9. - 15. april – Fest i Lilongwe, fest i Nkhoma og homecoming...

Victor, Florence, Loretta og meg

Olivia, Finess, Wilfred, Maria og meg

I ambulansen på vei hjem fra Lilongwe


I helgen ble det altså til at jeg danset litt på kvelden... Ikke så veldig sjokkerende kanskje? Jeg kom inn til byn og hang med gutta på woodmarket en stund, traff flere andre kompiser, spiste lunsj, og ble ganske kjapt overtalt til å bli i byn den kvelden, en siste natt ute på livet! Er ikke så vanskelig å overtale... Og som dere sikkert skjønner så er det mye lettere å bli venner med gutter her, de er liksom rett fram, ærlige, lette å prate med, mer opplyste og orienterte enn jentene. Så da blir det til at det blir flere kompiser enn venninner. Men ja, det ble en lang og morsom kveld, vi var alle innom flere forskjellige barer først, før vi fortsatte til nattklubbene. Og den siste vi var på forlot vi i halv sekstiden, dro rett til Mufasa Backpackers og «sov» et par timer, ikke så lett å sove når man overnatter på dorm (dvs et stort rom med mange senger, deler med andre fremmede, men det er billig og greit, så da blir det sånn!) Jeg dro til Nkhoma ut på formiddagen, skulle egentlig spise lunsj hos Rob og Rithu og ungene (britisk/indisk ektepar med tre unger som har vært i Nkhoma et par måneder nå, han er apotektekniker, hun er lege) klokken tolv, men siden jeg våknet klokken elleve, så var det rett og slett umulig å gjennomføre, og jeg ble veldig glad da jeg fikk melding av Rob halv tolv om vi heller kunne gjøre det klokken tre, for de var alle opptatte på formiddagen! Lucky me! Minibussen hjem var en utfordring, måtte skifte buss tre ganger for å fylle opp en, i stedet for å dra med to halvfulle, så det tok sin tid, men jeg kom frem tidsnok til middag! Som enda en gang ble utsatt til klokken fire. Middagen var strålende, ungene noe irriterende, men alt i alt var det vellykket!
Mandagen var vi med på morgenrapporten på sykehuset, bare for å si at nå reiser vi snart, og vi fikk varme ord fra både Sam og Dr Morton. Så hang vi litt på sykehuset, fikk gjort unna litt planlegging og vi fikk et par letters of recommendation. På kvelden kom James og Jessi og hang med oss, vi drakk litt vin og koste oss.
Tirsdag dro Maria og meg inn til Lilongwe, skulle gjøre ferdig handling til den o' store kakefesten vi skulle ha onsdag. Så vi dro tidlig inn til byn, fikk skyss av en clinician på sykehuset som vi traff tilfeldig, og vi splittet vel opp når vi kom inn til byn, Maria skulle handle litt til seg selv på diverse butikker, jeg ville treffe kompisene mine og si hadet. Uff, det var ikke kjekt. Er jo blitt glade i de! Vi spiste lunsj og bare hang sammen. Så var det tid for Maria og meg å handle inn alle ingrediensene, og jeg hadde snakket med en av sjåførene fra sykehuset som var i byn, og han skulle tilbake til Lilongwe i tretiden. Så vi kunne sitte på. Luksus! Trodde vi... Vi ble plukket opp kvart over tre, det var kun en annen person i bilen, og vi tenkte at dette kom til å gå fort. Men så skulle vi plukke opp to til, som hadde masse ting de hadde handlet inn til sykehuset, og så skulle vi fylle opp en 50 liters tank vi hadde i bilen med diesel, og det var jo forsåvidt greit, men etter det plukket vi opp fire personer til, og det var allerede trang da. Så var det bare ett ærend igjen, vi skulle innom en landsby og gjøre et eller annet, men det vi fant ut etterhvert, etter å ha kjørt tre kilometer feil på en humpete og støvete vei, var at vi skulle plukke opp enda to til, og de hadde i tillegg en svær TV med seg. Hjelpe meg, det var så trangt og ubehagelig, det ble mørkt, og vi var hjemme halv syv. Utslitt og lei!

