was a dinner he was attending to. But I will see him the next days. I'm planning to stay in Nkhoma over the weekend and probably till Tuesday

Gunhild and Ingrid came for dinner, and it was very nice to meet them!
They are here now on the second round of the project that I was in last time (first round).

But there is still so many people I am missing to see, so I will probably get up early and go to the hospital again tomorrow.

Departuretime

My time to departure is soon here.
I'm really excited, all packed and ready, I guess time will go slow tomorrow. My plane leaves at 5pm, so I have a lot of time to spend tomorrow, just waiting.
I have at this moment mixed feelings, I'm saying goodbye to everyone, and for a while it felt just OK, cause I know now what I'm going to, and I know the place and I love it, but I can't hide that its hard to say goodbye to my loved once.

So I'm sitting here, in my empty apartment, with only two confused cats, two big (too big) bags and whats left of my wine to keep me company.
I stole Erlend Johnsens playlist in Spotify, called Kaffi (coffee), and I think its right for my mood and feelings at this moment.
I guess this is only what to expect, it is just another phase to go through, even though I did it a year ago, but again, it was different.
I know this time that I will enjoy, have fun, be strong and challenged, and time will fly! Maybe even more than last!

And again, everyone is more than welcome to visit, Malawi is a beautiful undiscovered country, that deserves all the attention it can get!

I'll blog next time in Malawi!

As I would say there: TIONANA!

Time flies!

I have now decided to start writing my blog in english, so that my international friends also can read.

It is now close to my departure, I will leave Bergen and Norway in 13 days, September 20th. My plane leaves Bergen at 5pm.
After the changes that has been done with my workplans, things have settled and everything is in order, the only thing I don't know is where my house is. But I guess I will quickly will find out when I arrive in Lilongwe the 21st.

I have to give great gratitude to all the people that has helped me, and still are, I am immensely thankful. I could'nt have done this without all the help!

First I would like to name the people and companies that has given me financial support.
Helle Bennetts Allmennyttige fond, Stiftelsen Bergen Diakonissehjem, Farmor, Mamma og Pappa, Solveig Melvold, Arne og Mette Dalseide, STS, Renathe Ullestad, Arne Daviknes, Elisabeth Olsen, Inger Elise Overå og Tore Klyve, Gerd Unni Kleiveland, Kari Guntveit, Siren og Ulf Sletten, Bruktbutikken på Sletten, Apotek 1 Ulriksdal (donated all the medications I need when I leave), Ulriksdal Tannlegepraksis (cheap dentist appointment before departure), and of course everybody that has bought earrings that I made from Malawian bottletops.
There is also some anonymous sponsors.

Other than this (and please forgive me if I have forgotten anyone, and let me know so I can post it) I have to thank all my family and friends, who are mentally and practically supportive, even though you say they don't want me to leave (thats what they say...), you are there for me, support me, tell me you are gonna miss me, and right back at you, I'm gonna miss everyone I leave behind! But also remember, Malawi is a beautiful country, that I highly recommend people to visit! So why not take the opportunity now!

I will try to continue my blog as I did last time, lets all hope it works out! I like writing it and I like sharing my experiences and challenges, so bear with me and keep up the good reading!

I have had some requests to put my account number on my blog, but please write me a mail if you want to give some donations, and I will send you my account number.

My new emailadress is malawilinken@gmail.com

New email

Vil bare minne om at jeg har ny epostadresse. Vet at noen av dere har fått den før...

 

I have a new emailadress! Remember to save it and use this one next time!

 

Linn-Kristin Hatlebrekke

Wannabe kjendis!

Meg og min gode venninne Gomez fra Nkhoma


Ja da var det blitt avistryne av meg! På fredag ringte de fra BA og ville intervjue meg, og selvfølgelig sier man ikke nei til noe sånt! Og da avisen kom på døren i morges så var jeg jammen meg på forsiden også! Utrolig kjekt for meg!
Jeg driver fremdeles og skriver mail til folk og fe, selv om det har dabbet litt av, føler jeg har skrevet mail til de jeg kan skrive mail til, men nå begynner jo virkelig de positive tilbakemeldingene å komme!

Jeg har så langt fått inn 35,000 kroner, fra både fond og privatpersoner, og jeg har flere andre som har sagt at de vil støtte meg, der også både fond/firma/organisasjoner og privatpersoner! Så dette går absolutt rett vei!
Jeg selger selvlagete øredobber med øl/bruskorker som jeg har tatt med meg fra Malawi, og har solgt sikkert 20 par så langt på Haraldsplass!

