Romjul og nyttår

Jeg har nå vært på denne øya i tolv dager, og jeg må faktisk innrømme at jeg er lei av å sole meg... Trodde ikke det var mulig!? Og jeg har klart å ikke være solbrent i det hele tatt da! Har vært skikkelig flink!
Det har vært store utskiftninger hele veien her, båten fra fastlandet er innom her to ganger i uken, og det er alle mulige merkelige og kjekke folk som har vært her. Forrige lørdag kom det en veldig kjekk gjeng: to norske jenter som er her enda, en nederlandsk jente, to portugisiske gutter, et fransk par og en engelsk gruppe på fem (ufordragelige mennesker). Nå er vi invadert av tyskere. Det kom en gruppe på 26 18-åringer som jobber som frivillige forskjellige steder i Malawi. Herlighet! Det er litt av en gjeng! Men de holder seg for seg selv så det er jo greit. Becky og Josh (de som driver stedet her) er passelig frustrerte, for disse ungdommene er ikke så veldig hensynsfulle av seg, kaster boss overalt og knekker greiner av trærne for å lage bål og lage mat. De har fått beskjed om at hvis de ikke skjerper seg så må de bare reise herfra.
Utenom tyskerne er det en kjekk gruppe her nå, en fyr fra Sør-Afrika, en amerikaner som jobber i Lilongwe, et amerikansk par og et par som jobber i Mozambique.
I kveld skal det lages bål og grilles på stranden her, så det blir sikkert en kjekk nyttårsfeiring!

De sliter litt med forsyninger her for tiden. Mye av tingene pleier de å få fra Mozambique og de har vanligvis et godt forhold til folkene der. Men for to uker siden ble sønnen til heksedoktoren her på øya slått halvt ihjel. Han skulle til Mozambique og ordne opp i noen unfinished business, det endte opp i en slosskamp, og fyren han sloss med ropte på forsterkninger og de slo som sagt denne fyren halvt ihjel. Han ble fraktet til sykehuset her på øya men han døde 2. juledag. Så nå får ingen fra Mozambique komme til øya, heller ikke båter med forsyninger. Og alle mozambiquere som var på øya måtte reise, det inkluderte også folk som var innlagt på sykehuset. De ble rett og slett bedt om å reise hjem, det var folk som ventet på operasjon, gravide og andre syke folk. Det er jo veldig leit, for det går ut over uskyldige mennesker, men denne heksedoktoren er såpass stor, og en veldig respektert mann, folk kommer fra omkringliggende land for å treffe han. Så nå er alle mozambiquere drittsekker. Det var til og med problemer for det paret som kom hit med bår, Josh måtte gå og forhandle og snakke med folk for at båten deres skulle få legge til kai så de fikk komme i land. Sykt?

Og så har vi jo Morris da. En italiener som har vært her siden før jeg kom, han reiser fra Johannesburg til Kairo på seks måneder. Og her på øya koser han seg veldig! Han er for det meste i landsbyen, er ikke så sosial med oss, men har har en dame eller to på besøk hver kveld! Haha! Ekle gamle mannen. Men det verste er at han er ikke så veldig gammel, noen-og-førti, men han ser ut som han er 65, minst! Og så kaller han meg doktoren sin... Og det er jeg ikke. Han har hele tiden problemer med et eller annet, øyet, foten, magen... Jaja, i morgen er vi kvitt han. Da reiser jeg til fastlandet igjen, tar båten over til Nkhata Bay, bussen til Lilongwe, og så skal jeg til Senga Bay i noen dager, og da kommer også Nicky (briten som var her i julen) så det blir veldig kjekt! Gleder meg til å treffe henne igjen! De reiste til familien til Joyce på besøk i landsbyen deres, og så dro de noen dager til Cape McClear. Hun reiser hjem til England på torsdag. Og så skal Keith være med noen dager ved Senga Bay, jeg lovet han for lenge siden at jeg skulle ta han med til innsjøen en gang, for han har nemlig aldri vært der. Og ikke kan han svømme, så det blir sikkert morsomt. Tror han kvir seg litt til å bade! Haha! Jeg gleder meg til å oppleve det!