Onsdag var siste dagen vår i Nkhoma. På morgenen var jeg på sykehuset og snakket med folk, fikk skrevet ut litt papirer, ordnet det aller siste vi trengte til vår avreise torsdagen. På ettermiddagen hadde vi invitert de fleste vi kjenner (og det er endel) og hadde fått Victor til å hjelpe oss med å bake. Jeg er jo ikke noe særlig til å bake (jeg kan det, men jeg liker det ikke), og var veldig fornøyd med hjelpen han gav oss. Vi hadde kjøpt inn tolv kasser med brus, og folk begynte å komme i tretiden. Og det var masse folk innom. Både hvite og svarte, og malawierne er så utrolig freidige/frekke! De forsyner seg med en haug med kaker på fatet, sånn at det absolutt ikke går an å få mer oppå, og så stapper de det ned i vesken sin, eller en pose, og så går de og forsyner seg på nytt! Herlighet! Vi hadde jo ikke nok kaker til alle til slutt! Og det var mye grining! Uff, skikkelig fælt å si hadet til alle! Vet jo ikke om jeg noensinne kommer til å se de igjen! Og det er mange gode venner jeg forlater der!
Da det ble mørkt dro folk hjem, Jessi, James, Mirte, Gomez og Bertha ble igjen. Gomez og Bertha hang med Maria på rommet og prøvde å ompakke koffertene hennes, Jessi, James og Mirte hang med meg i stuen og hørte på musikk og drakk vin. En siste kveld med gode venner! Jeg sov faktisk godt den natten, men våknet klokken fem. Pakket noenlunde ferdig, tiden gikk ufattelig treigt, hadde ingenting å gjøre på, var kvalm, orket ikke spise, var trist, alt var kjipt, og det var masse folk der. For alle ville følge med oss til flyplassen. Gomez, Bertha, Olivia m/ 2 unger, Elisabeth (Olivias mor), Victor, Leman, osv osv... Så da bilen endelig kom (faktisk on time) klokken ni, sa jeg hadet til Jessi og James som var kommet for å se oss avgårde, jeg var tom for tårer trodde jeg, men hadde meg et sammenbrudd i bilen. Men så var det slutt. På flyplassen ble folk igjen og ventet med oss, og en kompis fra Lilongwe kom og for å si hadet. Det var koselig!

Da vi endelig var innsjekket og klar for å reise, så føltes plutselig alt så mye bedre! Det var egentlig helt greit å reise hjem. Vi var klare! Nå var alt det kjipe med å si hadet over, og en ny etappe kunne begynne. Hjemreisen. Treffe alle igjen, som har vært så sårt savnet de siste ti månedene.

Så nå er jeg ferdig innflyttet hos mor og far, fått egen seng på Lasse sitt rom, eget klesskap og egen skuff på badet. Og den gode nyheten fra folka som leier leiligheten min, at de mest sannsynlig flytter i slutten av mai, ikke slutten av juni, som er kontrakten. Det er jo fantastisk! Det setter jeg utrolig stor pris på!
I morgen formiddag er det tid for Cafe Opera igjen, med alle jentene mine! Og sikkert noen av guttene også! Gleder meg veldig, har faktisk sommerfugler i magen!

8. april – snarlig hjemkomst!

