Sunday, August 15, 2010
Helgen 14 og 15 august
Hjemmealenehelg! Maria reiste til Liwonde for å gjøre litt safari og annet gøyt. Jeg holdt meg i Nkhoma, ettersom det var veldig kort tid og mye penger å bruke i Liwonde. Det var heldigvis blitt varmere i været, så jeg har tilbragt mesteparten av helgen i hagen min! Veldig deilig! Vært totalt asosial og og avslappet! Enkelte skjønner ikke at man vil være alene, og driver og inviterer hele tiden, men jeg ville være med meg selv, så da fikk det bare være sånn. Så får man bli sur hvis man vil det, men det var det jo ingen grunn til. Og så har jeg vært på internett begge dagene i helgen, og det har vært rekordkjapt! Utrolig digg!
Friday, August 13, 2010
Torsdag 12/8
Våknet og alt var som vanlig. Ingen dumme tanker, gledet meg til jobb, gruet meg til studentene. Ingen dyp depresjon, ingen hjemlengsel. Så jeg har vel funnet ut at det må ha vært en reaksjon på hendelsen på jobben som gjorde seg utslag i går kveld. Og det var jo forsåvidt en lettelse. Både at jeg ikke er en kald kynisk maskin, eller at den store smellen er kommet. Jeg er forberedt på at den kommer, forventer det egentlig, men gleder meg ikke akkurat. Jobben i dag var kjemperolig. Frem til kl fire da jeg gikk av vakt, så var det to innleggelser! TO! Det er ikke mulig! Tror det er fordi det er så utrolig kaldt nå.
I går da vi våknet var det kjempekaldt, halv storm og stiv kuling, regn og skikkelig bergensk høst! Men problemet mitt her er at husene ikke er laget for kaldt vær. Og de inneholder heller ikke noen som helst form for oppvarming. Så det er beinkaldt! Etter jobb i går hadde jeg på meg ullstilongs, ullsokker, joggebukse, ullgenser, sjal og lue. INNE! Hadde også på meg lue på jobb, men ikke ullklær ellers... Så nå kommer det kalde været jeg var forberedt på forrige måned, nå når jeg går og venter på skikkelig varme, men ikke uutholdelig varme. Og i stedet får jeg KULDE! Jadda, det er sesongen for lungebetennelser skjønner jeg... Ikke akkurat malaria... Etter jobb idag var det farewellparty for nederlandske Dr Vink m/ fam. Hun har vært her noen år nå, og skal flytte til Portugal for å føde sitt barn og begynne i ny jobb. Eller de flytter vel egentlig for det er Hr Vink som har fått seg ny jobb. Han har vært her med sin kone nå ganske lenge, han er også lege, men ville ikke jobbe som det her, uansett hvor sårt det trengs, så nå var han vel lei... (?) Det var taler og musikk og mat, og så bar det hjem når det ble for kaldt. Maria gikk og spiste middag med andre folk (jeg orket/ville ikke). Jeg strikket, og er ferdig med Mariusgenseren min!!! Herregud! Den er så fin! Og passelig! Eller kanskje en smule for kort, men det overlever jeg! Og mønsteret er verken for stramt eller for løst! Jeg er så stolt! Vær så snill og skryt av meg! Vær stolt av meg! I offentlighet! Jeg trenger det! Jeg fortjener det! Nå har jeg bestilt nytt garn av mamma til Mariuspannebånd og en ny genser, må jo ha noe å gjøre på (tar foreløpig ikke imot bestillinger...)
Onsdag 11/8
Studentene går meg på nervene! Gud for en innstilling de har! Og gud for noen irriterende gutter! De er så innpåslitne, vil gifte seg, være kjæreste, gå på date, massere, jeg blir gal! Er streng i stemmen når jeg snakker til de også, men det hjelper tydeligvis ikke! Og selv om jeg gir uttrykk for hvor udugelige jeg syns de er, så er de like opphengt! Er glad jeg er ferdig på peads denne uken. Jeg liker jo veldig godt å jobbe der, men jeg hadde ikke orket en uke til med de! Derimot er Liz (medisinstudent fra Skotland) på peads for tiden, og det er veldig kjekt! Jeg liker veldig godt Liz og Becca, synd de bare har en uke igjen.
Da jeg kom fra lunsj fikk jeg rapport om en ny gutt som var innlagt, mulig malaria, han hadde hatt kramper og var ikke kontaktbar. Hadde startet Quinine, og da jeg så til han hadde han kramper igjen, men de gikk over før jeg fikk gitt noe mot det. Da legen kom for å tilse han hadde han begynt å få dårligere respirasjon, vi la han med oksygen, men respirasjonen bare forverret seg og vi begynte tilslutt å bag'e han men maske (puste for han). Legen tenkte at det kunne være en reaksjon på medikamentet han hadde fått tidligere mot kramper, men det var egentlig altfor lenge siden til at det skulle gi utslag nå. Gutten gjorde noen få forsøk i minuttet på å puste selv, og det var kun gisping. Pupillene var utvidet og responderte ikke på lys, men hjertet slo sterkt og raskt og oksygenmetningen var god (siden vi bag'et han). Etter ca en time med kunstig ventilering bestemte legen at vi skulle gi opp. Det gikk ikke mange minuttene før han ble konstatert død. Jeg følte meg rett og slett kald der jeg stod, ikke gren jeg, selv om jeg skulle ønske jeg gjorde det. Vi hadde jobbet nesten en time for å holde han i live og så døde han. Jeg gikk hjem fra jobb og slappet av litt, drakk et glass vin og følte at alt var bare kjipt! Tenkte at nå kommer denne smellen som alle snakker om at man får når man skal være så lenge hjemmefra, nå kommer depresjonen, lengselen, kultursjokket. Vi gikk på middag i guesthouse, Liz merket at ikke alt var som det pleide, og da hun spurte meg om det gikk bra, så holdt jeg rett og slett på å begynne å grine. Men gjorde det ikke. «Joda, jeg har det bra. Ikkje tenk på det». Ville grine når jeg kom hjem også, men gjorde det ikke. Bare røykte som en galning...