26. desember – Jul, strand og soooool!

Det har altså vært julaften... Ja, det var faktisk veldig koselig, vi var den gjengen som er nevnt i forrige blogginnslag, på dagen bare slappet vi av og lå på stranden og preiket og badet (selv om jeg ikke bader så veldig mye her, for det er nemlig observert en krokodille rett borti viken her, så det er ikke så gøy liksom, trenger ikke det adrenalinkicket...).

På lille julaften var jeg litt deppa tror jeg, spesielt på kvelden, mye å savne og tenke på, her jeg var ensom og alene (jeg var strengt tatt langt i fra ensom og alene, men jeg hadde jo ingen familie eller venner rundt meg). Grein og alt når jeg la meg. Syntes veldig synd på meg selv. Deppingen varte litt utpå dagen på julaften, men det gikk fort over. Om kvelden var det skikkelig stor og god julemiddag, med forskjellige retter, og mye god drikke naturlig nok... Etter middag spilte vi spill, vi begynte med Cranium og fortsatte med diverse kortspill og annet skøy! Ble en sein og fuktig kveld og hadde det veldig morsomt! Dessverre reiste denne kjekke gjengen i går, 1. juledag, men jeg skal sikkert treffe Nicky igjen når jeg reiser til LLW og Senga Bay neste helg. Så det kom en bøling med nye folk med den båten som de andre skulle reise med, hele 12 stk. Og til og med to nordmenn! Det var jo litt vittig da, men de er veldig små... og så er det noen franskmenn, portugisere, fem briter som virker veldig ufordragelige, og en nederlender. De fleste er hyggelige utenom britene... Jaja, men de får bare holde seg for seg selv, og det gjør de. Endel av folka her skal være her til tirsdag, andre til neste lørdag.

Genseren min er nesten ferdigstrikket! Haha! Eller rettere sagt, hele bolet er ferdig, takket være Joyce, hun var en racer på mønsteret, så det er gøy for meg. Jeg er kommet ca halvveis på første ermet, så det er ikke mye igjen! Er nok ferdig med den før ferien er over!

Mamma kom med en kjempenyhet på julaften, og det var nemlig at hun og Renathe (min kusine) kommer på besøk til meg i mars! Oh lykke! Det var julepresang fra pappa til mamma! Tenk så fantastisk! Jeg hadde jo ikke trodd at none av de skulle komme hit, og så gjør de det begge to! Men det hadde nok ikke skjedd hvis ikke pappa hadde vært på jobb i Tanzania. For det var han som sa at mamma bare måtte komme hit til meg! Det er så gøy for meg det! Gleder meg masse til mars!

22. desember – Ferie og regnsesong...

