Da var jeg tilbake i Nkhoma igjen... Det er som sagt alltid deilig å komme hjem igjen etter ferie, og det var det virkelig. Min egen seng, min egen dusj, knekkebrød og makrell i tomat! Det har skjedd litt ting her mens jeg har vært borte, det har vært tyver på ferde i nesten to uker! Men de har heldigvis ikke vært inne hos noen, for vi har en sikkerhetsvakt som har passet på huset vårt 24/7. Og det er jo deilig betryggende! Og jeg spurte: «were they many?» «Yes,» Wilfred said, «many, almost two!» Hahaha! Almost two, altså neste to, og det er tydeligvis mange! Men jeg klarte å holde meg fra å le!
Onsdag da jeg var kommet hjem dro jeg inn til byn med Keith en kjapp tur, og vi var så heldige å treffe på Sister Pot (sør-afrikansk sykepleier som jobber her) som kjørte bil, og vi slapp å ta minibuss! Og hun skulle bare være i byn en times tid, så det var også heldig, så slapp vi å henge rundt og vente på transport. For det er nemlig lite gøy å ta minibuss tilbake med fullt av varer! Etter på gikk jeg til markedet og handlet litt mer (ting som jeg får her, men må til byn for å få feks kjøtt og myggspray osv...), og spiste lunsj med Isabelle.
I dag har jeg vært i landsbyen til Wilfred på besøk. Det var ca 45 minutter å gå før vi var hjemme hos han. Det var en fin tur, og godt å bevege seg litt skikkelig igjen! (ikke bra med to uker ferie...) Der traff jeg konen og minstejenten hans (som selvfølgelig var livredd for meg), moren, søsteren, svigerinner og svogere osv osv... Masse folk. Og skikkelig afrikansk landsby. Greit, de hadde ikke mudhut, men det er så enkelt som man kan få det etter det. Ingen strøm eller innlagt vann, sær sær pynting i huset, og geiter og høns som tråkker overalt. Og selvfølgelig hull-i-gulvet-do. Jeg fikk lunsj, nsima med kylling (kylling brukes bare når det er skikkelig fest og feiring, men det er tydeligvis stas når hvite kommer på besøk) og så hadde jeg med meg noen enkle gaver til konen og ungene hans. Etter lunsj viste han meg der han dyrker mais, så jeg fikk en ordentlig omvisning i landsbyen (og med landsby så snakker vi ca 20 hus, spredt godt utover!). Og det er så leit å se, for nå når de har dyrket maisen sin, så er de helt avhengig av regn, men det har regnet altfor lite så langt i regnsesongen (selv om i skrivende stund så pøser det ned ute og lyner og tordner) og mye av maisen står i fare for å bli ødelagt. Og dette er jo ting som de er helt avhengig av! Så når det regner her nå, så håper jeg virkelig det regner i landsbyen hans også, for det er nemlig ikke selvsagt. Det er mye lokale regnbyger her. Og da snakker vi skikkelig lokale! Som i den gangen jeg kjørte inn i Haukelandstunellen og solen skinte, og kom ut på andre siden og der pøste det ned!
Jeg var nedom jobben etter turen vår, og der er det helvete på jord for tiden. Det er jo malariasesong, og det er bare så vanvittig mange syke folk, spesielt barn! De har opp mot 70 innleggelser for dagen (kun barn), og da jeg var innom childrens ward var det lang kø utenfor avdelingen av folk som bare venter på å få intravenøstilgang og bli lagt inn. Dette er en avdeling med ca 30 senger, og de hadde 140 barn innlagt!!! You do the math! Så jeg har bestemt meg for å begynne på jobb igjen i morgen, i stedet for mandag, for de trenger virkelig all den hjelpen de kan få! Men det var kjekt å se folk igjen da, og alle var glade for å se meg også!
I kveld kommer det åtte stk her på pizza og film. Det blir kjekt!
No comments:
Post a Comment