Jeg skulle booke flybillett i dag, men de trengte betaling innen en uke, så jeg avventer det litt. Men jeg tenker avreise rundt 20. september. Og det ser ikke ut som billetten blir så dyr som jeg tenkte, den kommer på ca 11,000 kroner, og det er med mulighet for å endre returen.

Jeg vil med dette innlegget takke alt og alle som hjelper meg, støtter meg, kommer med gode ord og meninger! Jeg setter kjempestor pris på alt!

Mai 2011 – Mye tanker, lengsel og pengeinnsamling

Som kanskje mange av dere har fått med dere, så er jeg nesten på vei tilbake til Malawi... Jeg savner det veldig mye, og har så utrolig lyst å reise tilbake dit og jobbe mer. Ikke med noe prosjekt denne gangen, men kun som den sykepleieren jeg er, helt frivillig. Men å reise som frivillig betyr jo også at jeg trenger endel penger. Så de siste ukene har gått med til å skrive kanskje femti mail til diverse organisasjoner og fond, for å spørre om det er noen som ønsker å støtte meg til å kunne reise tilbake å jobbe, helt i ti måneder til. Jeg har ikke lagt ut noe om det her på bloggen før, for det har vært så usikkert om det i det hele tatt blir noe av, men i det siste så har jeg virkelig begynt å bli positiv og optimistisk, jeg tror dette kommer til å ordne seg for meg. Så da blir det enda et år med permisjon fra hjerte/lunge – Haraldsplass, og ned i varmen med meg! Dette er mailen jeg har sendt ut til diverse folk og fe:

Hei!
Jeg er en 29 år gammel jente, født og oppvokst i Bergen. Jeg er utdannet sykepleier, vært det i syv år nå, og jeg jobber ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen. I ti måneder, fra juni 2010 til april 2011, var jeg del av et utvekslingsprosjekt i Fredskorpset, og jeg har vært ved Nkhoma Mission Hospital i Malawi, der jeg har vært med på å forbedre akuttpleie og opparbeidet et triagesystem. Har også vært med på å bygge et akuttmottak.
Utdrag fra prosjektplanen:
The aim of the project is to improve the emergency care and to establish two emergency units at Nkhoma Hospital; one for adults and one for children. In addition the project is aiming at improving the quality of the high risk care provided in the maternity, surgical and general wards, and in this way reduce mortality among critically ill patients, mothers giving birth and children being born. The project should also promote internationalisation of Haraldsplass Deaconal Hospital.

Vi har hatt stor suksess med arbeidet vårt, der vi startet fra skratch. Da vi kom dit var det ikke noe system på prioritering av hvem som skulle tilsees først, pasientene ble stilt i kø etter når de kom inn på sykehuset. Vi så flere ganger at barn døde i køen for å bli tilsett. Så vi startet med å innføre triage, som er en måte å prioritere pasientene på etter hvilken tilstand de er i. De sykeste skal selvfølgelig komme til først, selv om de akkurat er kommet til sykehuset. Vi så raskt resultater av vårt arbeid, etter at vi startet med triage var det ikke lenger pasienter som døde i køen.
Vi har også vært en stor del av planleggingen og organiseringen av et nytt emergencyrom for barn. Tidligere ble de sykeste barna sendt direkte til barneavdelingen, men nå fikk vi mulighet til å stabilisere og starte behandling så snart de kom inn til sykehuset. Rommet vi har fått bygd var et skittent og lite brukt lagerrom, nå er det lyst, reint og fliselagt, og vi har alt av utstyr der vi trenger for å stabilisere, medisinere og evt gjenopplive barn.
Fredskorpset Norge og Haraldsplass Diakonale Sykehus har sagt at dette er et av de mest suksessfulle prosjektene de har hatt noen gang. Vi er selvfølgelig veldig stolte over det vi har oppnådd, og det gledet oss å se at det fungerte også når vi ikke var på jobb.