Da jeg kom fra lunsj fikk jeg rapport om en ny gutt som var innlagt, mulig malaria, han hadde hatt kramper og var ikke kontaktbar. Hadde startet Quinine, og da jeg så til han hadde han kramper igjen, men de gikk over før jeg fikk gitt noe mot det. Da legen kom for å tilse han hadde han begynt å få dårligere respirasjon, vi la han med oksygen, men respirasjonen bare forverret seg og vi begynte tilslutt å bag'e han men maske (puste for han). Legen tenkte at det kunne være en reaksjon på medikamentet han hadde fått tidligere mot kramper, men det var egentlig altfor lenge siden til at det skulle gi utslag nå. Gutten gjorde noen få forsøk i minuttet på å puste selv, og det var kun gisping. Pupillene var utvidet og responderte ikke på lys, men hjertet slo sterkt og raskt og oksygenmetningen var god (siden vi bag'et han). Etter ca en time med kunstig ventilering bestemte legen at vi skulle gi opp. Det gikk ikke mange minuttene før han ble konstatert død. Jeg følte meg rett og slett kald der jeg stod, ikke gren jeg, selv om jeg skulle ønske jeg gjorde det. Vi hadde jobbet nesten en time for å holde han i live og så døde han. Jeg gikk hjem fra jobb og slappet av litt, drakk et glass vin og følte at alt var bare kjipt! Tenkte at nå kommer denne smellen som alle snakker om at man får når man skal være så lenge hjemmefra, nå kommer depresjonen, lengselen, kultursjokket. Vi gikk på middag i guesthouse, Liz merket at ikke alt var som det pleide, og da hun spurte meg om det gikk bra, så holdt jeg rett og slett på å begynne å grine. Men gjorde det ikke. «Joda, jeg har det bra. Ikkje tenk på det». Ville grine når jeg kom hjem også, men gjorde det ikke. Bare røykte som en galning...
Tirsdag 10/8
Hadde lang vakt i dag, 07-19. Greit nok det, har liksom tre timer pause innimellom der. Så da var jeg hjemme og sov litt i hagen og fikk litt sol. Merkelig så lite brun man kan være etter to mnd (!) i Malawi! Men til mitt forsvar så er jeg på jobb hele dagen når det er fint vær, og det er sol bare en time etter jeg er ferdig på jobb... Får se om det blir andre boller i helgen!
Det var ganske rolig på formiddagen på jobb, så da jeg var hjemme i pausen fant jeg fram USB-sticken min og la inn litt bilder og bloggen min der, sånn at jeg kunne være litt på nettet på ettermiddagen og oppdatere forskjellige ting. Men da jeg kom fra pause var det en helt annen avdeling jeg kom til. Det var masse nye barn og flere skulle det bli! Det kom inn en kjempesyk gutt, guardian sa han var tre år, men han så mye eldre ut. Han responderte bare på smerte, hadde kjempehøy feber og oksygenmetning på 70%. Han hadde meslinger så han måtte isoleres, men problemet er at det ikke er mulighet for å gi oksygen på meslingrommet, så jeg ringte Dr. Morton, for vi hadde snakket om dagen før å få inn en oksygenkonsentrator på det rommet. Og jammen santen gikk det ikke kort tid før vi hadde fått ordnet det! Og han så på gutten og startet diverse nye tiltak, så det ble nok å gjøre. Historien bak denne syke gutten er at familien er tilhengere av en eller annen religion som sier at man ikke skal ha behandling for sykdom eller oppsøke legehjelp. Moren til gutten hadde dødd dagen før og faren hadde nektet når andre familiemedlemmer ville ta med seg gutten til sykehuset, han hadde rett og slett låst han inne i huset så ingen kunne få hjelpe han. Men de klarte det tydeligvis og tok han med til sykehuset. Og godt var det. Han hadde ikke overlevd mye lenger tror jeg. Det er inne et søskenpar fra samme «sekt» (?) som også har meslinger, moren er med de, motvillig, men hun gikk med på innleggelse, for hun hadde tre barn inntil et av dem døde av meslinger et par dager før de to andre ble innlagt. Syke mennesker! Hvem nekter barnet sitt legehjelp? Tenk at et barn må dø før det blir gjort noe!
