Mor, Renathe og Lasse reiste fra meg forrige torsdag. Hadde det veldig kjekt med besøk! Og den dagen de reiste var det nøyaktig to uker til vi skulle avgårde mot hjemlandet (jaffall mitt hjemland, Maria sitt naboland...). Og den dagen de reiste, skulle det være en offisiell farvelfest på sykehuset for oss, og Jennifer og Jan som også har vært her i lengre perioder. Det var masse fine taler, fantastisk fin dansing og synging, og vi skulle selvfølgelig si noen ord. Men jeg kjente på meg allerede før festen begynte, at det kom jeg ikke til å klare. Jeg hadde allerede klump i halsen før vi kom inn i lokalet. Så jeg snakket med Sam og sa at jeg ikke kom til å klare å si noe, og det gikk heldigvis veldig greit. Maria snakket veldig bra for oss begge. Jeg klarte å holde tårene vekke hele festen, men da jeg kom hjem var det litt verre. Uff, det er ikke noe kjekt! Tanken på å reise herfra er forferdelig, selv om jeg gleder meg veldig til å komme hjem. Alle vennene jeg har fått her, huset, kulturen, varmen (!), ALT! (nesten alt...) Og den siste måneden har det vært spesielt tungt, men de siste dagene nå har faktisk vært lettere. Og det er litt deilig. Nå kjennes det veldig deilig å skulle komme hjem! Herregud som jeg gleder meg! (Må bare si at jeg drikker øl-slush for øyeblikket, hadde en øl i frysen og der lå den litt for lenge... Neida mamma, jeg drikker ikke hver dag! Det er fredag! Men dere trenger vel ikke fryser for å lage øl-slush i Bergen for tiden? Eller? Kom an igjen, få litt varme i byen før jeg kommer hjem da, ellers kommer jeg ikke til å orke gå utenfor døren!)
Ellers så er det fremdeles lite jobbing på meg for tiden, henger mye hjemme, reiser til Lilongwe og henger med folk, og har det egentlig ganske kjekt. Og vi har vel funnet ut at det går helt greit (les helt greit...) i emergency-rommet og med triage når vi ikke er der... De er ikke kjempeflinke, av og til suger de, men tror det går bra innimellom. Men nå er det ikke så veldig mye mer vi kan gjøre. Det vi ikke har klart på ni måneder, kan vi ikke klare på en... Og Solveig har gitt grei beskjed om at hvis de kommer ned hit neste år og ser at det ikke fungerer i det hele tatt, så kutter de hele kontrakten. Og det er jo en grei beskjed!? Skulle jaffall være ganske klar!
Forrige helg tilbragte jeg i Lilongwe. Jeg dro inn fredagen, traff noen venner og vi gikk ut på byn, ble seint og fælt og gøyt, «tidlig» i seng, og sein opp lørdagen. Den dagen gikk med til å ikke gjøre noe særlig. Skulle egentlig på Black Missionaries konsert på kvelden, men jeg lot kroppen bestemme og var i seng klokken halv ti! Opp tidlig neste morgen og traff en kompis jeg traff på Likoma Island i julen, og så rett på minibusstasjonen og hjem. Klokken tre skulle det være privat farvelfest for Jan og Trudy som har bodd her i fire år nå. De er fra Nederland, og Jan har jobbet med vedlikehold og oppussing av sykehuset. Var veldig kjekk fest, grilling og band og masse kaker! Og når jeg skriver fest i denne sammenhengen, så betyr det fest i et meget strengt kristent samfunn... Så ikke se for dere hæla i taket og tenna i tapeten, for det er det absolutt ikke!
Uken nå har ikke gått med til så mye, vært mye hjemme, og vi begynte å sette sammen presentasjonen vi skal ha x flere av når vi kommer hjem. Ja og så dro jeg til Lilongwe onsdagen, shoppet litt på woodmarket (noe jeg, men ikke Maria, har gjort lite av mens jeg har vært her). Hang med gutta der en stund, og så spiste jeg lunsj og dro hjem. På kvelden kom Jessi, James og to nye nederlandske jenter på middag. Nye er vel litt feil, for de var her i høst også, men bare to uker, og jeg tror ikke jeg snakket med de i det hele tatt, for de var del av en stoooor gruppe, men nå er de to kommet tilbake for å jobbe her i syv uker. Og de hadde med seg brev og bilder fra Hendrika, nederlandsk sykepleier som var her i sommer og som jeg fikk veldig god kontakt med, det var utrolig koselig å få brev av henne! Savner!