Problemet Nkhoma Mission Hospital har er mangel på sykepleiere. De har 27 sykepleiere av 50 ønskelige. Jeg har lenge nå tenkt at jeg vil tilbake dit og jobbe, ikke med et prosjekt denne gangen, men rett og slett bare som den sykepleieren jeg er, og jeg ønsker i utgangspunktet å jobbe der i ti måneder, gjerne fra september 2011. Da vil jeg finne hus på egen hånd, så det er ikke noe sykehuset trenger tenke på. Det vil si at det er reint frivillig arbeid jeg skal gjøre, jeg kommer ikke til å få noe penger fra verken sykehuset eller regjeringen, og derfor trenger jeg litt hjelp. Jeg har allerede snakket med direktøren for Nkhoma Mission Hospital, Dr Reyniere Ter Haar og oversykepleier Edna Ngwanda om å komme tilbake til Nkhoma, og de er veldig glade og takknemlige for at jeg vil komme tilbake og jobbe og hjelpe dem med problemet.

For mer info se http://www.fk-world.com/en/Projects/Home/?clubId=805
eller ta kontakt med
Meg: Linn-Kristin Hatlebrekke, tlf 93663938
mail: linn_kristin123@hotmail.com
Evt min prosjektkoordinator Solveig Ullaland, tlf 55978541
mail: solveig.ullaland@haraldsplass.no.

Jeg skriver derfor til dere om dette er noe dere kunne tenke dere å hjelpe meg med.
Jeg har regnet på å ha et budsjett på ca 100,000 NOK.
Flybillett, ca 12,000 NOK
Husleie, ca 400 NOK/mnd, x 10 mnd = 4000 NOK
Strøm- og vannavgift, ca 200 NOK/mnd x 10 mnd = 2000 NOK
Mat, transport, telefontid og andre nødvendigheter, rundt regnet ca 5500 NOK/mnd x 10 mnd = 55,000 NOK
Forsikring ca 10,000 NOK pr 10 mnd
Malariaprofylakse ca 1200 NOK
Andre medisiner ca 300 NOK
Kontaktlinseforbruk, ca 3500 NOK
Studielån, ca 3000 NOK/kvartal x fire kvartal = 12,000 NOK

Håper på raskt og positivt svar

Med vennlig hilsen

Linn-Kristin Hatlebrekke

Håper jeg får noen positive tilbakemeldinger fra nok folk, jeg har allerede fått tildelt 20,000 fra et fond jeg søkte på som jeg fant i Legathåndboka!

Jeg savner veldig mye der nede. Folka, varmen, kulturen, levesettet, den avslappede holdningen alle har til alt (ikke alt er like positivt med det, men det meste veier opp!) Jeg vet jo så godt hvor sårt de trenger sykepleiere der, og det er så utrolig godt å tenke på at jeg kan komme dit og hjelpe dem med det! Jeg har hatt litt kontakt med Dr Ter Haar (direktøren) og han er veldig positiv til at jeg kanskje kommer tilbake! Og det er jo alle andre også! Så jeg håper dette er noe som kan gå i boks, tror jeg lukker meg inne i en hvis ikke!

Så det er bare å gi beskjed hvis dere vet om et fond eller en organisasjon som kan være aktuelt å søke på, eller om dere har en rik onkel som ikke vet hva han skal bruke pengene på.

I'll keep you updated!

9. - 15. april – Fest i Lilongwe, fest i Nkhoma og homecoming...

