29. mars – Familie, safari og Lake Malawi

Fredag 18. mars kom mamma, Lasse og Renathe på besøk. Jeg var på flyplassen og hentet de. Det kunne jo ikke bli noe annet enn tårevått! Så deilig å se de igjen! Vi reiste innom Lilongwe for å handle litt, før vi reiste hjem til Nkhoma. Det var overveldende for de, masse inntrykk, ingen av de har vært i Afrika før! Den ettermiddagen og kvelden slappet vi bare av, de var slitne etter lang og nesten søvnløs flytur, og lørdagen dro vi til markedet og handlet litt, og der ventet enda flere inntrykk. Men det er det vel de som kan beskrive best. Jeg hadde det jaffall veldig kjekt med besøk!
Søndagen dro vi inn til Lilongwe med minibuss, og det var vel den beste minibussopplevelsen på lenge! Og det var jeg glad for. Som oftest må vi vente en time, om ikke mer, før bussen i det hele tatt går fra Nkhoma, og så skal den jo stoppe for alt og alle som vil av og på. Men det gikk ganske smertefritt og vi kom oss kjapt til byn. I det vi kom av bussen var det en lommetyv oppi vesken til mamma som stjal, heldigvis bare, røykene hennes. Så det var litt av et førsteinntrykk... Så var det selvfølgelig kaos med folk, jeg ble nesten påkjørt av en sykkel, men vi kom oss tilslutt til en taxi som skulle kjøre oss til et hotell der vi skulle overnatte, for tidlig mandag morgen skulle vi avgårde til Zambia og South Luangwa på safari. Dagen i Lilongwe gikk rolig for seg, vi var og spiste god middag på Mama Mia, og var tidlig tilbake på hotellet og hang litt i baren. Mandag morgen var det tidlig opp og avgårde i en stor Land Cruiser, sammen med Dave og Mark, to nederlandske gutter, og James, en australsk (meget kjekkas!) kille som også skulle på safari med oss. Det var en lang og slitsom tur, veiene er grei de første tre timene, men de neste fire og en halv var tøffe, på humpete gjørmete veier. Da vi endelig kom fram til South Luangwa, stod det klart store telt og en fin campingplass, og vi fikk deilig middag og bare slappet av i baren på kvelden. Så opp klokken fem neste morgen, for klokken seks skulle første gamedrive begynne. Vi så masse dyr. I hovedsak elefanter, sebraer, impalaer, giraffer, bavianer, flodhester, og vi fikk endel nærkontakt med elefantene. Litt skummelt, men grådig kult! Vi var ute i ca fire timer, så var det tilbake til campen og spise lunsj og slappe av noen timer, og de hadde et deilig basseng vi kunne kose oss i. Klokken fire var det ut igjen på kveldssafari. Og klokken seks gikk solen ned, vi så på fin solnedgang, og så var det kjøring i mørket. Da så vi hyener, og håpet selvfølgelig vi skulle få se noen store kattedyr, men vi var ikke heldige denne gangen.
Neste morgen var det samme opplegg, og det var masse kjekke dyr igjen, og igjen nærkontakt med de store grå! Da vi reiste ut igjen kl fire på ettermiddagen andre dagen, kom vi med en gang over noen elefanter som stod i veikanten, og den ene ble skikkelig aggressiv! Viftet med ørene og fløytet med snabelen, gjorde tegn til å angripe oss, men heldigvis ikke! Herlighet. Var ganske tackykard der ja! Videre inn i parken traff vi på en gjeng impalaer som stod på en åpen slette, men de var veldig på vakt, og laget alarmlyder, og fuglene rundt var veldig aktive. Så vi fant jo fort ut at her var det noe på gang, noe var på jakt, og vi stod en stund og ventet. Men guiden ble utålmodig og ville kjøre en runde rundt for å se etter jegeren, jeg satt ytterst bakerst i bilen, og plutselig hadde jeg en leopard to meter fra meg i gresset! Iiiiiik! Litt smånervøs der ja, men leoparden forsvant fort, og vi hadde ødelagt en utrolig mulighet til å se en leopard jakte på impalaene, til og med i dagslys! Og det er veldig sjelden, de er jo nattdyr. Og det var det eneste kattedyret vi fikk se, løvene holdt seg godt gjemt. De hadde visst vært fraværende noen dager, og selv om sjansene for å se løver i South Luangwa er 99%, var vi den maks uheldige ene prosenten. Litt kjedelig, men det var jo uansett en fantastisk opplevelse!

