Nyttårsaften på Likoma Island var veldig kjekk! På dagen var det selvfølgelig bare strand og badeliv (som de siste to ukene har gått ut på) og om kvelden var det deilig middag! Den tyske bataljonen var der selvfølgelig enda, men de har blitt om mulig litt mindre framtredende. Da klokken nærmet seg tolv ble det gjort opp bål på stranden og alle var klar for å ta imot det nye året! Men det var takket være en gratis shot som noen av oss fikk av Josh, for rundt klokken ti var endel av oss ganske segen. Og da er det alltid bra med en shot (ikke sant NYC-gjengen!?). Klokken ble tolv, Josh spratt champangen og delte rundt med oss alle (IKKE tyskerne) og vi var alle glade og koste oss! Endel av tyskerne hoppet uti og ville nakenbade, og etter en stund kom han ene løpende opp av vannet, blodet fosset fra hodet! Vet ikke helt hvordan han klarte det, men det var jaffall et ganske stort kutt, men ikke så dypt og det var helt rent, så etter et par minutter blødde det ikke så mye og vi bare la på kompresser. Men det så ganske skummelt ut en stund, for det var ganske mye blod!
Ganske mange folk gikk i seng like etter midnatt, og tilslutt var det bare meg, Becky, Josh, Evans, Bernie, og tre andre lokale helter som holdt ut, til klokken tre. Hadde det veldig kjekt! 1. nyttårsdag var ikke fullt så kjekk, men det er den jo som oftest ikke.
Dagen gikk med til å vente på å reise egentlig, selv om vi visst at båten ikke skulle komme før sent, sånn ca 19-tiden. Men vi koste oss og solte og badet, og spiste middag før vi ble kjørt til båten. For jeg skulle nemlig ta båten, for flyet var fullt. Det var litt av en opplevelse bare å komme seg ombord. Vi ventet først ca to timer på at en liten båt skulle ta oss ut til den store båten. Så det var 100 mennesker trykket sammen på en liten brygge. Og så var det bare å kjempe seg ombord, ca førti stk med masse bagasje i en båt som var ment for 22 stk... Så var det å komme seg ombord på den store båten, opp en stige med stor sekk på ryggen, og så var jeg endelig ombord. På nedre dekk er det tredje klasse. Skikkelig trangt og fullt av bagasje, dyr, flyttelass o.l. og folk sov der overalt. Oppå bagasjen sin, under, der hvor de fikk plass. Dekket over, andre klasse, var litt bedre, ikke fullt så trangt og så var det første klasse på toppdekket. Under åpen himmel. Og takk og lov for at det var fint vær, for ellers ville vi vært søkk våte. Ja, vi holdt altså til på toppdekket. De har et par madrasser som de leier ut, men da vi kom til var de selvfølgelig okkupert av en enorm gjeng med tyskere... Damn those germans! Vi kom oss vel avgårde i tolvtiden, men det var ikke mye søvn å få den natten. Hardt underlag og masse folk, og etterhvert var det ikke engang plass til å ligge helt utstrakt. Vi ankom Nkhata Bay kl åtte, og vi brukte sikkert to timer å komme oss av båten. Så var det bare å finne en buss som kunne kjøre meg til Salima. Og det gikk jo smertefritt. I det jeg kom til «busstasjonen» var det en buss og jeg fikk siste setet! Oh lykke! Ikke en minibuss, men heller ikke en vanlig buss, noe midt i mellom. Og selvfølgelig var bussen allerede full av tysker... Men det var en lang og slitsom tur, og bussene stopper jo hele tiden for å laste av og på folk, det er nemlig ingenting som heter bussholdeplasser her i landet. Og på et tidspunkt var det så mye folk på bussen at det var en mann som satt på skulderen min... Da vi var litt over halvveis måtte alle ut av bussen, for den skulle ikke lengre, vi måtte alle over i minibusser. Til tross for at bussjåføren hadde lovet, opptil flere ganger, at den bussen skulle helt til Salima... Men men... Jeg kom endelig fram til Salima, etter ca syv timer i buss, og gjorde litt shopping, og kastet meg på et lasteplan for å komme videre til Senga Bay og Cool Runnings. Der var Nicky allerede ankommet og møtte meg med en god klem og en kald øl! Utrolig deilig! Jeg var gjennomvåt av svette, tørst, sliten, så en iskald Carlsberg var virkelig på sin plass! Jeg hoppet uti sjøen, tok meg en deilig og etterlengtet dusj og pusset tennene (som jeg fant ut jeg ikke hadde gjort på ca 30 timer... Så var det deilig Chambo-middag (de har virkelig den beste chambofileten på Cool Runnings!), et par drinker og tidlig i seng! Utslitt! Sov som en stein! Våknet deilig uthvilt og klar for en dag på stranden (ja jeg sa jeg var litt lei av å sole meg og bare ligge på stranden, men det var veldig deilig fordet om! Jeg var kanskje litt lei av å være på samme plassen i to uker, med nye folk hele tiden og ingen venner...). Keith er ikke kommet enda, for å være ærlig så tror jeg ikke han kommer, han fikk ikke fri fra jobb, så hvis det viser seg at han ikke kommer i det hele tatt så reiser jeg hjem i morgen. Og det skal bli ganske deilig. Det er alltid det etter ferie, jeg syns det er deilig å reise hjem. Jeg har ferie hele denne uken også, men det kan jo hende jeg drar på jobb noen dager, vi får se. Mamma og Renathe kommer jo i mars, så jeg må ha litt ferie tilgode.
Nå er det blåst skikkelig opp til storm her, det lyner og tordner, men regnet har heldigvis ikke startet enda. Håper det holder seg sånn. Og jeg håper at det er fint vær igjen i morgen, en siste dag på stranden hadde vært deilig!
No comments:
Post a Comment