Victor, Florence, Loretta og meg

Olivia, Finess, Wilfred, Maria og meg

I ambulansen på vei hjem fra Lilongwe


I helgen ble det altså til at jeg danset litt på kvelden... Ikke så veldig sjokkerende kanskje? Jeg kom inn til byn og hang med gutta på woodmarket en stund, traff flere andre kompiser, spiste lunsj, og ble ganske kjapt overtalt til å bli i byn den kvelden, en siste natt ute på livet! Er ikke så vanskelig å overtale... Og som dere sikkert skjønner så er det mye lettere å bli venner med gutter her, de er liksom rett fram, ærlige, lette å prate med, mer opplyste og orienterte enn jentene. Så da blir det til at det blir flere kompiser enn venninner. Men ja, det ble en lang og morsom kveld, vi var alle innom flere forskjellige barer først, før vi fortsatte til nattklubbene. Og den siste vi var på forlot vi i halv sekstiden, dro rett til Mufasa Backpackers og «sov» et par timer, ikke så lett å sove når man overnatter på dorm (dvs et stort rom med mange senger, deler med andre fremmede, men det er billig og greit, så da blir det sånn!) Jeg dro til Nkhoma ut på formiddagen, skulle egentlig spise lunsj hos Rob og Rithu og ungene (britisk/indisk ektepar med tre unger som har vært i Nkhoma et par måneder nå, han er apotektekniker, hun er lege) klokken tolv, men siden jeg våknet klokken elleve, så var det rett og slett umulig å gjennomføre, og jeg ble veldig glad da jeg fikk melding av Rob halv tolv om vi heller kunne gjøre det klokken tre, for de var alle opptatte på formiddagen! Lucky me! Minibussen hjem var en utfordring, måtte skifte buss tre ganger for å fylle opp en, i stedet for å dra med to halvfulle, så det tok sin tid, men jeg kom frem tidsnok til middag! Som enda en gang ble utsatt til klokken fire. Middagen var strålende, ungene noe irriterende, men alt i alt var det vellykket!
Mandagen var vi med på morgenrapporten på sykehuset, bare for å si at nå reiser vi snart, og vi fikk varme ord fra både Sam og Dr Morton. Så hang vi litt på sykehuset, fikk gjort unna litt planlegging og vi fikk et par letters of recommendation. På kvelden kom James og Jessi og hang med oss, vi drakk litt vin og koste oss.
Tirsdag dro Maria og meg inn til Lilongwe, skulle gjøre ferdig handling til den o' store kakefesten vi skulle ha onsdag. Så vi dro tidlig inn til byn, fikk skyss av en clinician på sykehuset som vi traff tilfeldig, og vi splittet vel opp når vi kom inn til byn, Maria skulle handle litt til seg selv på diverse butikker, jeg ville treffe kompisene mine og si hadet. Uff, det var ikke kjekt. Er jo blitt glade i de! Vi spiste lunsj og bare hang sammen. Så var det tid for Maria og meg å handle inn alle ingrediensene, og jeg hadde snakket med en av sjåførene fra sykehuset som var i byn, og han skulle tilbake til Lilongwe i tretiden. Så vi kunne sitte på. Luksus! Trodde vi... Vi ble plukket opp kvart over tre, det var kun en annen person i bilen, og vi tenkte at dette kom til å gå fort. Men så skulle vi plukke opp to til, som hadde masse ting de hadde handlet inn til sykehuset, og så skulle vi fylle opp en 50 liters tank vi hadde i bilen med diesel, og det var jo forsåvidt greit, men etter det plukket vi opp fire personer til, og det var allerede trang da. Så var det bare ett ærend igjen, vi skulle innom en landsby og gjøre et eller annet, men det vi fant ut etterhvert, etter å ha kjørt tre kilometer feil på en humpete og støvete vei, var at vi skulle plukke opp enda to til, og de hadde i tillegg en svær TV med seg. Hjelpe meg, det var så trangt og ubehagelig, det ble mørkt, og vi var hjemme halv syv. Utslitt og lei!

Onsdag var siste dagen vår i Nkhoma. På morgenen var jeg på sykehuset og snakket med folk, fikk skrevet ut litt papirer, ordnet det aller siste vi trengte til vår avreise torsdagen. På ettermiddagen hadde vi invitert de fleste vi kjenner (og det er endel) og hadde fått Victor til å hjelpe oss med å bake. Jeg er jo ikke noe særlig til å bake (jeg kan det, men jeg liker det ikke), og var veldig fornøyd med hjelpen han gav oss. Vi hadde kjøpt inn tolv kasser med brus, og folk begynte å komme i tretiden. Og det var masse folk innom. Både hvite og svarte, og malawierne er så utrolig freidige/frekke! De forsyner seg med en haug med kaker på fatet, sånn at det absolutt ikke går an å få mer oppå, og så stapper de det ned i vesken sin, eller en pose, og så går de og forsyner seg på nytt! Herlighet! Vi hadde jo ikke nok kaker til alle til slutt! Og det var mye grining! Uff, skikkelig fælt å si hadet til alle! Vet jo ikke om jeg noensinne kommer til å se de igjen! Og det er mange gode venner jeg forlater der!
Da det ble mørkt dro folk hjem, Jessi, James, Mirte, Gomez og Bertha ble igjen. Gomez og Bertha hang med Maria på rommet og prøvde å ompakke koffertene hennes, Jessi, James og Mirte hang med meg i stuen og hørte på musikk og drakk vin. En siste kveld med gode venner! Jeg sov faktisk godt den natten, men våknet klokken fem. Pakket noenlunde ferdig, tiden gikk ufattelig treigt, hadde ingenting å gjøre på, var kvalm, orket ikke spise, var trist, alt var kjipt, og det var masse folk der. For alle ville følge med oss til flyplassen. Gomez, Bertha, Olivia m/ 2 unger, Elisabeth (Olivias mor), Victor, Leman, osv osv... Så da bilen endelig kom (faktisk on time) klokken ni, sa jeg hadet til Jessi og James som var kommet for å se oss avgårde, jeg var tom for tårer trodde jeg, men hadde meg et sammenbrudd i bilen. Men så var det slutt. På flyplassen ble folk igjen og ventet med oss, og en kompis fra Lilongwe kom og for å si hadet. Det var koselig!