Veien tilbake var like slitsom som veien dit, vi kom fram til Lilongwe i firetiden, og hadde deilig middag (igjen) på Mama Mia. Så gikk vi litt rundt i byn, tok en øl på en bar, og gikk og satt oss i baren på Mufasa Lodge, der vi skulle overnatte. Og hele huset var fullt av enten drita fulle irriterende malawiere, eller drita fulle, drita teite amerikanske fredskorpsere... Men vi gikk tidlig i seng, og neste dag (fredag) skulle vi til Lake Malawi, Senga Bay og Cool Runnings. Før vi dro (vi skulle bli hentet av Frank i Lilongwe) var vi og shoppet på woodmarket og på Mr Price. Alle fikk seg nye klær og det var veldig gøy. Det er en litt sånn H&M butikk, både stil og prismessig. Og sikkert kvalitetsmessig også...
Vi kom fram til Cool Runnings i firetiden, rett ut og bade, spise deilig middag, verdens beste chambo (til og med Lasse likte den!), og tidlig i seng.
Lørdag, strand, sol, Lasse og meg dro til Lizard Island og snorklet og så etter store øgler, vi så litt av de, men de er jo så kjapp og redde, så det var vel helst haler vi så. Men de er store da, ca en meter lang.
På kvelden dro Renathe og meg på Black Missionaries konsert till lenger nord ved lake'en, det var utrolig kjekt! Danset masse, traff masse gøye mennesker, og var hjemme klokken fem om morgenen. Mor veldig bekymret, det var dumt av oss. Vi skulle jo gitt beskjed om at vi ble så seine, eventuelt tidlig...

Frank kom og hentet oss søndagen i totiden, innom Lilongwe og handlet litt og så til Nkhoma. Jeg klarte å holde meg våken til åtte tror jeg. Sov som en stein til klokken syv neste morgen.

Mandag morgen slappet vi av en stund, og i titiden gikk vi på sykehuset og hadde en omvisning. Tusen mennesker å hilse på, litt slitsomt tror jeg, men de ble jaffall godt kjente med sykehuset og folka der. Vi dro ned til markedet og hentet noe tøy som de hadde levert inn til skredderen, de fikk seg bukser og vesker. På kvelden kom James og Jessie og spiste middag hos oss. Koselig.

I dag er det lite på programmet. Vi skulle egentlig ut å se på et orphan-prosjekt, men det er blitt forskjøvet til i morgen, så dagen er uten så mye planer. Men kjekt er det jaffall! Med besøk! Jeg storkoser meg!

7. mars – ikkje tenk på det...