Jaja, jeg var jo forberedt på det, i går natt var det skikkelig storm og regn inn sidelengs i hytten, torden og lyn til den største gullmedaljen, det regnet fremdeles når jeg våknet om morgenen, men det var litt roligere vær. Og det regnet litt utover formiddagen, men i tolvtiden stoppet det. Solen tittet fram bak skyene innimellom, og det ble litt mildere. Folka som var her når jeg kom i går skulle reise med ilala'en, det var naturlig nok kraftig forsinket (ca seks timer) pga været. Så de hang nå rundt her, og jeg traff to unge (!) svenske gutter, tror de var tolv (neida, bare virket sånn) og de skjønte jo ingenting av det jeg sa. Jeg er jo vant med å bo med en svenske nå (til dere som ikke har fått det med dere så er Maria svenske) så jeg forstod jo alt de sa, og Maria skjønner jo alt jeg sier (for det meste jaffall...) så jeg pratet jo i vei, men måtte jo raskt slå ned tempoet og begynne og snakke svorsk... Men det funket det.
Så med den båten som alle de skulle reise med, så kom det et voksent sør-afrikanske ektepar (ca 40+), Miles og Robin, og et ungt engelsk-malawisk ektepar, Richard (34) og Joyce (28), og Richards søster Nicky (37). Utrolig kjekke og morsomme folk! Spesielt denne Nicky! Veldig snakkesalig, kan sikkert bli litt slitsomt til tider, men hun er bare kjempemorsom og søt! Nicky og Richard var her også i fjor i julen og jeg tror vi skal få det veldig koselig! Det kommer også noen fler folk her på fredag, så det skal bli fullt hus her.
Men tilbake til i går. Det var passelig dårlig vær på dagen altså, men det lettet jo etterhvert, men det ble aldri sånn skikkelig fint. Men å kvelden spiste vi god middag (selv om jeg spiste veldig lite, trodde en stund jeg skulle bli syk der, litt bekymret), drakk litt øl og spilte kort. Joyce (Richard sin malawiske kone) strikket på genseren min, hehe, det var jo helt genialt, det er greit jeg liker å strikke, men det er jo også gøy å få hjelp! I seng i ellevetiden, klar for en stranddag, men jammen santen regner det ikke ørlite i dag også, og er overskyet. Men det ser mye lysere ut enn i går, så satser på at solen snart kommer fram!

20. desember – Ferie, ferie og ferie!

Jeg kan vel begynne med å fortelle litt mer om pappa sitt opphold i Malawi...? Han kom jo altså på tirsdag, ut av løse luften, til alles store overraskelse! Mest min! Vi hang vel bare hjemme den ettermiddagen, så på bilder, drakk noen øl (vin for min del...) og preiket masse. Veldig koselig. Onsdag dro vi altså inn til LLW etter lunsj, jeg fikk heldigvis fri! Og på kvelden kom Frank og Keith og drakk øl med oss. Det var veldig koselig. Og jeg tror pappa koste seg også! Det er jo veldig fine venner jeg har her! Og så bestemte vi oss for at vi skulle reise til Monkey Bay torsdagen, jeg ringte til Norman Carr og heldigvis hadde de plass til oss! Og det var jo like fantastisk som sist! Utrolig kjekke folk og kjempefint sted! Og masse god mat og drikke! Før vi reiste til Monkey Bay hadde vi oss en runde på sykehuset, bare for å vise pappa litt rundt, og så gikk vi til lab'en så pappa fikk donere blod, noe som seg hør og bør når man er i Malawi! De var veldig takknemlige for det! Så fikk vi låne bilen til Ter Haar, en god gammel Merce, og kjørte avgårde mot Monkey Bay. En fin tur på ca tre timer. Det er ikke hver dag man er på roadtrip med pappaen i Malawi! Vi koste oss der i to dager, snorklet, drakk drinker i vannet på sunsetcruise og drakk generelt endel drinker. Og prøvde forgjeves å snakke med mamma på Skype, for nettet på Norman Carr er veldig bra i forhold til hjemme i Nkhoma, men det var jammen ikke godt nok! Så til pappa sin store fortvilelse (han er ikke så tålmodig at det gjør noe) måtte vi gi oss på den... Men men, vi snakket på telefonen da. Og lørdag dro vi tilbake til Nkhoma, pappa skulle fly til Dar Es Salaam søndag, Frank var snill og kjørte oss. Og på veien fikk han litt problemer med bilen, så etter å ha levert pappa på flyplassen skulle vi innom fetteren hans så han fikk sjekket bilen. Men det er ikke bare bare å få sjekket bilen i Malawi. Det betyr nemlig at vi må først ta en øl med fetteren og hans venner, så skal bilen sjekkes, og så skal vi ta minst to øl til etter det. Så det jeg trodde skulle bli en kort tur til LLW for å levere pappa på flyplassen, det ble til en åtte timer lang bytur. Og jeg som bare ville hjem og vaske klær og pakke til ferien min! Men men... Jeg hadde ikke strøm hjemme, så klesvask hadde det ikke blitt uansett. Det er nemlig endel uvær her for tiden, og to stolper hadde veltet så store deler av LLW og hele Nkhoma og omkringliggende steder var uten strøm. Og det er de enda. Helt siden søndag kl tolv og til nå, mandag kl åtte om kvelden. Like greit at jeg skulle på ferie... Så mandag morgen dro jeg inn til LLW (med Frank igjen, hva skulle jeg gjort uten den mannen og bilen hans?) og til flyplassen, skulle ta fly til Likoma Island i Lake Malawi. Et pitteminifly, fem seter, var ikke så veldig optimistisk når jeg satt meg inn, spesielt ikke med tanke på uværet som kom imot oss, men det var jammen meg en av de mest behagelige flyturene jeg har hatt. Ingen turbulens, fint vær og en prikkfri landing! Da vi fløy inn mot øyen (flyturen er på ca en time) var det som å komme til paradis! Vannet er klart og knall blått, nydelige strender, en liten perle midt i Lake Malawi. Stedet jeg bor på, Mango Drift, er kjempekoselig, de har rom til ca 20 personer, og jeg bor selvfølgelig rett på stranden! Utrolig digg! Så det skal ikke bli vanskelig å tilbringe ca to uker her! Blir nok for det meste avslapping og lesing og soling og bading, men det er helt topp! Håper jaffall det blir mye soling og bading, for nå er det akkurat begynt og regne kraftig her, og det lyner og tordner noe voldsomt. Veldig stemningsfullt! Og jeg bor i en liten hytte av bambus, så det blåser rett gjennom veggene her, men det er jo veldig deilig da, for det er veldig varmt her.