Da vi endelig var innsjekket og klar for å reise, så føltes plutselig alt så mye bedre! Det var egentlig helt greit å reise hjem. Vi var klare! Nå var alt det kjipe med å si hadet over, og en ny etappe kunne begynne. Hjemreisen. Treffe alle igjen, som har vært så sårt savnet de siste ti månedene.

Så nå er jeg ferdig innflyttet hos mor og far, fått egen seng på Lasse sitt rom, eget klesskap og egen skuff på badet. Og den gode nyheten fra folka som leier leiligheten min, at de mest sannsynlig flytter i slutten av mai, ikke slutten av juni, som er kontrakten. Det er jo fantastisk! Det setter jeg utrolig stor pris på!
I morgen formiddag er det tid for Cafe Opera igjen, med alle jentene mine! Og sikkert noen av guttene også! Gleder meg veldig, har faktisk sommerfugler i magen!

8. april – snarlig hjemkomst!

Mor, Renathe og Lasse reiste fra meg forrige torsdag. Hadde det veldig kjekt med besøk! Og den dagen de reiste var det nøyaktig to uker til vi skulle avgårde mot hjemlandet (jaffall mitt hjemland, Maria sitt naboland...). Og den dagen de reiste, skulle det være en offisiell farvelfest på sykehuset for oss, og Jennifer og Jan som også har vært her i lengre perioder. Det var masse fine taler, fantastisk fin dansing og synging, og vi skulle selvfølgelig si noen ord. Men jeg kjente på meg allerede før festen begynte, at det kom jeg ikke til å klare. Jeg hadde allerede klump i halsen før vi kom inn i lokalet. Så jeg snakket med Sam og sa at jeg ikke kom til å klare å si noe, og det gikk heldigvis veldig greit. Maria snakket veldig bra for oss begge. Jeg klarte å holde tårene vekke hele festen, men da jeg kom hjem var det litt verre. Uff, det er ikke noe kjekt! Tanken på å reise herfra er forferdelig, selv om jeg gleder meg veldig til å komme hjem. Alle vennene jeg har fått her, huset, kulturen, varmen (!), ALT! (nesten alt...) Og den siste måneden har det vært spesielt tungt, men de siste dagene nå har faktisk vært lettere. Og det er litt deilig. Nå kjennes det veldig deilig å skulle komme hjem! Herregud som jeg gleder meg! (Må bare si at jeg drikker øl-slush for øyeblikket, hadde en øl i frysen og der lå den litt for lenge... Neida mamma, jeg drikker ikke hver dag! Det er fredag! Men dere trenger vel ikke fryser for å lage øl-slush i Bergen for tiden? Eller? Kom an igjen, få litt varme i byen før jeg kommer hjem da, ellers kommer jeg ikke til å orke gå utenfor døren!)

Ellers så er det fremdeles lite jobbing på meg for tiden, henger mye hjemme, reiser til Lilongwe og henger med folk, og har det egentlig ganske kjekt. Og vi har vel funnet ut at det går helt greit (les helt greit...) i emergency-rommet og med triage når vi ikke er der... De er ikke kjempeflinke, av og til suger de, men tror det går bra innimellom. Men nå er det ikke så veldig mye mer vi kan gjøre. Det vi ikke har klart på ni måneder, kan vi ikke klare på en... Og Solveig har gitt grei beskjed om at hvis de kommer ned hit neste år og ser at det ikke fungerer i det hele tatt, så kutter de hele kontrakten. Og det er jo en grei beskjed!? Skulle jaffall være ganske klar!