38 dager til vi reiser herfra...
På fredag var jeg altså i Lilongwe, fikk levert inn bildet mitt som skulle rammes inn. Jeg betalte depositum for safarien som vi skal på når mamma, Lasse og Renathe kommer, og da jeg kom tilbake til woodmarkedet var rammen ferdig. Så jeg satt og hang sammen med gutta der, de er utrolig kule gutter, og nå kjenner de meg såpass at det er ingen som er innpåslitne eller irriterende, og jeg fikk ikke en forespørsel om å kjøpe noenting! Det er helt fantastisk! For som oftest er de på deg med en gang du setter beina på markedet, og det er så slitsomt det. Men jeg hang litt med de altså, og en av typene der stod og holdt på bildet mitt, og så kom det noen turister som ville sjekke ut litt suvenirer, og den ene damen som var der likte veldig godt bildet mitt, og han som stod og holdt på det prøvde å selge det! Haha! Jeg lo og sa nei, for det er mitt bilde, men etterhvert så gikk jeg med på å selge det, hvis jeg fikk et annet bilde jeg kunne velge som de også rammet inn. Og selvfølgelig gjorde de det. Det hele var ganske komisk. Etter en stund var Joyce og Richard ferdige på jobb, og de kom inn til sentrum og vi gikk og spiste lunsj. Det aar veldig koselig å treffe de igjen! Så gikk vi og tuslet litt rundt i Lilongwe, og så fikk jeg telefon om at transporten hjem var klar til å dra til Nkhoma. Så jeg var hjemme igjen i femtiden, og på kvelden kom Gomez og skulle overnatte hos oss. Først var vi og spiste middag hos naboene, to nederlandske gutter som har vært her i noen måneder nå, skikkelig ultrakristne, naive, lite opplyste nerder, men de er jo koselige og. Og hver gang vi spiser sammen med de så må vi be før og etter maten, og så leser han ene (på utrolig dårlig engelsk) et avsnitt fra bibelen. Litt i overkant mye religion på en gang for min del... Men det var en kjekk kveld, Victor hadde laget mat for de, vi var mange folk, tolv stk tror jeg, og maten var strålende god! Etter middag gikk vi sammen med Gomez hjem til oss og så film. Men jeg var sliten etter lang bydag, og var i seng kl tolv. Sov lenge og vel neste morgen, og Gomez sov godt også, lengre enn oss faktisk, noe jeg ikke hadde trodd. For folk her står generelt tidlig opp. Men hun kom ut fra soverommet, med en herlig fin pysj og skaut på hodet (ikke pysj på hodet altså...). Det var et gøyt (!) syn! Klokken tolv gikk jeg til Isabelle for å hjelpe til med forberedelsene til hennes farewellparty. Masse kaker og saft og brus, og alle hvite i hele Nkhoma tror jeg var der. Og det var mye grining for Isabelle sin del, og jeg var på gråten flere ganger for hennes del. På kvelden var det grillfest for den harde kjernen som nå består av Isabelle, James, Jessie, Mark, Luce, Will, Jennifer, Maria og meg. Vi drakk masse øl og spiste deilig mat, og så spilte vi Cranium utpå seinkvelden der. Utrolig kjekt. Jeg var på lag med Maria og James, og vi vant!!! Hurra! Og så har jeg jo begynt som smykkedesigner (!) og lager øredobber av diverse flaskekorker, og Will har en vanvittig samling som han har brukt flere år på å danne seg. Men det var fritt fram for meg å plukke korker, og det gjorde jeg. Og nå har jeg laget mange, men er nå tom for stifter til å lime på, så jeg trenger virkelig flere for å fortsette mitt arbeid. Men det er veldig kjekt, og folk her kjøper! Og malawierne er veldig interesserte, de syns det er veldig gøy med korker i ørene.

På søndag reiste Isabelle hjem, vi var og sa hadet på morgenen, og det var veldig trist! Grining og snufsing. Hun har blitt en veldig god venninne her, og vi har hatt mye gøy sammen! Kommer til å savne henne!
Det var en slapp og rolig søndag, var sliten etter den lange kvelden i forkant, Jessie og James kom og spise middag på kvelden, og halv ti var jeg i seng.
Jeg leser forresten en bok på nytt for aller første gang i hele mitt liv! Det er «Saman er ein mindre aleine» av Anna Gavalda. Den er jo bare nydelig! Jeg har prøvd å lese bøker om igjen tidligere, men har liksom ikke helt greid det. Men denne her er jo så kjekk!

Sprut (nabohunden) har fått valper (igjen)... Hun fikk syv valper i august, samme natten som hun kom fra Sør-Afrika, og nå fikk hun seks stykker på fredag. Stakkars lille hunden. Men de er jo veldig søte da, valpene.

2. mars – Fri, regn og Lilongwe

Vårt fantastiske besøk fra forrige uke, sjefen over alle sjefer Arnbjørn Roth, anestesisykepleier Vigdis Lind fra operasjonsavdelingen ved HDS og sjefen Solveig Ullaland