Det var ganske rolig på formiddagen på jobb, så da jeg var hjemme i pausen fant jeg fram USB-sticken min og la inn litt bilder og bloggen min der, sånn at jeg kunne være litt på nettet på ettermiddagen og oppdatere forskjellige ting. Men da jeg kom fra pause var det en helt annen avdeling jeg kom til. Det var masse nye barn og flere skulle det bli! Det kom inn en kjempesyk gutt, guardian sa han var tre år, men han så mye eldre ut. Han responderte bare på smerte, hadde kjempehøy feber og oksygenmetning på 70%. Han hadde meslinger så han måtte isoleres, men problemet er at det ikke er mulighet for å gi oksygen på meslingrommet, så jeg ringte Dr. Morton, for vi hadde snakket om dagen før å få inn en oksygenkonsentrator på det rommet. Og jammen santen gikk det ikke kort tid før vi hadde fått ordnet det! Og han så på gutten og startet diverse nye tiltak, så det ble nok å gjøre. Historien bak denne syke gutten er at familien er tilhengere av en eller annen religion som sier at man ikke skal ha behandling for sykdom eller oppsøke legehjelp. Moren til gutten hadde dødd dagen før og faren hadde nektet når andre familiemedlemmer ville ta med seg gutten til sykehuset, han hadde rett og slett låst han inne i huset så ingen kunne få hjelpe han. Men de klarte det tydeligvis og tok han med til sykehuset. Og godt var det. Han hadde ikke overlevd mye lenger tror jeg. Det er inne et søskenpar fra samme «sekt» (?) som også har meslinger, moren er med de, motvillig, men hun gikk med på innleggelse, for hun hadde tre barn inntil et av dem døde av meslinger et par dager før de to andre ble innlagt. Syke mennesker! Hvem nekter barnet sitt legehjelp? Tenk at et barn må dø før det blir gjort noe!
Mandag 9/8
Vi hadde presentasjon på morgenrapporten i dag, om prosjektet vårt og om Triage – prioritering. Fikk masse gode tilbakemeldinger og de fleste virker veldig positive.
Jeg er fremdeles på peads denne uken, Keith spurte om jeg kunne hjelpe han siden eksamenene ikke er ferdige enda. Det er kjekt å være der, fremdeles (!) selv om jeg irriterer meg over studentene. Trodde de skulle på en annen avdeling denne uken! Men neida! Ikke joda! Arg! Fikk vite da jeg kom på jobb at babyen fra fredag hadde dødd like etter at jeg gikk fra jobb. Veldig trist. Og i tillegg så har han gutten som jeg skrev om på torsdag (med lungebetennelse) dødd i løpet av helgen. Og da jeg kom fra lunsj hadde det kommet inn en gutt på 18mnd med alvorlig dehydrering, muligens sepsis (blodforgiftning), alvorlig underernæring (6,1kg). Han var komatøs og hadde antydninger til kramper, og idet legen hadde tilsett han igjen, vi hadde gitt en dose antibiotika intravenøst og legen gikk, jeg stod igjen, og så begynte han å gispe. Et par ganger før han sluttet helt. Vi startet med gjenopplivning, legen kom tilbake, men livet stod ikke til å redde. Fryktelig trist! Han var også en som hadde ventet utenfor sykehuset en time før han kom inn, men han hadde nok ikke gått an å redde uansett, han var altfor syk. Hadde vært innom flere outclinics (en slags primitiv legevakt) siste uken, diverse behandlinger både for malaria og meslinger, men ingen bedring, kun kraftig forverring. Det måtte gå åtte dager før han ble innlagt. Bestemoren tok han på ryggen og bar han hjem.
Jeg er fremdeles på peads denne uken, Keith spurte om jeg kunne hjelpe han siden eksamenene ikke er ferdige enda. Det er kjekt å være der, fremdeles (!) selv om jeg irriterer meg over studentene. Trodde de skulle på en annen avdeling denne uken! Men neida! Ikke joda! Arg! Fikk vite da jeg kom på jobb at babyen fra fredag hadde dødd like etter at jeg gikk fra jobb. Veldig trist. Og i tillegg så har han gutten som jeg skrev om på torsdag (med lungebetennelse) dødd i løpet av helgen. Og da jeg kom fra lunsj hadde det kommet inn en gutt på 18mnd med alvorlig dehydrering, muligens sepsis (blodforgiftning), alvorlig underernæring (6,1kg). Han var komatøs og hadde antydninger til kramper, og idet legen hadde tilsett han igjen, vi hadde gitt en dose antibiotika intravenøst og legen gikk, jeg stod igjen, og så begynte han å gispe. Et par ganger før han sluttet helt. Vi startet med gjenopplivning, legen kom tilbake, men livet stod ikke til å redde. Fryktelig trist! Han var også en som hadde ventet utenfor sykehuset en time før han kom inn, men han hadde nok ikke gått an å redde uansett, han var altfor syk. Hadde vært innom flere outclinics (en slags primitiv legevakt) siste uken, diverse behandlinger både for malaria og meslinger, men ingen bedring, kun kraftig forverring. Det måtte gå åtte dager før han ble innlagt. Bestemoren tok han på ryggen og bar han hjem.
Søndag 8/8
Strange bug...
Fremdeles ganske syk i kroppen da jeg våknet, men ingen feber lenger, og en viss bedring i magen. Jeg har funnet ut hva som må være årsaken til dette helvete. Jeg spiste noen rester av en lasagne som jeg fikk av noen (vil ikke nevne navn), den har typ vært varmet opp og kjølnet et par ganger siden tirsdag, da den ble laget... Jada, jeg skulle visst bedre, men tenkte rett og slett ikke! Gjør nok ikke det igjen! Formen ble gradvis bedre i løpet av dagen, satt endel ute i hagen i solen, spiste (!) og prøvde så godt jeg kunne å rehydrere meg. Vi dro på middag til Rhona i syvtiden, Kate skal reise hjem i morgen. Det er utrolig leit at alle sammen skal reise fra oss hele tiden, men det kommer jo også nye folk, men det er liksom de som var her når vi kom vi er blitt best kjent med. Men men... Vi er vel de som reiser sist av alle her nå, bortsett fra Isabella, hun skal muligens forlenge oppdraget sitt til to år, og ikke reise hjem i november. Men det får vi se når den tid kommer.
