10-21 september, Zambia, Vic Falls, HIV/aids-kurs, fest og moro!

Vic Falls, ikke saa mye vann i fossen...

Iris tester HIV-blod

Her var jeg...

Christian kom som sagt 10/9, hadde med seg strikketoey og goeye ting hjemmefra. Og norske aviser! Det var saa kjekt aa lese BT og Dagbladet. Anbefaler alle (Bodhild) til aa ta med seg et par eksemplarer av VG, BT og Dagbladet naar hun kommer, gjerne og helst loerdagsversjonen! Med diverse Magasiner seff!

Satt meg paa bussen en tidlig morgen 11. september, litt engstelig for at en muslimsk fly skulle styrte i oss, men det gikk veldig fint! Jeg kom meg til Lilongwe, derfra med enda en minibuss til Mchinji, paa grensen (til nervoest sammenbrudd? Nei) til Zambia. Derfra taxi til grensen, gikk gjennom immigration, fikk savidt slippe gjennom, de var redde for terrorangrep (neida, slutt naa, dette er bare tull). Men jeg fikk faktisk bare savidt slippe gjennom, for jeg hadde ikke US$, hun bak skranken var skikkelig vrang, men etter litt godsnakking og smiling saa gikk det helt fint aa betale med ikke bare Zambisk Kwatcha, men til og med Malawisk Kwatcha! Saa det gjelder aa vaere snill og hyggelig, og ikke se terrormistenkelig ut...

Men da jeg var kommet over grensen og proevd aa blitt lurt ikke mer enn tre ganger paa aa veksle mine malawiske penger til zambiske til en urimelig pris, saa satt jeg i enda en taxi, til Chipata, der jeg ble overfalt da jeg kom ut av taxien av folk som skulle baere bagen min og ha meg med paa den bussen som de jobbet paa, for det var nemlig forskjellige alternativer for aa komme seg til Lusaka. Men jeg ville ikke hoere paa noen, proevde mitt beste aa se terroraktig ut, men det hjalp lite. De har kanskje ikke saa mye erfaring med terror i Chipata...
Men jeg satt meg etterhvert inn paa en buss, som det faktisk var litt folk paa, og jeg fikk vite at bussen skulle gaa om en time. Flotte greier tenkte jeg! HAH! Skikkelig drita greier... Etter en time fikk jeg beskjed om at denne bussen skulle ikke til Lusaka allikavel, den skulle til Lilongwe (!?), og jeg ville jo virkelig ikke bare tilbake naa... Saa jeg ble geleidet inn paa en ny buss, skikkelig full av folk og ting og trang og varm og slitsom. Og satt ved siden av en mor med en datter paa fanget, som bare satt og sparket meg i laaret... Men jeg hadde musikk og strikketoey, saa alt var bare fryd og gammen. Men bussturen tok litt lenger tid enn jeg hadde planlagt, saa vi kom ikke fram til Lusaka foer i aatte-nitiden, det var moerkt, siste buss til Livingstone hadde gaat, og jeg hadde ikke stroem paa mobilen (mammasensur videre...) Fikk hjelp av en veldig hyggelig jente som jobbet som vakt paa busstasjonen, hun tok meg med til et guesthouse som laa like ved, men der var det jammen fullt. Saa da fikk jeg bare sove paa togstasjonen (jeg har tenkt meg om hundre ganger foer jeg naa bestemte meg for aa skrive det i bloggen min, av hensyn til en viss person). Men jeg foelte meg faktisk trygg hele tiden. Det var masse forskjellige folk som sov der, det var vakter som gikk rundt hele tiden og sjekket at alle hadde det bra, og en vaskedame som jobbet der laante bort baade teppe og underlag til meg. Jeg som til og med en stund! Med bagen under hodet og pass og penger i buksen! Hehe, jaja mamma, naa vet du det. Ikke grin! Du kan faa kjefte paa meg paa telefonen, men ikke her. Jeg vil ha en aerlig og aapen blogg! :-)

Saa jeg vaaknet selfoelgelig klokken null om morgenen, fikkl ladet mobilen min, og kjoept billett paa foerste luksusbuss til Livingstone. Ca syv timer. Greit nok det, bortsett fra at han som satt ved siden av meg stjal tyggispakken min. Han skulle jo bare faa EN da!
Jeg kom fram til Livingstone, en veldig koselig og fin by, spesielt i forhold til Lilongwe, ca 150,000 innbyggere. Iris og TK kom og moette meg paa busstasjonen. Det var veldig koselig aa se de igjen! De har et veldig fint og stort hus, og jeg fikk eget rom. Vi dro rett til golfklubben da jeg hadde faatt satt fra meg bagen, der har de et deilig basseng og solsenger. Saa litt soling maatte til. Og der var ogsaa Merete Loeken, Idretts-FK'er fra Eid (!), visst hvem Evy var. Koselig jente Merete. Evy og altsaa!