Forrige helg tilbragte jeg i Lilongwe. Jeg dro inn fredagen, traff noen venner og vi gikk ut på byn, ble seint og fælt og gøyt, «tidlig» i seng, og sein opp lørdagen. Den dagen gikk med til å ikke gjøre noe særlig. Skulle egentlig på Black Missionaries konsert på kvelden, men jeg lot kroppen bestemme og var i seng klokken halv ti! Opp tidlig neste morgen og traff en kompis jeg traff på Likoma Island i julen, og så rett på minibusstasjonen og hjem. Klokken tre skulle det være privat farvelfest for Jan og Trudy som har bodd her i fire år nå. De er fra Nederland, og Jan har jobbet med vedlikehold og oppussing av sykehuset. Var veldig kjekk fest, grilling og band og masse kaker! Og når jeg skriver fest i denne sammenhengen, så betyr det fest i et meget strengt kristent samfunn... Så ikke se for dere hæla i taket og tenna i tapeten, for det er det absolutt ikke!

Uken nå har ikke gått med til så mye, vært mye hjemme, og vi begynte å sette sammen presentasjonen vi skal ha x flere av når vi kommer hjem. Ja og så dro jeg til Lilongwe onsdagen, shoppet litt på woodmarket (noe jeg, men ikke Maria, har gjort lite av mens jeg har vært her). Hang med gutta der en stund, og så spiste jeg lunsj og dro hjem. På kvelden kom Jessi, James og to nye nederlandske jenter på middag. Nye er vel litt feil, for de var her i høst også, men bare to uker, og jeg tror ikke jeg snakket med de i det hele tatt, for de var del av en stoooor gruppe, men nå er de to kommet tilbake for å jobbe her i syv uker. Og de hadde med seg brev og bilder fra Hendrika, nederlandsk sykepleier som var her i sommer og som jeg fikk veldig god kontakt med, det var utrolig koselig å få brev av henne! Savner!
Maria holder på å få flettet håret sitt nå før hun skal reise hjem, og det tar forever! Flettene er så små og hun har så mye hår, og det er bare Gomez som gjør det. I dag er vel fjerde dagen de holder på, og de er ikke halvveis engang! Og det er så vondt i tillegg! Jeg hadde ikke orket! Men det blir nok kjempestilig tilslutt! Så det går mye filmer på tv'en for tiden, litt underholdning til arbeidet.

I dag dro Maria og meg til Mua Mission. Det er en plass der de har det beste museet for Malawi og kulturen og tradisjonene. En sjåfør fra sykepleierskolen tilbød seg å kjøre oss mot at vi betalte bensin, og selvfølgelig ville vi det. Det tok ca to og en halv time å kjøre dit og på veien traff vi på en stor folkemengde som stod og så på noe i veikanten. Og det var en død hyene! Den var blitt påkjørt kvelden før, og nå var politiet der for å fjerne den. Og den var så stor! Mye større enn jeg hadde forestilt meg, sikkert to meter lang, svære tenner og svære poter. Var litt kult å se på så nært hold, i dagslys, ikke på safari. Lurer på om de hyenene som går og tusler rundt huset vårt om natten er like store. Freaky!
Mua mission var veldig kult å få med seg, ikke så veldig stort, men masse forskjellige bilder og utstillinger om de forskjellige stammene og kulturene deres. Masse forskjellige masker som spesielt en stamme bruker, veldig overtroisk, de har over 10,000 forskjellige masker og hver maske har sin betydning. Feks så er det en maske som «åndene» viser seg i for å få folk til å pusse tennene og utøve god personlig hygiene, ellers kommer det lus og lopper! Og så var det en maske, så ut som et stort rødt ulvehode, med et stort rødt horn i pannen, som kun handikappede skal bruke, for å si til damene at selv om jeg har et handikap så har jeg et stort og fungerende kjønnsorgan og jeg i stand til å gi deg friske barn. Hornet i pannen symboliserte penisen! Hahaha! Jeg lo sikkert litt for høyt på det tidspunktet!
Vi var der ikke så veldig lenge, handlet litt i suvenirbutikken før vi dro, og tenkte vi skulle komme oss tidlig og greit tilbake til Nkhoma. Etter ca femten minutters kjøring fikk vi flatt dekk. Og det tok, hold your breath, to og en halv time å få fikset og ordnet med et nytt et! Sånn er det å bo i Malawi! Vi holdt på å dø av sult og tørste og varme, og Maria presterte på et tidspunkt å si «i dette området ser det ut som det kan komme en banan gående». Hahaha, jeg lo sånn! Det hun mente å si var jo at det området vi var i så ut som der vi var på safari, og det kunne komme en elefant gående! Jadda... Men vi kom oss endelig avgårde, skulle slippe av noen folk litt lenger oppe i veien, de ble satt av, og da vi skulle starte igjen var batteriet DØDT! Helt dødt! Så da var vi midt i en liten landsby, ikke langs hovedveien, og vi tilbragte en og en halv time der, før bilen var i live igjen. Maria og meg følte oss som aper i bur, hele landsbyen kom og stod utenfor bilen og så og pekte på oss, en herlig følelse... Men da vi endelig fikk start på bilen, og hadde kjørt ca fem minutter, så smalt det til i det samme dekket som tidligere. Men det var ikke flatt, det var et eller annet med bremseklossene tror jeg, og vi ble sittende enda en halvtime før det var fikset. Så, ja, fem timer med tre havari, vi kunne vært hjemme på to og en halv, men brukte syv og en halv time! TIA! Jeg har aldri vært med på å ha flatt dekk hjemme i Norge, her har det skjedd sikkert seks ganger! Men ja, vi er trygt hjemme, jeg sitter på PC'en, Maria blir flettet av Gomez og Wilfred ser på Mulan.