Det er kommet to nye medisinstudenter fra England, Clare og Hannah, virker hyggelige de.
Jeg strikker som en gal! Det er så gøy nå når mønsteret begynner å ta form! Håper det blir bra! Har klart i minnet Marthe sin genser fra i fjor som måtte rekkes opp igjen, for mønsteret var for stramt strikket... Håper det verken er for stramt eller løst!
Fremdeles ganske syk i kroppen da jeg våknet, men ingen feber lenger, og en viss bedring i magen. Jeg har funnet ut hva som må være årsaken til dette helvete. Jeg spiste noen rester av en lasagne som jeg fikk av noen (vil ikke nevne navn), den har typ vært varmet opp og kjølnet et par ganger siden tirsdag, da den ble laget... Jada, jeg skulle visst bedre, men tenkte rett og slett ikke! Gjør nok ikke det igjen! Formen ble gradvis bedre i løpet av dagen, satt endel ute i hagen i solen, spiste (!) og prøvde så godt jeg kunne å rehydrere meg. Vi dro på middag til Rhona i syvtiden, Kate skal reise hjem i morgen. Det er utrolig leit at alle sammen skal reise fra oss hele tiden, men det kommer jo også nye folk, men det er liksom de som var her når vi kom vi er blitt best kjent med. Men men... Vi er vel de som reiser sist av alle her nå, bortsett fra Isabella, hun skal muligens forlenge oppdraget sitt til to år, og ikke reise hjem i november. Men det får vi se når den tid kommer.
Det er kommet to nye medisinstudenter fra England, Clare og Hannah, virker hyggelige de.
Jeg strikker som en gal! Det er så gøy nå når mønsteret begynner å ta form! Håper det blir bra! Har klart i minnet Marthe sin genser fra i fjor som måtte rekkes opp igjen, for mønsteret var for stramt strikket... Håper det verken er for stramt eller løst!
Lørdag 7/8
SYK! Feber hele natten, løpe på do hele natten. Feber hele dagen, løpe på do hele dagen. Maria reiste til LLW, handlet litt. Jeg var syk... Sov mye. Så på dårlig TV. Det er ikke så utrolig stas foreløpig, vi har mye crappy channels! Sa jeg at de har en egen kanal for African Big Brother? Og en egen kanal for Idol??? Herlighet!
Så film igjen på kvelden, Gjøkeredet. Klassiker.
Så film igjen på kvelden, Gjøkeredet. Klassiker.
Fredag 6/8
Det kom inn en 7mnd gammel baby, veldig syk, kjempebleik, det viste seg etterhvert at han hadde Hb på 2,7 og malaria. Han hadde vært syk siden mandag og moren hadde ventet med å gå til lege inntil i dag... Og han ventet en time utenfor sykehuset i kø, for det finnes ikke noe triage-system her (prioritering etter tilstand). Det er jo nettopp derfor vi er her! For å få til noe sånt!
Han var veldig vanskelig å få inn veneflon på, men Keith klarte tilslutt å få inn en i en halsvene. Vi fikk raskt i gang en blodtransfusjon og Quinine for malaria, men han ble liksom ikke noe bedre. Og han utviklet hjertesvikt ganske raskt, lungeødem, men han levde da jeg gikk fra jobb.
Jeg var klar for å gå hjem fra jobb og drikke vin, kjente meg klar for en liten fest, men i det jeg kom inn døren hjemme falt jeg helt i do. Vondt i magen og frøs. Feberen meldte seg fort og jeg lå krøllet sammen under et teppe med ullklær og lue på hele kvelden. Og magen var ikke noe vennlig! Ingen oppkast heldigvis! Men skikkelig dårlig forfatning. Maria gikk en tur i guesthouse for å se film, men kom raskt tilbake for den amerikanske pc'en til Rebecca tok bare amerikanske dvd'er, og det har jo ikke akkurat jeg flust av. Men Maria og meg så film da hun kom tilbake, The Notebook. Åh herregud som jeg grein! Den var fryktelig trist og fin! Grin grin grin!
Han var veldig vanskelig å få inn veneflon på, men Keith klarte tilslutt å få inn en i en halsvene. Vi fikk raskt i gang en blodtransfusjon og Quinine for malaria, men han ble liksom ikke noe bedre. Og han utviklet hjertesvikt ganske raskt, lungeødem, men han levde da jeg gikk fra jobb.
Jeg var klar for å gå hjem fra jobb og drikke vin, kjente meg klar for en liten fest, men i det jeg kom inn døren hjemme falt jeg helt i do. Vondt i magen og frøs. Feberen meldte seg fort og jeg lå krøllet sammen under et teppe med ullklær og lue på hele kvelden. Og magen var ikke noe vennlig! Ingen oppkast heldigvis! Men skikkelig dårlig forfatning. Maria gikk en tur i guesthouse for å se film, men kom raskt tilbake for den amerikanske pc'en til Rebecca tok bare amerikanske dvd'er, og det har jo ikke akkurat jeg flust av. Men Maria og meg så film da hun kom tilbake, The Notebook. Åh herregud som jeg grein! Den var fryktelig trist og fin! Grin grin grin!
Torsdag 5/8
Sånn gjør studentene her på jobb...