Jadda...
Mandagen kom og vi skulle paa HIV/aids-counselling kurs. Det var veldig interessant, spesielt foerste dagen, laerte masse nytt om HIV/aids og behandling osv. Kan liksom ikke for mye av det... Men naa er jeg evig opplyst. Og vi har hatt en varierende laeringskurve gjennom uken.
Det som har vaert veldig interessant har vaert den delen der vi har kommet opp i diskusjoner og sexualitet, kjoennsroller, homofili og andre sterke forskjeller i vaare to kulturer. Innimellom har det til og med blitt hoeylydt, fra den norske delen av salen... ( vi har forresten vaert seks nordmenn og syv el aatte zambiere)

Onsdag tok jeg meg fri, ville nemlig ut og se paa Victoria Falls. Det var utrolig kjekt og fint, selv om det var veldig lite vann i fossen. Jeg maa nok tilbake hit etter regnsesongen! Og det var veldig kjekt, og litt skummelt, med alle bavianene som gikk rundt der. De gikk liksom bare rundt i omraadet der, satt midt paa stien naar jeg skulle gaa forbi, men de brydde seg fint lite med mindre man hadde mat med seg. Og det hadde jeg ikke, for har nemlig hoert historier... Saa de lot meg vaere i fred, men det var jo litt saert fordetom!

Saa har jeg naa vaert skikkelig sosial og vaert med masse nordmenn denne uken, mange av de i Livingstone.
Etter kurset var ferdig om fredagen skulle vi ha fest hjemme hos Iris og TK. Alle nordmenn var invitert, det ble vel ca ti tilsammen, og saa stakk det et par zambiere og en lokal mzungu innom. Jeg dasnet sving! Weeeee! Med TK. Han er veldig flink! Men jeg ble fort troett og gikk i seng i ettiden tenker jeg.
Loerdag gikk jeg paa shopping for aa finne meg noe klaer til aa ha paa til kvelden, maate ha noe hippiaktig. Og jeg var innom Mr. Price, og shoppet! Herregud saa goey det var! Kjopte meg bukse, to topper, oeredobber og hippiesolbriller! Det goeyeste med det hele var rett og slett bare den foelelsen av aa shoppe igjen! Ikke det at jeg er saa saerlig shoppete av meg (dere New Yorkere har ikke lov aa kommentere paa denne...), men i LLW er det liksom ikke noe saerlig mulighet, som jeg har funnet ut av jaffall. Saa det var veldig goey for meg!
Paa kvelden skulle vi ut til Bovu Island paa Jungle Junction, en herlig liten idyll av en perle, i Zambezi River. Der var det hippiefestival, eller Earthdance som det ogsaa heter, google saa finner dere!
Det var mest hvite folk der, fra alle verdenshjoerner, baade turister og folk som har bosatt seg i diverse afrikanske land. Kanskje det var femti tilsammen? Litt usikker paa det. Men det var jo mye drugs ute og gikk, men ingen press fra noe hold, bare masse sloeve oeyne fornoeyde smil! (Regner med de fleste av dere vet at jeg ikke driver med saant...?) Alle var i straalende humoer. Jeg var ogsaa i straalende humoer, for jeg drakk Whiskey for foerste gang i mitt liv, og likte det! Saa full ble man jo! Og danset barfot i sanden til langt paa natt. Utpaa natten var det trommespilling, lystenning og bare lykke og glede!
Var passe sleten soendagen, fikk laane t-skjorten til Desmond (den lokale mzunguen), han mente at jeg fortjente hans t-skjorte best, den var med paaskriften "Hungover - Do not disturb" (se Facebookbilde...) Og da maatte jo han laane min nye fine hippietopp som jeg hadde kjoept for anledningen!