Maria skulle forresten reise hjem til Sverige på lørdag, det gikk jo selvfølgelig ikke, hun kom seg til Nairobi, men ikke lenger, de ville nemlig ikke ha henne med til Amsterdam. For der er det (har det vært) kaos har jeg skjønt. Men hun fikk fly i dag, mandag, så håper hun kommer seg trygt hjem i morgen. Utrolig kjedelig start på juleferien. Mens jeg har jo hatt en flott start!

14. desember – Livets største overraskelse så langt!

På lørdag snakket jeg med pappa på telefonen. Han har de siste to ukene vært på en rigg utenfor kysten i Tanzania og jobbet. Vi har jo snakket om at det hadde vært kjekt om hadde klart å komme og besøke meg, men det var jo ikke sikkert at det gikk. Men på lørdag ringte han altså og sa at jobben hans der var ferdig, og returbilletten hans var den 16. desember. Og han hadde fått beskjed at de skulle reise hjem den dagen (lørdag 11. desember). Men han skulle se om han klarte å fikse noe. Så han skulle bare gi meg beskjed videre. Men jeg hørte ikke noen ting, skrev masse meldinger, fikk ikke noe svar, skrev meldinger til mamma, som heller ikke hadde hørt noe (liksom), og hun mente jeg ikke skulle være for optimistisk, hun trodde han var på vei hjem allerede. Så jeg slo meg jo egentlig til ro med det, og maste ikke lenger på pappa om hvor han var i verden. Ventet vel egentlig bare på en melding om at han var kommet hjem alt.
Så på tirsdagen da, jeg var på jobb, klokken var blitt nærmere halv fire, snart på tide å gå hjem. Vi hadde jobbet ganske lenge med Isabelle (optiker fra Luxemburg), hun var ganske så syk og hadde 41 grader i feber, veldige nakke- og hodesmerter, vi mistenkte at hun hadde hjernehinnebetennelse, så vi var litt stresset og engstelig. Så kommer Sam inn døren på vårt emergencyrom, med et veldig lurt smil om munnen, sier at det er besøk til meg. Jaha, hvem er det da liksom? Jeg kom ut i gangen og der står altså min far!!! Herregud, jeg brøt ut i gråt og skalv og klarte ikke styre meg selv. Det var helt surrealistisk! Joda, han hadde planlagt det noen dager nå, å komme på besøk, og han hadde jo funnet ut at det gøyeste var jo å overraske meg! Og det var den beste overraskelsen noensinne! Han hadde kommet med fly til Lilongwe og tatt taxi til Nkhoma, ca to timer med bil, og kommet fram til sykehuset, hadde truffet rett på Sam og spurt etter meg. Og det var jo flaks at jeg ikke så han da han kom, for vinduet på emergencyrommet er ut mot parkeringsplassen, men jeg var så opptatt med Isabelle at jeg ikke så han. Etterhvert klarte jeg å ta meg sammen, fikk gå hjem litt før tiden, alle syns jo det var veldig stas at pappa hadde kommet på overraskelsesbesøk til meg! Onsdag måtte jeg på jobb, men jeg fikk jobbe halv dag, Keith var snill og dekket for meg, så dro vi inn til LLW for å kjøpe flybillett til pappa (tilbake til Dar Es Salaam, der returen hans går fra), handle litt og ta ut litt penger. Og på kvelden bestemte vi oss for å reise til Lake Malawi, nærmere bestemt Monkey Bay og Norman Carr Cottage, der jeg også var med Bodhild og Tormod. Så nå er vi altså i paradis, koser oss med bading og soling og drinker i vannet. Akkurat vært og snorklet, hviler oss litt nå! Jeg har det jo utrolig bra! Tenk at pappa er her!