Mor, Renathe og Lasse reiste fra meg forrige torsdag. Hadde det veldig kjekt med besøk! Og den dagen de reiste var det nøyaktig to uker til vi skulle avgårde mot hjemlandet (jaffall mitt hjemland, Maria sitt naboland...). Og den dagen de reiste, skulle det være en offisiell farvelfest på sykehuset for oss, og Jennifer og Jan som også har vært her i lengre perioder. Det var masse fine taler, fantastisk fin dansing og synging, og vi skulle selvfølgelig si noen ord. Men jeg kjente på meg allerede før festen begynte, at det kom jeg ikke til å klare. Jeg hadde allerede klump i halsen før vi kom inn i lokalet. Så jeg snakket med Sam og sa at jeg ikke kom til å klare å si noe, og det gikk heldigvis veldig greit. Maria snakket veldig bra for oss begge. Jeg klarte å holde tårene vekke hele festen, men da jeg kom hjem var det litt verre. Uff, det er ikke noe kjekt! Tanken på å reise herfra er forferdelig, selv om jeg gleder meg veldig til å komme hjem. Alle vennene jeg har fått her, huset, kulturen, varmen (!), ALT! (nesten alt...) Og den siste måneden har det vært spesielt tungt, men de siste dagene nå har faktisk vært lettere. Og det er litt deilig. Nå kjennes det veldig deilig å skulle komme hjem! Herregud som jeg gleder meg! (Må bare si at jeg drikker øl-slush for øyeblikket, hadde en øl i frysen og der lå den litt for lenge... Neida mamma, jeg drikker ikke hver dag! Det er fredag! Men dere trenger vel ikke fryser for å lage øl-slush i Bergen for tiden? Eller? Kom an igjen, få litt varme i byen før jeg kommer hjem da, ellers kommer jeg ikke til å orke gå utenfor døren!)

Ellers så er det fremdeles lite jobbing på meg for tiden, henger mye hjemme, reiser til Lilongwe og henger med folk, og har det egentlig ganske kjekt. Og vi har vel funnet ut at det går helt greit (les helt greit...) i emergency-rommet og med triage når vi ikke er der... De er ikke kjempeflinke, av og til suger de, men tror det går bra innimellom. Men nå er det ikke så veldig mye mer vi kan gjøre. Det vi ikke har klart på ni måneder, kan vi ikke klare på en... Og Solveig har gitt grei beskjed om at hvis de kommer ned hit neste år og ser at det ikke fungerer i det hele tatt, så kutter de hele kontrakten. Og det er jo en grei beskjed!? Skulle jaffall være ganske klar!

Forrige helg tilbragte jeg i Lilongwe. Jeg dro inn fredagen, traff noen venner og vi gikk ut på byn, ble seint og fælt og gøyt, «tidlig» i seng, og sein opp lørdagen. Den dagen gikk med til å ikke gjøre noe særlig. Skulle egentlig på Black Missionaries konsert på kvelden, men jeg lot kroppen bestemme og var i seng klokken halv ti! Opp tidlig neste morgen og traff en kompis jeg traff på Likoma Island i julen, og så rett på minibusstasjonen og hjem. Klokken tre skulle det være privat farvelfest for Jan og Trudy som har bodd her i fire år nå. De er fra Nederland, og Jan har jobbet med vedlikehold og oppussing av sykehuset. Var veldig kjekk fest, grilling og band og masse kaker! Og når jeg skriver fest i denne sammenhengen, så betyr det fest i et meget strengt kristent samfunn... Så ikke se for dere hæla i taket og tenna i tapeten, for det er det absolutt ikke!

Uken nå har ikke gått med til så mye, vært mye hjemme, og vi begynte å sette sammen presentasjonen vi skal ha x flere av når vi kommer hjem. Ja og så dro jeg til Lilongwe onsdagen, shoppet litt på woodmarket (noe jeg, men ikke Maria, har gjort lite av mens jeg har vært her). Hang med gutta der en stund, og så spiste jeg lunsj og dro hjem. På kvelden kom Jessi, James og to nye nederlandske jenter på middag. Nye er vel litt feil, for de var her i høst også, men bare to uker, og jeg tror ikke jeg snakket med de i det hele tatt, for de var del av en stoooor gruppe, men nå er de to kommet tilbake for å jobbe her i syv uker. Og de hadde med seg brev og bilder fra Hendrika, nederlandsk sykepleier som var her i sommer og som jeg fikk veldig god kontakt med, det var utrolig koselig å få brev av henne! Savner!
Maria holder på å få flettet håret sitt nå før hun skal reise hjem, og det tar forever! Flettene er så små og hun har så mye hår, og det er bare Gomez som gjør det. I dag er vel fjerde dagen de holder på, og de er ikke halvveis engang! Og det er så vondt i tillegg! Jeg hadde ikke orket! Men det blir nok kjempestilig tilslutt! Så det går mye filmer på tv'en for tiden, litt underholdning til arbeidet.