Vel hjemme i Livingstone igjen (noe som jeg virkelig kunne tenkt meg aa kalle hjem, for det er virkelig koselig og fint, kunne godt bodd der!) var det skikkelig dagenderpaa, pizza, chips, brus og Six Feet Under paa projector paa veggen! Tidlig i seng. Sovnet uten myggnetting og med aapent vindu, vaaknet med minst fem gode, nye store stikk... Og det var ikke min feil! Sant Iris!?
Tidlig opp mandag morgen, for jeg laa meg jo ogsaa forholdsvis tidlig soendag. Skulle paa shopping igjen! Hahahahaha! GooooeeeyT!
Foerst var jeg innom et marked der de selger masse Chitengje (stoff til aa enten bare surre rundt seg, evt faa noen til aa sy noe fint til deg). De har saa utrolig mange kule moenster her, mye finere enn i Malawi! Og de moensterne hadde passet perfekt paa hippiefestivalen i helgen! Har kjoept sikkert fem eller seks forskjellige, skal faa laget kjole, skjoert o.l. Tror kanskje det er bilde av Iris sin paa FB, sjekk ut det kule moensteret!
Saa gikk jeg tilbake paa Mr. Price, og tror du ikke de hadde faatt inn masse nye varer den morgenen! Saa det ble kjole, topper, truser, sko osv... Bagen min var langt fra full da jeg kom til Zambia, men den er ganske stappa naa...

Naa er vi i Lusaka, Iris og TK skal proeve aa faa ordnet arbeidstillatelsesgreier (foeler med de!), jeg er paa nett og oppdaterer blogg (til den store gullmedaljen), sjekker mail og nettbank, faatt en saa utrolig fin og skjoenn mail av Tineke (maatte bare si det).
Ellers er jeg ikke paa nett med mobil denne perioden foer jeg er hjemme igjen til helgen, det zambiske nettet er visst enda daarligere enn det malawiske...?
Jaja, soendag regner jeg med aa vaere hjemme igjen, i morgen reiser vi til Lake Kariba, blir sikkert bare paa Zambiasiden, ikke Zimbabwe, vi faar se hva tiden bringer. Er jaffall klar for litt strandliv!

Har lagt ut endel bilder paa Facebook, for de som ikke har FB, bli venner med noen som har det og sjekk ut!

Haaper alle gidd aa lese dette lange innlegget, men har saa mye paa hjertet vettu!

Uke 36 august – Bursdag, klinikk, MGT og ferie!

Mandag var jobb i OPD som vanlig...
Tirsdag var vi med Family planning-gjengen ut på mobil klinikk. Vi begynte ikke før halv ni (!) , så kjørte vi et lite stykke ut til en landsby, der var det masse kvinner med barn som stod og ventet på oss. Det var flere forskjellige poster der barna først skulle undersøkes og veies, Maria satt der og skrev ut malariamedisin til de som trengte det, og jeg satt ved neste post og vaksinerte alle ungene. Det var forskjellige vaksiner, intramuskulær mesling- og DTP (difteri,tetanus og ...?)vaksine, subcutan BCG og oral poliovaksine. Mange stikk den dagen. De andre postene var ernæringspost for underernærte barn, HIV-testing og undersøkelse av gravide. Det var veldig kjekt å være med på! Vi var ferdig i ellevetiden, veldig deilig og kort dag! Brukte resten av dagen til å ligge i hagen, og i totiden gikk vi til markedet med stoff og fikk bestilt diverse klær som blir skreddersydd til oss. Jeg bestilte to kosebukser (shocking!), to vesker og et skjørt. Blir spennende å se hvordan det ser ut tilslutt, men har sett flere fine ting som andre har fått laget. Veskene er jaffall helt supre!
På kvelden skulle det være bursdagsmiddag for Marlieke (nederlandsk legestudent), hun fylte 25 og hadde stekt ikke mindre enn 50 pannekaker! Diverse utvalg, vanlige pannekaker, en type med epler og rosiner og en type meg ost og løk! Veldig bra middag! Det var en malawier som kom i bursdagen, hun hadde skikkelig staset seg opp med finkjole og høye hæler, mens vi andre ikke hadde pyntet oss i det hele tatt... Vi drakk litt øl og vin, Maria gikk hjem tidlig, mens jeg ble igjen. Og drakk litt mer øl... Skulle egentlig gå hjem, men det er noen skikkelig skumle hunder langs veien fra guesthouse til vårt hus, så jeg ventet til den malawiske sykepleieren skulle bli hentet. Og takk og lov for det! Da vi kjørte fra guesthouse var det ikke mindre enn seks eller syv hunder der, og de jagde etter bilen! Herregud, noen skulle skutt disse hundene! De er skikkelig mannevonde, jaffall etter mørkets frembrudd! Dr Morton og Dorothy (80-åringen) har faktisk blitt bitt tidligere! Onsdag var det tilbake på jobb, ikke noe spesielt som skjedde.
Om kvelden hadde vi invitert alle ansatte i OPD på pizza, den innebærer fire sykepleiere, fire patient attendants, tre medical assistants og to fra reception. Det var fem som dukket opp, minst en halvtime for seint. Og vi serverte pizza, og så snart de hadde fått slukt pizzaen, ikke alle var ferdig engang, så spurte de etter desserten. Og satt seg til å spise den før alle var ferdig med pizzaen. Og så gikk de... Utenom Gomez og Jamila (medical assistants), de ble litt lengre og drakk litt vin med oss. Det blir nok lenge til vi gjør det igjen...