I morgen skal jeg først på markedet, og så skal Maria, Mirte, Amanda (to nederlandske sykepleierstudenter) og meg til Lilongwe og gjøre litt shopping. Og så skal jeg få presang fra Hippo, en kompis på woodmarket, det blit spennende å se hva han vil gi meg! Vi skulle egentlig på konsert med Black Missionaries på kvelden, men de skulle visst ikke ha konsert allikavel, så det blir sikkert en kjapp tur og så hjem igjen. Hvis ikke vi finner ut av vi vil danse litt på kvelden da!?

29. mars – Familie, safari og Lake Malawi

Fredag 18. mars kom mamma, Lasse og Renathe på besøk. Jeg var på flyplassen og hentet de. Det kunne jo ikke bli noe annet enn tårevått! Så deilig å se de igjen! Vi reiste innom Lilongwe for å handle litt, før vi reiste hjem til Nkhoma. Det var overveldende for de, masse inntrykk, ingen av de har vært i Afrika før! Den ettermiddagen og kvelden slappet vi bare av, de var slitne etter lang og nesten søvnløs flytur, og lørdagen dro vi til markedet og handlet litt, og der ventet enda flere inntrykk. Men det er det vel de som kan beskrive best. Jeg hadde det jaffall veldig kjekt med besøk!
Søndagen dro vi inn til Lilongwe med minibuss, og det var vel den beste minibussopplevelsen på lenge! Og det var jeg glad for. Som oftest må vi vente en time, om ikke mer, før bussen i det hele tatt går fra Nkhoma, og så skal den jo stoppe for alt og alle som vil av og på. Men det gikk ganske smertefritt og vi kom oss kjapt til byn. I det vi kom av bussen var det en lommetyv oppi vesken til mamma som stjal, heldigvis bare, røykene hennes. Så det var litt av et førsteinntrykk... Så var det selvfølgelig kaos med folk, jeg ble nesten påkjørt av en sykkel, men vi kom oss tilslutt til en taxi som skulle kjøre oss til et hotell der vi skulle overnatte, for tidlig mandag morgen skulle vi avgårde til Zambia og South Luangwa på safari. Dagen i Lilongwe gikk rolig for seg, vi var og spiste god middag på Mama Mia, og var tidlig tilbake på hotellet og hang litt i baren. Mandag morgen var det tidlig opp og avgårde i en stor Land Cruiser, sammen med Dave og Mark, to nederlandske gutter, og James, en australsk (meget kjekkas!) kille som også skulle på safari med oss. Det var en lang og slitsom tur, veiene er grei de første tre timene, men de neste fire og en halv var tøffe, på humpete gjørmete veier. Da vi endelig kom fram til South Luangwa, stod det klart store telt og en fin campingplass, og vi fikk deilig middag og bare slappet av i baren på kvelden. Så opp klokken fem neste morgen, for klokken seks skulle første gamedrive begynne. Vi så masse dyr. I hovedsak elefanter, sebraer, impalaer, giraffer, bavianer, flodhester, og vi fikk endel nærkontakt med elefantene. Litt skummelt, men grådig kult! Vi var ute i ca fire timer, så var det tilbake til campen og spise lunsj og slappe av noen timer, og de hadde et deilig basseng vi kunne kose oss i. Klokken fire var det ut igjen på kveldssafari. Og klokken seks gikk solen ned, vi så på fin solnedgang, og så var det kjøring i mørket. Da så vi hyener, og håpet selvfølgelig vi skulle få se noen store kattedyr, men vi var ikke heldige denne gangen.
Neste morgen var det samme opplegg, og det var masse kjekke dyr igjen, og igjen nærkontakt med de store grå! Da vi reiste ut igjen kl fire på ettermiddagen andre dagen, kom vi med en gang over noen elefanter som stod i veikanten, og den ene ble skikkelig aggressiv! Viftet med ørene og fløytet med snabelen, gjorde tegn til å angripe oss, men heldigvis ikke! Herlighet. Var ganske tackykard der ja! Videre inn i parken traff vi på en gjeng impalaer som stod på en åpen slette, men de var veldig på vakt, og laget alarmlyder, og fuglene rundt var veldig aktive. Så vi fant jo fort ut at her var det noe på gang, noe var på jakt, og vi stod en stund og ventet. Men guiden ble utålmodig og ville kjøre en runde rundt for å se etter jegeren, jeg satt ytterst bakerst i bilen, og plutselig hadde jeg en leopard to meter fra meg i gresset! Iiiiiik! Litt smånervøs der ja, men leoparden forsvant fort, og vi hadde ødelagt en utrolig mulighet til å se en leopard jakte på impalaene, til og med i dagslys! Og det er veldig sjelden, de er jo nattdyr. Og det var det eneste kattedyret vi fikk se, løvene holdt seg godt gjemt. De hadde visst vært fraværende noen dager, og selv om sjansene for å se løver i South Luangwa er 99%, var vi den maks uheldige ene prosenten. Litt kjedelig, men det var jo uansett en fantastisk opplevelse!