Ja, da var vi altså ferdig med hele prosjektet. Litt rar følelse å sitte her med, det er liksom ikke noe mer vi skal gjøre (har jeg snakket om dette før kanskje?). Så vi er nå litt nede på sykehuset, sjekket at alt går bra, at de bruker triage og emergencyrommet, og om de trenger noe hjelp. Men nå skal de jo klare seg selv, sånn turnusmessig, og vi skal ikke være medregnet i arbeidskraften. Hvis vi blir det, så plutselig så står de der da, uten sykepleiere til å jobbe, og det går jo ikke. Jeg var innom en tur og tok en ekstravakt i går, men det var forholdsvis rolig. Så nå er det bare å begynne å jobbe med etterarbeidet som vi skal ha når vi kommer hjem, men vet liksom ikke helt hva vi skal gjøre med det. Vi skal jo ha endel presentasjoner, og vi har et par avtaler allerede, men det er dårlig med respons fra de forskjellige videregående- og høyskolene. Men på fredag skrev vi mail til alle avisene i Bergen og til NRK og TV2, for å høre om de er interessert i å lage saker om oss, så vi venter spent på svar! Kult hvis det hadde blitt tv ut av det!

På lørdag dro Isabelle, Maria og meg inn til Lilongwe for å handle endel, Maria tok permanent og vi kjørte Vigdis til flyplassen. Så nå er alle dratt fra oss igjen. Hjemme igjen på kvelden hadde James laget middag til oss, og vi koste oss med god mat og vin og spill. Søndag var det tilbake til Lilongwe for å hente Jessie som kom tilbake fra USA. Veldig kjekt å se henne igjen! Nå er det som om hun aldri har vært borte. Så vi spiste middag på kvelden men Jessie var selvfølgelig ultrasliten (jetlag og laaaaang flytur) så det ble en tidlig kveld. Mandag hadde jeg en deilig og avslappende formiddag, ryddet, sorterte litt, ting jeg ikke skal ha med hjem men gi bort, spiste deilig frokost og drakk deilig Mzuzu-kaffe, og tok meg en tur på markedet. Klokken tre skulle det være fotballkamp mellom Nkhoma Eye Hospital og Teologisk kontor, men da de enda ikke hadde begynt klokken kvart på fire og svarte skyer og torden truet med kraftig regnvær, gikk jeg hjem. Jeg rakk selvfølgelig ikke helt hjem før uværet begynte, men det verste hadde ikke begynt før jeg kom meg innendørs. Og fy søren, det var helt ekstremt som det skulle regne! Og lyne! Og lynet slo faktisk ned i ledningen som gir oss strøm, det var gnistregn utenfor vinduet, et vanvittig smell, og strømmen gikk selvfølgelig. Men det var bare hovedsikringen som slo seg av, og alt var vel like etterpå. Men litt skjelven og tackykard fikk jeg sjekket og bekreftet at både PC, tv o.l. var alt intakt. Regnet strømmet ned et par timer, det var elver overalt, og det regnet hele natten, men ikke like kraftig. Det er så deilig når det regner om natten her, vi har blikktak, og lyden av regnet er veldig behagelig og avslappende. Akkurat som i gamle dager da jeg hadde skråtak og skråvindu og hørte på regnet til jeg sovnet.
Så var jeg altså på vakt tirsdag og på kvelden hadde vi middag hos Isabelle og Jessie, sammen med James, Will (britisk øyelege på Eye hospital) og Jennifer (amerikansk burns-specialist, gift med Will). Nå er det bare fire dager til Isabelle reiser, og det er veldig trist. Og hun hadde hatt lunsj på jobben i går sammen med alle ansatte, og hun hadde fått et stort bilde av alle ansatte inkl henne selv og Will, og alle hadde skrevet hilsener rundt på rammen. Jeg begynte rett og slett å grine når jeg leste det. Uff! Sikkert både med tanke på at hun skal reise og at jeg skal reise selv snart. Det blir nok veldig veldig trist. Gleder meg absolutt ikke til det, selv om det blir deilig å komme hjem, så blir det fryktelig å reise fra alt og alle her. Men men, sånn er livet?

I morgen reiser jeg inn til Lilongwe (tre ganger på en uke???) for å ordne litt ting, må betale for safarien som vi skal på når mamma og gjengen kommer, jeg har bestilt en ramme til et bilde vi har fått her som skal bli værende i huset når vi reiser, til de neste som kommer, og så skal jeg treffe Joyce og Richard som jeg traff når jeg var på Likoma Island i julen. Richard er britisk og er gift med Joyce som er malawisk. Richard er broren til den fantastiske Nicky fra London som jeg ble så glad i! Det blir koselig å se de to igjen!

I kveld kommer James, Jessie og Isabelle her på middag. Koselig!