Vært på jobb på peads, og i dag var jeg heller litt sykere igjen enn i går. Så humøret var heller ikke på topp... Og det hjelper lite når de fire sykepleierstudentene som er der er passelig irriterende og ikke gjør en dritt. De kan gjøre ting motvillig hvis jeg spør, men ikke noe på eget initiativ. De hadde strøket på dagen hjemme! Jaffall når den ene studenten presterer å gi en andre dose med Ceftriaxon (antibiotika intravenøst) til en baby som jeg nettopp har gitt til, og signert for! Og hun signerer igjen! What? Heldigvis skjedde det ikke noe alvorlig, det er ikke det verste medikamentet å gi for mye av, men hva hvis det hadde vært noe mer alvorlig?
Jaja. Jeg var nå på jobb fra 07 til 19, pause fra 13 til 16, og når jeg kom tilbake etter lunsj skulle studentene gå hjem, så da ble alt mye bedre. Da var det bare meg og en annen sykepleier, med navnet Innocent (!) og alt var plutselig mye mer oversiktlig og under kontroll. Det kom inn et par til babyer, og jeg er blitt en kløpper på babyvenefloner! Det er så gøy for meg det! Og så kom det en dame med en elleve mnd gammel jente som bare skulle bli over natten, for clinical officer som hadde sett til henne hadde skrevet i health passport at hun skulle ta Hb og MPS (malaria parasite smear – blodutstryk) i morgen. Men da jeg så på konjunktivitten hennes (inni øyelokket) så var hun kjempebleik. Så jeg fant ut at her var det bare til å sette i gang, legge inne veneflon og ta Hb med en gang, så det gjorde jeg. Og mens jeg holdt på å skulle stikke så gikk strømmen, opptil flere ganger... På ett minutt var sikkert lyset av og på fire ganger. Og på den tiden (halv seks) så er det jammen meg begynt å bli mørkt, så da er det bare å vente til lyset (generatoren) slås på igjen... Sånn har vi det her. Men veneflonen ble innlagt, under sterke protester fra Chrissy (babyen), jeg sendte prøvene til lab'en (som forøvrig er stengt etter fire, og vi måtte tilkalle personen som var «on call») og etterhvert kom clinical officer som hadde skrevet at vi skulle ta prøvene i morgen (som jeg forøvrig hadde prøvd å ringe flere ganger uten resultat). Han så på konjunktivitten hennes og var ikke helt enig med meg om at hun var så bleik, så vi gjorde et veddemål (uten noe premie da...) og da lab'en ringte og sa at hun hadde Hb på 5 (jeg hadde tippet maks fem, han sa over seks) (og forresten også +3 i malariaparasitter, +4 er maks), så var gleden stor og jeg var veldig fornøyd med meg selv! Så da var det bare til å få igang blodtransfusjonen og Quinine (behandling for alvorlig malaria) og selvtilliten var på topp!
Et annet tilfelle jeg har tatt meg av i dag er en to og et halvt år gammel gutt, med alvorlig pneumoni (lungebetennelse). Han har SpO2 på ca 60% (oksygeninnholdet i blodet, er over 95% hos friske personer), veldig rask respirasjonsfrekvens og høy feber som vi ikke får ned. Ikke spiser eller drikker han heller. Og da jeg skulle sette igang hans intravenøse Quinine i sekstiden fant jeg en mygg inni infusjonssettet! Inni all væsken! Som jeg holdt på å gi ham! Herregud! Det var utrolig skummelt! Så et nytt infusjonssett måtte gjøres klart, selvfølgelig! Jeg var ganske oppgiret da jeg gikk av vakt kl syv, for det hadde vært så mye å gjøre. Jeg ble plukket opp av Justice, for jeg hadde glemt å ta med meg lommelykt, og han inviterte på middag med Sima (maisstappe, samme som Ugali i Tanzania), som forsåvidt er ganske godt, men jeg var ikke i humør til å sosialisere meg og være gøy, så jeg takket fint nei og skyldte på hodepine og Maria gikk og spiste hos ham. Jeg skal få rester når hun kommer tilbake! :-)
Keith (in charge på peads) spurte om jeg kunne jobbe neste uke også, for det er så lite folk, sykepleierne driver og tar noen eksamener disse to ukene, har ikke helt skjønt hva det går i, men det er typ engelsk, matte, administrasjon o.l. Må bare forhøre meg med Maria om det er greit, for hun er nemlig tilbake i OPD denne uken, jobber med emergency og triage, håper det går bra at jeg kommer uken etter neste og er med på det.
Jeg begynner å bli passe lei å ha så mye folk rundt meg hele tiden. Det er alltid folk rundt huset, på dagtid er det gartneren og hushjelpen, kl seks kommer vakten vår og det er som oftest enda flere som bare henger rundt. Lite fred å få... Og det er alltid noen som spør om penger. Enten til transport, units (til telefonen), og det er veldig ofte noen som er dødd i nær familie. Så siste request er å få penger til en kiste. Men vi kan ikke gi penger til alt, så nei må man si. Jadda! Igjen: The exciting life of Africa!
Men for øyeblikket har jeg det veldig fint, til tross for tette bihuler, teite studenter og alle folkene hele tiden. Jeg trives!
Seint i går kveld kom Dr Ter Haar hjem fra ferie, jeg har enda ikke truffet han eller familien (de er åtte, fire egne barn og to adopterte malawiske barn), men Maria har truffet de tror jeg. Hun har jaffall truffet hunden som de hadde med seg, som er lik Spot og som faktisk fikk ikke mindre enn syv valper i natt etter at de kom hjem! Og alle er visst lik Spot! Han er jo veldig fin da, spesielt i forhold til alle andre hunder her.
Håper på å ikke ha noen planer i helgen som kommer. Så langt ser det bra ut! Vil ikke gjøre noe! I det hele tatt! Så hvis noen vil ringe så er de hjertelig velkommen til det!
No comments:
Post a Comment