15. januar 2011 – Jobber for fullt, travle dager og regn...

Jobben er for det meste veldig travel for tiden. Det er fremdeles fullt av syke unger hele tiden, og for lite folk på jobb. Men det er ikke bare ungene som er syke. Fikk inn en ung mann på torsdag som hadde veldig sterke magesmerter, han krevde ganske mye energi og oppmerksomhet, såpass mye oppmerksomhet at jeg ikke oppdaget at han hadde Sparebanken Vest-genser på seg! Jeg oppdaget det ikke før jeg skulle sende han avgårde til avdelingen han skulle innlegges på! Det var litt spesielt! Stor logo på hele framsiden, og jeg så det ikke! Merkelig!
Samme dag kom det inn en mann som hadde trynt'an på sykkel, og hadde fått sykkelstyre inn i brystet. Han hadde et stort hull på venstre side av øvre brystkasse, og vi så rett inn på lungen hans! Herregud! Vi så det når han pustet. Og mirakuløst nok hadde han ikke noe alvorlig pneumothorax, ikke noe særlig blødning, og oksygenmetning, blodtrykk og puls var helt normalt (pulsen var nesten for lav for den tilstanden og de smertene han hadde)! Vi kunne ikke gjøre noe annet enn å dekke til såret og sende han til Lilongwe for operasjon, det var et litt for komplisert tilfelle for vårt sykehus!

Maria kom hjem på mandag, hadde med seg minst ti kilo snop og 100 filmer! Og resten av sesong fem av Dexter, og sesong to av Alias! Vi skal være skikkelig asosiale og bare se på film! Koselig det!
I dag har vi syv-måneders dag! Det vil si tre måneder igjen i Malawi, og hjemreise blir mest sannsynlig 14. april! Be prepared for homecoming! Hoho! Tror tiden kommer til å gå veldig fort nå, de to siste ukene i februar kommer Solveig Ullaland (sjefen vår for prosjektet) sammen med direktøren på Haraldsplass og avdelingsleder i akuttmottak på Haraldsplass. Da skal vi ha litt workshops og mer briefing om emergencyrommet. I mars kommer vel først Randi fra jobben sammen med to venninner, og så kommer jo mamma og Renathe 18. mars og skal være her til 31. mars! Og så er det bare to uker til jeg skal hjem! Herlighet! Det er virkelig ikke lenge! Det er ikke tretten uker engang!

Nå er endelig bestemmelsen gjort på hvem som er de to neste som skal til Bergen herfra. Det er clinical officer Moffat og sykepleier Moses, begge to er kjekke folk, kjenner ikke de så veldig godt, men det sies at de er veldig flinke! Og det er jo kjekt! Det kunne vært så altfor mye verre med andre alternativer! Så det er altså to menn som kommer, og de er veldig spente, ganske redde for å være helt ærlig, og det skjønner jeg godt! De har liksom ikke vært utenfor Malawi før, og plutselig skal de til Norge! Men tror de kommer til å klare seg bra! Kan jo ikke gjøre annet enn å håpe på det beste! Men jeg håper jeg slipper å ha noe særlig hovedansvar for de når jeg kommer hjem, for jeg tror jeg kommer til å være virkelig klar for å starte med mitt gamle liv igjen da, jobbe normalt og være meg selv med mine egne, så jeg håper at de velger ut noen som kan være «faddere» for de.

Og de har fått motgift på sykehuset! For alle giftige slanger her! Og det er så deilig betryggende det! Det er kommet en ny farmasøyt fra England som skal jobbe her noen år, og han er det tak i, og «selvfølgelig må vi ha motgift her for de giftige slangene, selv om det er drita dyrt!» Jeg liker han allerede! Han kom hit sammen med sin kone og tre barn, der den yngste bare er noen måneder gammel. Det er jo litt av en risiko å ta! Vet ikke om jeg hadde gjort det samme.

Nå er jeg hvert øyeblikk ferdig å strikke på min andre ullgenser her, holder på med kragen nå, og så er det bare til å dampe og montere, så satser vi på at den passer like bra som mariusgenseren jeg strikket! Gøy!
Og ja, det regner... Ikke hele tiden, men når det først går i gang så pøser det skikkelig, akkompanert av nydelig lyn og buldrende torden! Bergensregn kan bare gå og legge seg! Haha!