26. januar – Jobb, jobb, jobb og litt sosialisering...

Jada, det er liksom det det går i... Og selvfølgelig sosiale sammenkomster med alle andre hvite her, noe jeg begynner å bli litt lei. Det er nye folk som kommer og reiser hele tiden, og jeg begynner å bli lei av å bli kjent med nye folk hele tiden, for noen uker, snakke om de samme tingene hele tiden, ikke ha noe annet til felles enn at vi bor i Nkhoma... Og så skal alle være venner på FB, men det gidd jeg ikke... Så jeg isolerer meg mer og mer fra alle de store middagene, men innimellom er det selvfølgelig greit. Og de jeg trives best sammen med er jo Isabelle som har vært her hele tiden siden vi kom, og James, kanadier som kom i november, og skal være her et år. Han har også vært her før. Og før øyeblikket er det så og si bare nederlendere her utenom de to, og så Nick, australsk medisinerstudent. Og nederlendere er veldig dårlig på å snakke engelsk når vi alle er sammen, de sitter for det meste å snakker nederlandsk sammen... Det er ikke mindre enn åtte av de her nå, og det er mer enn nok. Men i kveld skal vi på middag hos Isabelle, vet ikke om det er alle som er invitert eller om det bare er Maria, James og meg. Det vil jo tiden vise... På mandag hadde vi middag her hos oss, alle sammen (!), jeg jobbet til syv, så Maria måtte ta alle forberedelsene men middag og dessert, og jeg kom hjem til duk og dekket bord! Luksus!

I helgen gjorde vi så og si ingenting... Var bare innomhus (jeg hadde meg en liiiten tur på markedet på lørdag), og vi så alle Harry Potter-filmene! Nei, strengt tatt hadde vi allerede sett den første forrige uke, men nesten alle da... så vi var skikkelig late! Solte meg litt i hagen på lørdagen. Sov lenge og vel om morgenene, deilig deilig!

I går donerte jeg blod for sjette gang (?), så nå blir det vel bare en gang til før jeg reiser hjem, men da kan jeg jo ikke donere blod på et år pga mitt opphold her. Så de får bare tappe meg det de kan! Og det trengs!
Men jobben for tiden er ikke så gale som jeg hadde forestilt meg, det er ikke så ustyrtelig travelt, og det går liksom helt greit. De to siste ukene i februar kommer sjefen vår Solveig Ullaland og to leger fra Haraldsplass ned hit, og vi har begynt å planlegge en workshop som vi skal ha da. Det blir sikkert utfordrende, men også spennende og lærerikt! Vi hadde møte med Dr Ter Haar, Matron, Sam Kabota og Nyathipa i går, for å snakke litt om prosjektet sålangt, vårt behov for å få flere sykepleiere til OPD (for det meste nå avhenger av meg og Maria), det er nemlig bare to andre sykepleiere som jobber der nå, og vi reiser jo liksom snart, og da må jo det mer arbeidskraft til. Men det er planlagt en til som kommer i februar, og så håper vi at Florence (nurse in charge i OPD) kommer tilbake fra ferie snart, hun skulle vel vært her for to uker siden... Det er rart hvor lite streng de er på arbeidstider og oppmøte her, folk kan faktisk komme unna med å ikke møte opp på jobb, ikke gjøre jobben sin mens de er på jobb, eller faktisk å ikke komme tilbake fra ferie når ferien er slutt. Utrolig dårlig system! Og det går jo bare utover pasientene, og de andre ansatte. Dårlig arbeidsmoral til tusen!

Forrige uker kjøpte jeg en kjempefin Malawi-kalender, og den er hengt opp på veggen og jeg har notert for hver dag hvor mange dager det er til vi reiser hjem. I dag er det 78 dager til! Det er jammen ikke lenge! Og jeg tenker mer og mer på hvor godt det skal bli å komme hjem, selv om det er helt greit å være her for nå.
Randi har avlyst Malawituren sin, det var jo veldig synd, men vi får jo besøk her i februar, og så kommer mamma og Renathe 18. mars! Hvor ofte er det lov å gjenta ting i bloggen sin? Jeg gleder meg jaffall noe grådig!