Friday, August 13, 2010

Torsdag 12/8



Våknet og alt var som vanlig. Ingen dumme tanker, gledet meg til jobb, gruet meg til studentene. Ingen dyp depresjon, ingen hjemlengsel. Så jeg har vel funnet ut at det må ha vært en reaksjon på hendelsen på jobben som gjorde seg utslag i går kveld. Og det var jo forsåvidt en lettelse. Både at jeg ikke er en kald kynisk maskin, eller at den store smellen er kommet. Jeg er forberedt på at den kommer, forventer det egentlig, men gleder meg ikke akkurat. Jobben i dag var kjemperolig. Frem til kl fire da jeg gikk av vakt, så var det to innleggelser! TO! Det er ikke mulig! Tror det er fordi det er så utrolig kaldt nå.
I går da vi våknet var det kjempekaldt, halv storm og stiv kuling, regn og skikkelig bergensk høst! Men problemet mitt her er at husene ikke er laget for kaldt vær. Og de inneholder heller ikke noen som helst form for oppvarming. Så det er beinkaldt! Etter jobb i går hadde jeg på meg ullstilongs, ullsokker, joggebukse, ullgenser, sjal og lue. INNE! Hadde også på meg lue på jobb, men ikke ullklær ellers... Så nå kommer det kalde været jeg var forberedt på forrige måned, nå når jeg går og venter på skikkelig varme, men ikke uutholdelig varme. Og i stedet får jeg KULDE! Jadda, det er sesongen for lungebetennelser skjønner jeg... Ikke akkurat malaria... Etter jobb idag var det farewellparty for nederlandske Dr Vink m/ fam. Hun har vært her noen år nå, og skal flytte til Portugal for å føde sitt barn og begynne i ny jobb. Eller de flytter vel egentlig for det er Hr Vink som har fått seg ny jobb. Han har vært her med sin kone nå ganske lenge, han er også lege, men ville ikke jobbe som det her, uansett hvor sårt det trengs, så nå var han vel lei... (?) Det var taler og musikk og mat, og så bar det hjem når det ble for kaldt. Maria gikk og spiste middag med andre folk (jeg orket/ville ikke). Jeg strikket, og er ferdig med Mariusgenseren min!!! Herregud! Den er så fin! Og passelig! Eller kanskje en smule for kort, men det overlever jeg! Og mønsteret er verken for stramt eller for løst! Jeg er så stolt! Vær så snill og skryt av meg! Vær stolt av meg! I offentlighet! Jeg trenger det! Jeg fortjener det! Nå har jeg bestilt nytt garn av mamma til Mariuspannebånd og en ny genser, må jo ha noe å gjøre på (tar foreløpig ikke imot bestillinger...)

5 comments:

  1. DU ER DEN FLINKESTE, GREIESTE,SKJØNNESTE, SNILLESTE MED FINEST GENSER UNGEN PÅ JORD, BARE SÅ DET ER SAGT.. e mailen min virker ikke for tiden, jeg kan motta, men ikke sende, så er det sagt også..... smaaaask..

    ReplyDelete
  2. Fiiiine genseren!! Jeg er skikkelig imponert. Og det mest utrolige er at vi hadde samme lærer, men jeg kan overhodet ikke strikke....hva skjedde?

    ReplyDelete
  3. Fy flate! du er den flinkeste (og eneste)jeg kjenner som kan strikke sånn fiiin genser:) gi beskjed når du tar ting på bestilling:) leser bloggen din kjære, må si jeg er fylt med imponade når jeg skummer gjennom de mange tragiske skjebnene du møter, og at du faktisk takler det... tårene i kroken er aldri langt unna når du beskriver mange av pasientene...huffamei! Håper alt erbra med deg, godt å høre du er over første kneik! LOVE

    ReplyDelete
  4. Fiiine jenten! Fiiine genseren! Jeg ringer neste uke ***

    ReplyDelete
  5. So flinke. Den va superfin. Flinkere ej mej som måtte rekke opp, og mor som måtte fikse møster. Gla du ikkje he dyp depresjon eller e kald. Klem klem

    ReplyDelete