Torsdag jobb igjen, har vært skikkelig rolig denne uken. Veldig lite å gjøre i OPD, litt mer i Private Ward. Men har for det meste vært i Private. I går kveld ble en britisk ung jente innlagt der. Hun og kjæresten er på ferie, reiser fra Marocco til Sør-Afrika og tilbake. Hun hadde klart å bli gravid på turen, hadde tatt noen piller for en måneds tid siden for å abortere, men det hadde ikke helt fungert. Greit, hun var ikke gravid lenger, men hun fortsatte å blø en måned etter å ha tatt pillene. Så hun ble innlagt på Nkhoma Hospital med diagnosen criminal abortion! Ja, for det er det det er her. A crime! Men hun var bare inne for å få en utskrapning, og så reiste hun igjen i dag.

Jeg har vært i skikkelig godt og tullete humør i dag (torsdag), spesielt etter at jeg fant ut at det er public holiday i morgen (siste dag av ramadan. Det er få muslimer her, men det er allikevel en holiday). Så jeg har fri, Maria hadde fri i utgangspunktet, for fredag kommer Christian, typen hennes! Det er gøy for henne det! Jeg har også ferie nå, reiser til Livingstone, Zambia på lørdag, ca et døgn med buss... Skal på besøk til Iris og Tor Ketil som jeg traff på preparation-course med Fredskorpset. TK er fysio- og Iris er ergoterapeut. De skal bo og jobbe i Zambia i 15 måneder. Og heldige meg tar ikke ut ferie den uken, for Iris og TK arrangerer et HIV/aids councelling kurs fra mandag til fredag og jeg skal delta! Så det blir en studietur! Fantastisk! Og neste helg skal det være en hippiefestival der for hvite folk, det blir sikkert kjempegøy! Festival!!! Jaaaa!!! Det vil si at dette ikke blir mitt første år på elleve år uten festival! Konge! Jeg reiser hjem igjen mandag 20 september, og da skal kanskje Iris, TK og en annen nordmann som besøker de da være med meg til Malawi, et par dager på sykehuset her og så reiser vi til Lake Malawi og slapper av! Hurra! Gleder meg masse! Skal blir godt å komme seg litt vekk! To hele uker!
Christian har forresten med seg en liten sending fra mamma! Nytt strikketøy, balsamen min, ansiktskrem og diverse småting! Skal bli kjekt å få strikketøy igjen!

I går kveld (torsdag) var vi på middag hos Justice, farvelmiddag, for han skal nemlig til Bergen i dag! Besøke Nyathipa! Så gøy for han! Han gleder seg masse. Vi fikk deilig klassisk malawisk middag, sima, ris, grønnsaker, kylling og fisk. Masse god saus. Veldig bra middag! Og så drakk vi litt MGT (Malawian Gin & Tonic), de har veldig god gin her! Så gikk vi hjem og jeg snakket med mamma (og litt pappa) i en time! Koselig! Så drakk jeg mer MGT og har vondt i hodet i dag... Jaja, det gjør ikke noe, for jeg har ferie! Hahaha!

Så for første gang en slange her i dag! Den var veldig liten, mindre enn lillefingeren min, men sikkert over en halvmeter lang! Hvit- og svartstripet på langs. Veldig fin. Og helt harmløs. Men var litt engstelig selv om.