Vært på jobb på peads, og i dag var jeg heller litt sykere igjen enn i går. Så humøret var heller ikke på topp... Og det hjelper lite når de fire sykepleierstudentene som er der er passelig irriterende og ikke gjør en dritt. De kan gjøre ting motvillig hvis jeg spør, men ikke noe på eget initiativ. De hadde strøket på dagen hjemme! Jaffall når den ene studenten presterer å gi en andre dose med Ceftriaxon (antibiotika intravenøst) til en baby som jeg nettopp har gitt til, og signert for! Og hun signerer igjen! What? Heldigvis skjedde det ikke noe alvorlig, det er ikke det verste medikamentet å gi for mye av, men hva hvis det hadde vært noe mer alvorlig?
Jaja. Jeg var nå på jobb fra 07 til 19, pause fra 13 til 16, og når jeg kom tilbake etter lunsj skulle studentene gå hjem, så da ble alt mye bedre. Da var det bare meg og en annen sykepleier, med navnet Innocent (!) og alt var plutselig mye mer oversiktlig og under kontroll. Det kom inn et par til babyer, og jeg er blitt en kløpper på babyvenefloner! Det er så gøy for meg det! Og så kom det en dame med en elleve mnd gammel jente som bare skulle bli over natten, for clinical officer som hadde sett til henne hadde skrevet i health passport at hun skulle ta Hb og MPS (malaria parasite smear – blodutstryk) i morgen. Men da jeg så på konjunktivitten hennes (inni øyelokket) så var hun kjempebleik. Så jeg fant ut at her var det bare til å sette i gang, legge inne veneflon og ta Hb med en gang, så det gjorde jeg. Og mens jeg holdt på å skulle stikke så gikk strømmen, opptil flere ganger... På ett minutt var sikkert lyset av og på fire ganger. Og på den tiden (halv seks) så er det jammen meg begynt å bli mørkt, så da er det bare å vente til lyset (generatoren) slås på igjen... Sånn har vi det her. Men veneflonen ble innlagt, under sterke protester fra Chrissy (babyen), jeg sendte prøvene til lab'en (som forøvrig er stengt etter fire, og vi måtte tilkalle personen som var «on call») og etterhvert kom clinical officer som hadde skrevet at vi skulle ta prøvene i morgen (som jeg forøvrig hadde prøvd å ringe flere ganger uten resultat). Han så på konjunktivitten hennes og var ikke helt enig med meg om at hun var så bleik, så vi gjorde et veddemål (uten noe premie da...) og da lab'en ringte og sa at hun hadde Hb på 5 (jeg hadde tippet maks fem, han sa over seks) (og forresten også +3 i malariaparasitter, +4 er maks), så var gleden stor og jeg var veldig fornøyd med meg selv! Så da var det bare til å få igang blodtransfusjonen og Quinine (behandling for alvorlig malaria) og selvtilliten var på topp!
Et annet tilfelle jeg har tatt meg av i dag er en to og et halvt år gammel gutt, med alvorlig pneumoni (lungebetennelse). Han har SpO2 på ca 60% (oksygeninnholdet i blodet, er over 95% hos friske personer), veldig rask respirasjonsfrekvens og høy feber som vi ikke får ned. Ikke spiser eller drikker han heller. Og da jeg skulle sette igang hans intravenøse Quinine i sekstiden fant jeg en mygg inni infusjonssettet! Inni all væsken! Som jeg holdt på å gi ham! Herregud! Det var utrolig skummelt! Så et nytt infusjonssett måtte gjøres klart, selvfølgelig! Jeg var ganske oppgiret da jeg gikk av vakt kl syv, for det hadde vært så mye å gjøre. Jeg ble plukket opp av Justice, for jeg hadde glemt å ta med meg lommelykt, og han inviterte på middag med Sima (maisstappe, samme som Ugali i Tanzania), som forsåvidt er ganske godt, men jeg var ikke i humør til å sosialisere meg og være gøy, så jeg takket fint nei og skyldte på hodepine og Maria gikk og spiste hos ham. Jeg skal få rester når hun kommer tilbake! :-)
Keith (in charge på peads) spurte om jeg kunne jobbe neste uke også, for det er så lite folk, sykepleierne driver og tar noen eksamener disse to ukene, har ikke helt skjønt hva det går i, men det er typ engelsk, matte, administrasjon o.l. Må bare forhøre meg med Maria om det er greit, for hun er nemlig tilbake i OPD denne uken, jobber med emergency og triage, håper det går bra at jeg kommer uken etter neste og er med på det.
Jeg begynner å bli passe lei å ha så mye folk rundt meg hele tiden. Det er alltid folk rundt huset, på dagtid er det gartneren og hushjelpen, kl seks kommer vakten vår og det er som oftest enda flere som bare henger rundt. Lite fred å få... Og det er alltid noen som spør om penger. Enten til transport, units (til telefonen), og det er veldig ofte noen som er dødd i nær familie. Så siste request er å få penger til en kiste. Men vi kan ikke gi penger til alt, så nei må man si. Jadda! Igjen: The exciting life of Africa!
Men for øyeblikket har jeg det veldig fint, til tross for tette bihuler, teite studenter og alle folkene hele tiden. Jeg trives!
Seint i går kveld kom Dr Ter Haar hjem fra ferie, jeg har enda ikke truffet han eller familien (de er åtte, fire egne barn og to adopterte malawiske barn), men Maria har truffet de tror jeg. Hun har jaffall truffet hunden som de hadde med seg, som er lik Spot og som faktisk fikk ikke mindre enn syv valper i natt etter at de kom hjem! Og alle er visst lik Spot! Han er jo veldig fin da, spesielt i forhold til alle andre hunder her.
Håper på å ikke ha noen planer i helgen som kommer. Så langt ser det bra ut! Vil ikke gjøre noe! I det hele tatt! Så hvis noen vil ringe så er de hjertelig velkommen til det!