3. desember – Den hemmelige lokale baren i Nkhoma

Det endte opp med at vi aldri dro til LLW for å gå på konsert, det var litt tull med transport og vi skulle tidlig opp i bryllup lørdag morgen. Så vi tok oss heller en tur på den lokale baren i Nkhoma. Det er ikke lov å ha sånt her, det er såpass kristent samfunn, og jeg har egentlig lenge tenkt at jeg ikke skulle gå, for det første fordi det ikke er noen hunkjønn der, eller rettere sagt, de hunkjønnene som er der er prostituerte. Så vi gikk litt utenfor markedsområdet opp på en ås, og kom til en skikkelig bule! Veldig lite innbydende og ikke så veldig mye folk. Det er nemlig sesong nå for å plante mais for folk her (og ALLE har sin egen hage med mais), så derfor har de ikke så mye penger for tiden. Det pleier nemlig å være fullt der i helgene. Men Maria og meg fikk masse oppmerksomhet fra de som var der, koselig det! Vi var der hvertfall med Keith, Danford og Bester, og Frank kom også etterhvert. Og den samme gøye spanderingskulturen ble praktisert. Jeg ble såvidt halvferdig med en øl før den neste kom i hendene på meg. Så det ble mye øl etterhvert. Og toalettfasilitetene var ikke akkurat å skryte av. Eller rettere sagt de fantes ikke. Det var bare til å stille seg bak huset og tisse. Herlig... Ikke noe for Marthe altså...
Musikken var bra, mye malawisk og zambisk pop og rap, jeg er blitt veldig glad i spesielt den zambiske musikken.
Da vi kom til baren traff vi på en clinical officer som jobber på sykehuset, han er kjent for å være veldig glad i øl og tabletter... Han var jo passelig bedugget allerede kl seks, spanderte øl og syns det var utrolig gøy at vi var der! Etter et par timer kom han bort til oss og sa han skulle gå, «skal du hjem» spurte jeg, «nei, jeg er on call» sa han, «jeg må på sykehuset og hjelpe til». Herregud! Er det mulig?
Jeg observerte en dame som tuslet litt rundt innimellom, forsvant rundt hjørnet med flere forskjellige menn, og jeg fikk opplyst at huset på baksiden fungerte som bordell.

Så sånn var det! En fuktig og artig kveld, med øl til fem kroner... Da går det som det må gå...