Veien tilbake var like slitsom som veien dit, vi kom fram til Lilongwe i firetiden, og hadde deilig middag (igjen) på Mama Mia. Så gikk vi litt rundt i byn, tok en øl på en bar, og gikk og satt oss i baren på Mufasa Lodge, der vi skulle overnatte. Og hele huset var fullt av enten drita fulle irriterende malawiere, eller drita fulle, drita teite amerikanske fredskorpsere... Men vi gikk tidlig i seng, og neste dag (fredag) skulle vi til Lake Malawi, Senga Bay og Cool Runnings. Før vi dro (vi skulle bli hentet av Frank i Lilongwe) var vi og shoppet på woodmarket og på Mr Price. Alle fikk seg nye klær og det var veldig gøy. Det er en litt sånn H&M butikk, både stil og prismessig. Og sikkert kvalitetsmessig også...
Vi kom fram til Cool Runnings i firetiden, rett ut og bade, spise deilig middag, verdens beste chambo (til og med Lasse likte den!), og tidlig i seng.
Lørdag, strand, sol, Lasse og meg dro til Lizard Island og snorklet og så etter store øgler, vi så litt av de, men de er jo så kjapp og redde, så det var vel helst haler vi så. Men de er store da, ca en meter lang.
På kvelden dro Renathe og meg på Black Missionaries konsert till lenger nord ved lake'en, det var utrolig kjekt! Danset masse, traff masse gøye mennesker, og var hjemme klokken fem om morgenen. Mor veldig bekymret, det var dumt av oss. Vi skulle jo gitt beskjed om at vi ble så seine, eventuelt tidlig...

Frank kom og hentet oss søndagen i totiden, innom Lilongwe og handlet litt og så til Nkhoma. Jeg klarte å holde meg våken til åtte tror jeg. Sov som en stein til klokken syv neste morgen.

Mandag morgen slappet vi av en stund, og i titiden gikk vi på sykehuset og hadde en omvisning. Tusen mennesker å hilse på, litt slitsomt tror jeg, men de ble jaffall godt kjente med sykehuset og folka der. Vi dro ned til markedet og hentet noe tøy som de hadde levert inn til skredderen, de fikk seg bukser og vesker. På kvelden kom James og Jessie og spiste middag hos oss. Koselig.

I dag er det lite på programmet. Vi skulle egentlig ut å se på et orphan-prosjekt, men det er blitt forskjøvet til i morgen, så dagen er uten så mye planer. Men kjekt er det jaffall! Med besøk! Jeg storkoser meg!