Vært på jobb på peads, og i dag var jeg heller litt sykere igjen enn i går. Så humøret var heller ikke på topp... Og det hjelper lite når de fire sykepleierstudentene som er der er passelig irriterende og ikke gjør en dritt. De kan gjøre ting motvillig hvis jeg spør, men ikke noe på eget initiativ. De hadde strøket på dagen hjemme! Jaffall når den ene studenten presterer å gi en andre dose med Ceftriaxon (antibiotika intravenøst) til en baby som jeg nettopp har gitt til, og signert for! Og hun signerer igjen! What? Heldigvis skjedde det ikke noe alvorlig, det er ikke det verste medikamentet å gi for mye av, men hva hvis det hadde vært noe mer alvorlig?
Jaja. Jeg var nå på jobb fra 07 til 19, pause fra 13 til 16, og når jeg kom tilbake etter lunsj skulle studentene gå hjem, så da ble alt mye bedre. Da var det bare meg og en annen sykepleier, med navnet Innocent (!) og alt var plutselig mye mer oversiktlig og under kontroll. Det kom inn et par til babyer, og jeg er blitt en kløpper på babyvenefloner! Det er så gøy for meg det! Og så kom det en dame med en elleve mnd gammel jente som bare skulle bli over natten, for clinical officer som hadde sett til henne hadde skrevet i health passport at hun skulle ta Hb og MPS (malaria parasite smear – blodutstryk) i morgen. Men da jeg så på konjunktivitten hennes (inni øyelokket) så var hun kjempebleik. Så jeg fant ut at her var det bare til å sette i gang, legge inne veneflon og ta Hb med en gang, så det gjorde jeg. Og mens jeg holdt på å skulle stikke så gikk strømmen, opptil flere ganger... På ett minutt var sikkert lyset av og på fire ganger. Og på den tiden (halv seks) så er det jammen meg begynt å bli mørkt, så da er det bare å vente til lyset (generatoren) slås på igjen... Sånn har vi det her. Men veneflonen ble innlagt, under sterke protester fra Chrissy (babyen), jeg sendte prøvene til lab'en (som forøvrig er stengt etter fire, og vi måtte tilkalle personen som var «on call») og etterhvert kom clinical officer som hadde skrevet at vi skulle ta prøvene i morgen (som jeg forøvrig hadde prøvd å ringe flere ganger uten resultat). Han så på konjunktivitten hennes og var ikke helt enig med meg om at hun var så bleik, så vi gjorde et veddemål (uten noe premie da...) og da lab'en ringte og sa at hun hadde Hb på 5 (jeg hadde tippet maks fem, han sa over seks) (og forresten også +3 i malariaparasitter, +4 er maks), så var gleden stor og jeg var veldig fornøyd med meg selv! Så da var det bare til å få igang blodtransfusjonen og Quinine (behandling for alvorlig malaria) og selvtilliten var på topp!
Et annet tilfelle jeg har tatt meg av i dag er en to og et halvt år gammel gutt, med alvorlig pneumoni (lungebetennelse). Han har SpO2 på ca 60% (oksygeninnholdet i blodet, er over 95% hos friske personer), veldig rask respirasjonsfrekvens og høy feber som vi ikke får ned. Ikke spiser eller drikker han heller. Og da jeg skulle sette igang hans intravenøse Quinine i sekstiden fant jeg en mygg inni infusjonssettet! Inni all væsken! Som jeg holdt på å gi ham! Herregud! Det var utrolig skummelt! Så et nytt infusjonssett måtte gjøres klart, selvfølgelig! Jeg var ganske oppgiret da jeg gikk av vakt kl syv, for det hadde vært så mye å gjøre. Jeg ble plukket opp av Justice, for jeg hadde glemt å ta med meg lommelykt, og han inviterte på middag med Sima (maisstappe, samme som Ugali i Tanzania), som forsåvidt er ganske godt, men jeg var ikke i humør til å sosialisere meg og være gøy, så jeg takket fint nei og skyldte på hodepine og Maria gikk og spiste hos ham. Jeg skal få rester når hun kommer tilbake! :-)
Keith (in charge på peads) spurte om jeg kunne jobbe neste uke også, for det er så lite folk, sykepleierne driver og tar noen eksamener disse to ukene, har ikke helt skjønt hva det går i, men det er typ engelsk, matte, administrasjon o.l. Må bare forhøre meg med Maria om det er greit, for hun er nemlig tilbake i OPD denne uken, jobber med emergency og triage, håper det går bra at jeg kommer uken etter neste og er med på det.
Jeg begynner å bli passe lei å ha så mye folk rundt meg hele tiden. Det er alltid folk rundt huset, på dagtid er det gartneren og hushjelpen, kl seks kommer vakten vår og det er som oftest enda flere som bare henger rundt. Lite fred å få... Og det er alltid noen som spør om penger. Enten til transport, units (til telefonen), og det er veldig ofte noen som er dødd i nær familie. Så siste request er å få penger til en kiste. Men vi kan ikke gi penger til alt, så nei må man si. Jadda! Igjen: The exciting life of Africa!
Men for øyeblikket har jeg det veldig fint, til tross for tette bihuler, teite studenter og alle folkene hele tiden. Jeg trives!