Desember er her – Jobb, mas og snart ferie!

Hver dag må jeg se to ganger på kalenderen for å sjekke om det virkelig stemmer at det er desember... Det er virkelig rart. Jeg tenker fremdeles at det er sommer hjemme, at dere også går rundt med singlet og shorts og svetter! Men men, det er nå engang sånn at det er desember, og det finnes ikke et fnugg av julestemning. Men det er jo jul hvert år, er det ikke?

Vi er i full gang med vårt nye emergencyrom, og hver dag er det unger innom som trenger øyeblikkelig hjelp i større eller mindre grad. Og det er veldig givende! Jeg føler virkelig at vi gjør en god jobb der. Men det er ikke så mange andre som gjør det. Nei nå skal jeg ikke være negativ! Det er flere clinicians som er blitt flinke til å benytte seg av rommet og gi beskjed hvis det er noen som trenger det, men det er ikke så lett å få med alle sykepleierne på det lasset. Men vi jobber med saken!

I helgen var vi ved Cape McClear og det var veldig veldig kjekt! Vi var tolv stk som dro sammen i to biler, og Maria, Samuel og meg var de heldige som fikk sove på rom, de andre teltet. Og det er ikke kult å telte i 30 plussgrader (om natten...), så jeg var ganske så fornøyd med det! Vi solte masse, spiste god mat (sev om jeg var dårlig i magen når jeg kom hjem søndagen...) og på lørdagen endte vi opp på en bar der det var masse rare mennesker! Men jeg hadde det utrolig gøy! Seint i seng, ble vekket søndag av Jessie som måtte sitte på meg for å vekke meg og få meg ut av sengen!
Rhona og Jessie reiser fra Malawi neste helg, det er utrolig leit, for de er så kjekke!

I går, onsdag, var vi på langtur. Maria, Nyathipa, Bertha, Fatuma (sykepleier fra Peads), Sam og meg drotil Blantyre for å sjekke ut emergencycare på Queen Elisabeth Central Hospital, for å se om vi kunne få noen tips til vårt prosjekt. Turen er lang (ca fire timer), vi dro fra Nkhoma kl fem om morgenen (evt kl null), var ca to timer på sykehuset, spiste lunsj ved Game og så var det å reise tilbake til Nkhoma (naturlig nok enda fire timer i bil...) Var hjemme igjen ca halv åtte. Sliiiiten! Sliten av hva? Si det...
Det gøyeste jeg fikk ut av turen var en splitter ny Nokia E63 og fem kilo plommer! Oh lykke! Mest lykke over telefonen! Det er så gøy for meg det! Men plommene er veldig gode, bare pitte pitte små!

I dag på jobb fikk jeg levert en fremmed baby opp i armene. Ikke ufrivillig altså, men han som gav meg babyen bare gikk, det var ikke hans baby, og jeg ante ikke hvem som var moren, hvor hun var eller når hun skulle komme tilbake. Jaja. Så jeg gikk en stund rundt å bar på denne babyen (og babyer her er ikke så veldig overbegeistret over hvit hud), etter ca en halvtime kom fyren tilbake og jeg fikk levert fra meg bylten... Men det gikk jo bar, babyen holdt seg rolig så lenge han slapp å se på meg... Og så fikk jeg masse oppmerksomhet da!

I morgen skal vi til LLW og se på The Black Missionariess, et band fra Malawi. Det gleder jeg meg til! Så blir det sikkert en tur ut og øl og greier! Stas! Skal reise med Keith, Frank, Danford, Jessie, Rhona og Isabelle, og Maria blir med hvis hun får byttet bort vakten sin (hun jobber nemlig til syv...) Håper det går seg til!

Pappa er i Tanzania på jobb! What??? Håper virkelig han får til å komme hit på besøk etter endt oppdrag! Det hadde vært så koselig! Ååååååh! Jeg håper jeg håper jeg håper!