Hva er det forresten med dette Pakistanoppstyret i England? Hva har disse cricketspillerne gjort? Det har vært hovednyheten på BBC i over en uke nå, men jeg er altfor uinteressert i cricket til å få med meg hva det handler om. Men dette tullet med å brenne koranen i USA er jo helt sykt! Hva har det med terroristene å gjøre da? Det er så mange syke mennesker i verden! Spesielt i USA... Gale gale «kristne» pastorer.

Sunday, lazy sunday

Skikkelig deilig-ikke-gjøre-noenting-dag! Bare lagt i hagen og solt oss, varmt og deilig (litt for varmt til tider), eneste nedturen i dag var at vi ikke har vann i springen... Så det ble dårlig med nedkjølende dusj... Men vi har vann til å drikke, heldigvis! For vi drikker ikke vannet i springen, kunne kanskje gjort det, men har ikke tenkt å ta sjansen. Olivia henter vann til oss som vi har i en stor bøtte, det er filtrert og trygt å drikke.

I kveld skal vi spise middag i guesthouse.

Tata!

3-4 september - Ambassade, Immigration og bryllup

Fredag tok vi oss fri fra jobb, kanskje vi endelig kunne få orden på arbeidstillatelsen. Så vi reiste med Sam til LLW i ellevetiden, innom Partners In Hope (privatsykehus i LLW) for å levere fra oss en blodprøve som vi ikke har mulighet til å analysere i Nkhoma. Derfra bar det til minibanken (det er ikke akkurat gratis å søke om arbeidstillatelse) og så var det til Immigration. Og det gikk merkelig smertefritt denne gange. Alt var i skjønneste orden og vi fikk stemplet papirene våre før vi måtte til et annet kontor for å betale, få en kvittering og nytt stempel, for så å gå i enda en luke for å bevise at vi har betalt og få enda et stempel, og så måtte vi tilbake til Immigration for å vise fram og levere inn de x antall stemplede papirene våre. Så nå har vi kvittering på at vi har søkt om arbeidstillatelse, og det funker bra som visum det! Så da trenger jeg ikke (forhåpentligvis) å bekymre meg når jeg skal til Zambia neste uke. (Fra og med neste lørdag vil jeg sikkert ikke være tilgjengelig på mitt nr, men skal se om jeg får skaffet meg et Zambianummer (hmmm, høres suspekt ut...)
Etter Immigration dro vi med Sam til det han så fint kalte McDonalds, men egentlig heter det McDouds... Logoen var nesten den samme, men maten var langt i fra den samme. Det var veldig god mat, det var ikke det, men vi hadde faktisk sett veldig fram til McDonaldsmat! Jada, det funker på fylla, i bakfylla og sikkert også etter tre måneder i Malawi. Men det får vi aldr vite...

Vi fikk mail denne uken fra den norske ambassaden, de inviterte alle skandinavere til sosial samling på Harrys bar i LLW. Vi gledet oss masse! Så vi møtte opp etter lenge å ha leitet etter denne Harry sin bar, det var ikke bare bare, det var nemlig ganske langt utfor allfarvei. Men vi var de første som ankom (de kule kommer jo alltid først...) og kjøpte oss drinker i baren. Etter en stund kom det flere og flere folk, mest barnefamilier, både norske, svenske og danske. Det var jo hyggelig å treffe folka, men det ble endel påtvungede høflighetsfraser. Vi traff en pensjonert danske, Lars, som bodde i Malawi i mange år på åttitallet, fant seg en kone, fikk barn, tok med seg sin kone til Danmark i 22 år før de nå igjen flyttet tilbake når han var pensjonert. Han var veldig kjekk å prate med og vi ble invitert til å ta kontakt når som helst når vi var i LLW, spise lunsj hos dem og overnatte hvis vi trengte det. Etter to Mojito og en Malawian GT ville vi hjem. Justice kom og hentet oss (han er en engel), vi var trøtte og orket ikke bli med på festen vi var invitert på. Maria gikk tidlig i seng mens jeg satt oppe og drakk øl og spilte Sims. I seng i tolvtiden...