Seint i går kveld kom Dr Ter Haar hjem fra ferie, jeg har enda ikke truffet han eller familien (de er åtte, fire egne barn og to adopterte malawiske barn), men Maria har truffet de tror jeg. Hun har jaffall truffet hunden som de hadde med seg, som er lik Spot og som faktisk fikk ikke mindre enn syv valper i natt etter at de kom hjem! Og alle er visst lik Spot! Han er jo veldig fin da, spesielt i forhold til alle andre hunder her.
Håper på å ikke ha noen planer i helgen som kommer. Så langt ser det bra ut! Vil ikke gjøre noe! I det hele tatt! Så hvis noen vil ringe så er de hjertelig velkommen til det!
Wednesday, August 4, 2010
Onsdag 4/8
Våknet som et nytt menneske! Deilig å ikke ha vondt i hodet og tett i bihulene når man våkner! Så jeg hoppet i dusjen (for håret var skikkelig skittent, det var faktisk en som spurte meg om jeg hadde farget det mørkere...) og når jeg var ferdig med det var det bare å klippe luggen! Så nå er den kort igjen, veldig deilig for meg! På jobb på peads igjen, og har hatt det veldig kjekt på jobb i dag. Vært i superhumør, legestudent Elisabeth lurte på hva som feilte meg... :-) Jeg hadde meg kake fra i går, og det forsvant på et blunk! Malawiere er så utrolig glad i søtt! De bruker gjerne syv skjeer med sukker i teen sin!
Jeg gikk frivillig en halvtime overtid i dag, for det var så mye å gjøre. Og jeg var forresten alene sykepleier der, men hadde to velvillige (i malawisk betydning) sykepleiestudenter som gjorde «mye». Så det gikk veldig fint. Barna her er veldig syke, det er ikke uvanlig å få inn barn med Hb (blodprosent) på tretallet... Så det blir endel blodoverføringer om dagene. Jeg føler jeg har ganske god kontroll på peads nå, så det gjør meg ingenting å bli der lengre (vurderer å slette blogginnslag fra første uken min på den avdelingen...)
Jeg gikk frivillig en halvtime overtid i dag, for det var så mye å gjøre. Og jeg var forresten alene sykepleier der, men hadde to velvillige (i malawisk betydning) sykepleiestudenter som gjorde «mye». Så det gikk veldig fint. Barna her er veldig syke, det er ikke uvanlig å få inn barn med Hb (blodprosent) på tretallet... Så det blir endel blodoverføringer om dagene. Jeg føler jeg har ganske god kontroll på peads nå, så det gjør meg ingenting å bli der lengre (vurderer å slette blogginnslag fra første uken min på den avdelingen...)
Tirsdag 3/8
BURSDAG! Og syk... Bihulebetennelse (tror ikke det kan sammenlignes med Marthe sine...) og ont i halsen... Jaja, det var nå like mye bursdag fordet om. Var på jobb fra syv til syv, men pause fra ett til fire (ja, riktig, tre timers pause...). Da jeg kom hjem var det bare å stelle i stand til besøk, ventet femten gjester. Isabella og broren, Chris, Rebecca, Elisabeth, Lisa, Kate, Katrin, Jessie, Rhona, to spl.studenter fra peads, Keith (spl på peads), Lemon og Wilfred. Koselig det, men jeg hadde kjempehodepine og var veldig trøtt etterhvert, så det var godt nå alle gikk. Men Victor hadde laget kjempegod pizza til oss, og vi hadde masse kaker! Og det malawiere gjør når de går fra et besøk, er å ta med seg det meste av det som er igjen etter festen... Tydeligvis helt greit. Trenger ikke spørre heller liksom...
Jeg fikk masse koselige meldinger på Facebook på bursdagen min, det er veldig kjekt! Fikk også noen SMS, men jeg vet med sikkerhet at det ikke er alt som kommer fram til meg, og det er heller ikke alt jeg sender som kommer fram. Litt kjedelig.
Jeg fikk masse koselige meldinger på Facebook på bursdagen min, det er veldig kjekt! Fikk også noen SMS, men jeg vet med sikkerhet at det ikke er alt som kommer fram til meg, og det er heller ikke alt jeg sender som kommer fram. Litt kjedelig.
Søndag 1/8
Våknet tidlig tidlig, sånn ca syv, det var jammen noen på døren vår... Jaja, Maria tok seg av de, men jeg var jo våken, og hadde sovet mange timer, så det var bare til å stå opp. Men jeg tror jeg merker alderen sniker seg innpå, snart 29 nå, for jeg følte fredagen satt i enda... Herlighet! Så det var en lazy søndag, spilte Sims, strikket litt, leste litt. Så kom Chris, Jessie, Rhona og Hendrika og skulle ha meg med på fjellet, Mount Nkhoma. Høyt fjell, vet ikke sikkert hvor mange meter, og det var jammen slitsomt, spesielt i dag. Men det var også utrolig deilig! Vi så og hørte bavianer på veien, men de holdt heldigvis avstand. Spot fulgte oss helt opp, han kan veien. Vi brukte ca to timer opp.
Lørdag 31/7
Bryllup
Seint oppe, pga gårsdagens utskeielser... Ikke helt i toppform, malawisk bryllup var ikke særlig fristende... Vi var nemlig invitert i bryllup til en av patient attendants på Childrens Ward. Det begynte kl ti i kirken, noe vi ikke deltok på, men kl tre skulle det være seremoni i landsbyen hennes. Så vi kjørte med bil dit, ikke så veldig langt, og det var masse masse folk der! Vi ble plassert helt fremst, brudeparet og familien og de respektive forloverne satt midt på en plass under et telt, og så var det frem med lommebøkene. Det var utrolig sært, alle danset fram og kastet penger på de (sedler altså...), og oppi en kasse de hadde foran seg. Det var bare småpenger, alt fra 20 til 100 kwatcha (100 kwatcha er ca 4 NOK). Dette foregikk i flere omganger, først skulle familien fram, så var det venner, kollegaer, sykehusansatte, osv osv... Vi gikk jo frem i flere omganger fordi det passet seg sånn, så det ble litt penger ja, kanskje derfor alle vi hvite ble plassert fremst, for vi har penger... Det var underholdende, men også ganske kjedelig i lengden... Vi ble ikke så lenge, kanskje to timer.