I dag dro Maria og meg til Mua Mission. Det er en plass der de har det beste museet for Malawi og kulturen og tradisjonene. En sjåfør fra sykepleierskolen tilbød seg å kjøre oss mot at vi betalte bensin, og selvfølgelig ville vi det. Det tok ca to og en halv time å kjøre dit og på veien traff vi på en stor folkemengde som stod og så på noe i veikanten. Og det var en død hyene! Den var blitt påkjørt kvelden før, og nå var politiet der for å fjerne den. Og den var så stor! Mye større enn jeg hadde forestilt meg, sikkert to meter lang, svære tenner og svære poter. Var litt kult å se på så nært hold, i dagslys, ikke på safari. Lurer på om de hyenene som går og tusler rundt huset vårt om natten er like store. Freaky!
Mua mission var veldig kult å få med seg, ikke så veldig stort, men masse forskjellige bilder og utstillinger om de forskjellige stammene og kulturene deres. Masse forskjellige masker som spesielt en stamme bruker, veldig overtroisk, de har over 10,000 forskjellige masker og hver maske har sin betydning. Feks så er det en maske som «åndene» viser seg i for å få folk til å pusse tennene og utøve god personlig hygiene, ellers kommer det lus og lopper! Og så var det en maske, så ut som et stort rødt ulvehode, med et stort rødt horn i pannen, som kun handikappede skal bruke, for å si til damene at selv om jeg har et handikap så har jeg et stort og fungerende kjønnsorgan og jeg i stand til å gi deg friske barn. Hornet i pannen symboliserte penisen! Hahaha! Jeg lo sikkert litt for høyt på det tidspunktet!
Vi var der ikke så veldig lenge, handlet litt i suvenirbutikken før vi dro, og tenkte vi skulle komme oss tidlig og greit tilbake til Nkhoma. Etter ca femten minutters kjøring fikk vi flatt dekk. Og det tok, hold your breath, to og en halv time å få fikset og ordnet med et nytt et! Sånn er det å bo i Malawi! Vi holdt på å dø av sult og tørste og varme, og Maria presterte på et tidspunkt å si «i dette området ser det ut som det kan komme en banan gående». Hahaha, jeg lo sånn! Det hun mente å si var jo at det området vi var i så ut som der vi var på safari, og det kunne komme en elefant gående! Jadda... Men vi kom oss endelig avgårde, skulle slippe av noen folk litt lenger oppe i veien, de ble satt av, og da vi skulle starte igjen var batteriet DØDT! Helt dødt! Så da var vi midt i en liten landsby, ikke langs hovedveien, og vi tilbragte en og en halv time der, før bilen var i live igjen. Maria og meg følte oss som aper i bur, hele landsbyen kom og stod utenfor bilen og så og pekte på oss, en herlig følelse... Men da vi endelig fikk start på bilen, og hadde kjørt ca fem minutter, så smalt det til i det samme dekket som tidligere. Men det var ikke flatt, det var et eller annet med bremseklossene tror jeg, og vi ble sittende enda en halvtime før det var fikset. Så, ja, fem timer med tre havari, vi kunne vært hjemme på to og en halv, men brukte syv og en halv time! TIA! Jeg har aldri vært med på å ha flatt dekk hjemme i Norge, her har det skjedd sikkert seks ganger! Men ja, vi er trygt hjemme, jeg sitter på PC'en, Maria blir flettet av Gomez og Wilfred ser på Mulan.

I morgen skal jeg først på markedet, og så skal Maria, Mirte, Amanda (to nederlandske sykepleierstudenter) og meg til Lilongwe og gjøre litt shopping. Og så skal jeg få presang fra Hippo, en kompis på woodmarket, det blit spennende å se hva han vil gi meg! Vi skulle egentlig på konsert med Black Missionaries på kvelden, men de skulle visst ikke ha konsert allikavel, så det blir sikkert en kjapp tur og så hjem igjen. Hvis ikke vi finner ut av vi vil danse litt på kvelden da!?