Lørdag var vi invitert i bryllup til Maxwell (sykepleier på peads) og Joyce (patient attendant på surgical). Seremonien skulle begynne kl seks i kirken, noe jeg ikke hadde tenkt å være med på, men siden vi er i Malawi og ikke Norge, så var seremonien ikke begynt da vi møtte opp kvart på åtte... Og det var virkelig noe å få med seg! Først danser brudepiker og brudegutter (type forlovere, tre av hvert kjønn) ned kirkegulvet før bruden med far kommer til sist, og brudgommen møter bruden halvveis på gulvet. Og det var veldig fint, tårene kom, og så var det en lang preken på Chichewa før alle gikk ut før brudeparet som kom til slutt. Så var det mat hos Florence, masse ris og kjøtt (kylling, geit og biff), grønne greier (en blanding av kokt kål og tomat (Maria sin favoritt!)) og selvfølgelig Sima (maisstappe). Det var masse og god mat, jeg lurte på hvem som betalte alt, fikk svar at det var brudeparet, familie og venner, spurte om ikke vi kunne bidra med noe, ble ledd av, selvfølgelig skulle vi ikke det! Men det er virkelig sånn at alle som vil kan komme og spise, alle på sykehuset var invitert og selvfølgelig alt av venner og familie ellers. Det er veldig annerledes hjemme. Og vi satt på gulvet hjemme hos Florence og spiste.
Etter lunsj var det pause et par timer, Maria og meg gikk på markedet for å kjøpe gave til brudeparet, og så var det seremoni i et lokale som var pyntet som en bløtkake. Oppe på scenen satt brudeparet og bridalparty (forlover mm), og alle sitter som på teater og ser på. Og så var det bare å finne fram lommeboken. Penger skal kastes. Først familie, så venner, kollegaer, og diverse diverse andre grunner for å rope folk opp for å gi penger. Alle som jobber på sykehuset, alle som jobber på peads, alle som jobber på surgical, alle som kjenner familien, alle som har 200MKW sedler, osv osv. Vi gikk før det hele var over, for det var uutholdelig varmt og vi var ganske lei... Jadda... Blir nok en rolig kveld tenker jeg, kjennes ut som det.

Tirsdag 31 august (siste dagen i deres sommermåned, siste dagen i vår vintermåned!)

Hahahahah!
Vi skal få sommer nå! Men det blir nok litt for mye etterhvert... Skal ikke le for høyt...
Gav blod i dag, syv uker siden sist, så det var jammen på tide! Og de hadde virkelig behov også, i blodbanken her, Ngari (labdame fra Australia) måtte sende folk til LLW for å hente blod, for det var helt tomt her.
Og jeg reagerer ikke i det hele tatt når jeg gir blod her. Hjemme blir jeg så trøtt og tungpustet, her merker jeg ingenting. Kom hjem fra jobb og tok meg noen glass rødvin, måtte jo fylle å litt! :-)
Var forresten på peads igjen i dag, Keith kom og spurte om jeg kunne jobbe hos han, for det var bare han og en annen sykepleier. Og siden vi var fem sykepleiere i OPD og det var passelig rolig, så gikk jo det veldig fint. Men da Keith gikk til lunsj og jeg og den andre sykepleieren var igjen, så forsvant hun bare. Gikk uten å si noe. Og jeg leitet. Og ringte henne. For jeg skulle gå og gi blod, så det måtte være noen andre der mens jeg var borte, men jeg fant henne ikke! Da hun endelig kom tilbake kunne ikke hun si hvor hun hadde vært, eller hvorfor hun hadde gått uten å gi beskjed...
Så gikk jeg og gav blod, og da jeg kom tilbake var det medisintid, og da er det alltid greit å være flere, men så snart vi var ferdig med det så forsvant hun igjen. Herregud da! Og jeg har ikke akkurat så lett for å kommunisere med pasienter eller pårørende her, så da det heller ikke var noen patient attendants, så slet jeg litt... Det gikk bra altså, ingen døde eller noenting, men det er jo bare veldig frustrerende og utrolig irriterende og provoserende (kan jeg komme på flere -ende ord som passer her?) at hun bare forsvinner! Så da Keith kom tilbake gav jeg grei beskjed om at jeg ville ikke jobbe mer hos han hvis hun var på vakt. Og da sa han at jeg var ikke den første som hadde sagt det, så han måtte gjøre noe med det nå, prate med henne.

Har jeg forresten sagt hvor god jeg er på baby/barnevenefloner!? ;-) Kan ikke få sagt det nok!

Og har jeg sagt hvor kjekt det hadde vært hvis noen vil ringe til meg?