Om kvelden skulle vi til Rhona og Jessie og spise middag. Veldig koselig, men var veldig trøtt, så når vi kom hjem kl ni var det rett i seng! Sovnet som en stein!
Seint oppe, pga gårsdagens utskeielser... Ikke helt i toppform, malawisk bryllup var ikke særlig fristende... Vi var nemlig invitert i bryllup til en av patient attendants på Childrens Ward. Det begynte kl ti i kirken, noe vi ikke deltok på, men kl tre skulle det være seremoni i landsbyen hennes. Så vi kjørte med bil dit, ikke så veldig langt, og det var masse masse folk der! Vi ble plassert helt fremst, brudeparet og familien og de respektive forloverne satt midt på en plass under et telt, og så var det frem med lommebøkene. Det var utrolig sært, alle danset fram og kastet penger på de (sedler altså...), og oppi en kasse de hadde foran seg. Det var bare småpenger, alt fra 20 til 100 kwatcha (100 kwatcha er ca 4 NOK). Dette foregikk i flere omganger, først skulle familien fram, så var det venner, kollegaer, sykehusansatte, osv osv... Vi gikk jo frem i flere omganger fordi det passet seg sånn, så det ble litt penger ja, kanskje derfor alle vi hvite ble plassert fremst, for vi har penger... Det var underholdende, men også ganske kjedelig i lengden... Vi ble ikke så lenge, kanskje to timer.
Om kvelden skulle vi til Rhona og Jessie og spise middag. Veldig koselig, men var veldig trøtt, så når vi kom hjem kl ni var det rett i seng! Sovnet som en stein!
Fredag 30/7
Forferdelig stygt brannsår, hele ansiktet og hodet, og begge hender/armer...
Fårikål
Det var en presentasjon om malaria etter morgenrapporten i dag, ganske interessant, det var Sam som holdt den. Da vi kom til warden var den en fem år gammel gutt som døde, av cerebral malaria... Det var ikke noe kjekt. Vi prøvde å gjenopplive men vi klarte ikke blåse luft i han, og vi prøvde ganske hardt på det, men det gikk rett i magen. Det var veldig trist, jeg klarte ikke holde tårene borte. Tanten til gutten tok han på ryggen og så bar de han hjem, gående, ganske langt! Ca en time å kjøre... Imagine!
Etter jobb laget jeg fårikål! Haha! Det var gøy! Hadde Justice, Hendrika, Kathrin (optikerstudent fra Tyskland, kom hit på onsdag, skal være her i tre mnd) og Mr Lemon på middag, stor suksess! Hadde litt for lite kjøtt til alle de menneskene, men det var veldig bra selv om! Så drakk vi masse vin og ble passelig fulle og spilte bao! Seint i seng.
Fårikål
Det var en presentasjon om malaria etter morgenrapporten i dag, ganske interessant, det var Sam som holdt den. Da vi kom til warden var den en fem år gammel gutt som døde, av cerebral malaria... Det var ikke noe kjekt. Vi prøvde å gjenopplive men vi klarte ikke blåse luft i han, og vi prøvde ganske hardt på det, men det gikk rett i magen. Det var veldig trist, jeg klarte ikke holde tårene borte. Tanten til gutten tok han på ryggen og så bar de han hjem, gående, ganske langt! Ca en time å kjøre... Imagine!
Etter jobb laget jeg fårikål! Haha! Det var gøy! Hadde Justice, Hendrika, Kathrin (optikerstudent fra Tyskland, kom hit på onsdag, skal være her i tre mnd) og Mr Lemon på middag, stor suksess! Hadde litt for lite kjøtt til alle de menneskene, men det var veldig bra selv om! Så drakk vi masse vin og ble passelig fulle og spilte bao! Seint i seng.
Onsdag 28/7
Linken i ny kjoleuniform!
Stikker på babyer, det er kjempegøy!
Tok meg en velfortjent day off og reiste til LLW med Hendrika. Vi bare gikk og sullet og handlet, var veldig koselig. Jeg leverte fra meg en minnestick og fikk fremkalt litt bilder, så nå tror jeg de fleste skal være representert på veggen min! Spiste god lunsj, handlet litt mer og så satt vi på med Dr Vink hjem igjen. Mamma ringte på kvelden, det var veldig koselig! Og jeg tar gjerne imot telefoner, det er veldig kjekt å snakke «med hjemme»!
Stikker på babyer, det er kjempegøy!
Tok meg en velfortjent day off og reiste til LLW med Hendrika. Vi bare gikk og sullet og handlet, var veldig koselig. Jeg leverte fra meg en minnestick og fikk fremkalt litt bilder, så nå tror jeg de fleste skal være representert på veggen min! Spiste god lunsj, handlet litt mer og så satt vi på med Dr Vink hjem igjen. Mamma ringte på kvelden, det var veldig koselig! Og jeg tar gjerne imot telefoner, det er veldig kjekt å snakke «med hjemme»!
Subscribe to:
Posts (Atom)