Maria holder på å få flettet håret sitt nå før hun skal reise hjem, og det tar forever! Flettene er så små og hun har så mye hår, og det er bare Gomez som gjør det. I dag er vel fjerde dagen de holder på, og de er ikke halvveis engang! Og det er så vondt i tillegg! Jeg hadde ikke orket! Men det blir nok kjempestilig tilslutt! Så det går mye filmer på tv'en for tiden, litt underholdning til arbeidet.
I dag dro Maria og meg til Mua Mission. Det er en plass der de har det beste museet for Malawi og kulturen og tradisjonene. En sjåfør fra sykepleierskolen tilbød seg å kjøre oss mot at vi betalte bensin, og selvfølgelig ville vi det. Det tok ca to og en halv time å kjøre dit og på veien traff vi på en stor folkemengde som stod og så på noe i veikanten. Og det var en død hyene! Den var blitt påkjørt kvelden før, og nå var politiet der for å fjerne den. Og den var så stor! Mye større enn jeg hadde forestilt meg, sikkert to meter lang, svære tenner og svære poter. Var litt kult å se på så nært hold, i dagslys, ikke på safari. Lurer på om de hyenene som går og tusler rundt huset vårt om natten er like store. Freaky!
Mua mission var veldig kult å få med seg, ikke så veldig stort, men masse forskjellige bilder og utstillinger om de forskjellige stammene og kulturene deres. Masse forskjellige masker som spesielt en stamme bruker, veldig overtroisk, de har over 10,000 forskjellige masker og hver maske har sin betydning. Feks så er det en maske som «åndene» viser seg i for å få folk til å pusse tennene og utøve god personlig hygiene, ellers kommer det lus og lopper! Og så var det en maske, så ut som et stort rødt ulvehode, med et stort rødt horn i pannen, som kun handikappede skal bruke, for å si til damene at selv om jeg har et handikap så har jeg et stort og fungerende kjønnsorgan og jeg i stand til å gi deg friske barn. Hornet i pannen symboliserte penisen! Hahaha! Jeg lo sikkert litt for høyt på det tidspunktet!
Vi var der ikke så veldig lenge, handlet litt i suvenirbutikken før vi dro, og tenkte vi skulle komme oss tidlig og greit tilbake til Nkhoma. Etter ca femten minutters kjøring fikk vi flatt dekk. Og det tok, hold your breath, to og en halv time å få fikset og ordnet med et nytt et! Sånn er det å bo i Malawi! Vi holdt på å dø av sult og tørste og varme, og Maria presterte på et tidspunkt å si «i dette området ser det ut som det kan komme en banan gående». Hahaha, jeg lo sånn! Det hun mente å si var jo at det området vi var i så ut som der vi var på safari, og det kunne komme en elefant gående! Jadda... Men vi kom oss endelig avgårde, skulle slippe av noen folk litt lenger oppe i veien, de ble satt av, og da vi skulle starte igjen var batteriet DØDT! Helt dødt! Så da var vi midt i en liten landsby, ikke langs hovedveien, og vi tilbragte en og en halv time der, før bilen var i live igjen. Maria og meg følte oss som aper i bur, hele landsbyen kom og stod utenfor bilen og så og pekte på oss, en herlig følelse... Men da vi endelig fikk start på bilen, og hadde kjørt ca fem minutter, så smalt det til i det samme dekket som tidligere. Men det var ikke flatt, det var et eller annet med bremseklossene tror jeg, og vi ble sittende enda en halvtime før det var fikset. Så, ja, fem timer med tre havari, vi kunne vært hjemme på to og en halv, men brukte syv og en halv time! TIA! Jeg har aldri vært med på å ha flatt dekk hjemme i Norge, her har det skjedd sikkert seks ganger! Men ja, vi er trygt hjemme, jeg sitter på PC'en, Maria blir flettet av Gomez og Wilfred ser på Mulan.
I morgen skal jeg først på markedet, og så skal Maria, Mirte, Amanda (to nederlandske sykepleierstudenter) og meg til Lilongwe og gjøre litt shopping. Og så skal jeg få presang fra Hippo, en kompis på woodmarket, det blit spennende å se hva han vil gi meg! Vi skulle egentlig på konsert med Black Missionaries på kvelden, men de skulle visst ikke ha konsert allikavel, så det blir sikkert en kjapp tur og så hjem igjen. Hvis ikke vi finner ut av vi vil danse litt på kvelden da!?
No comments:
Post a Comment