19. oktober – Hverdagen fortsetter, fire måneder feires i Malawi!

Jeg har fått litt kommentarer på at det har vært mye festblogging, og lite jobblogging... grunnen er vel den at det har skjedd mye gøy den siste måneden, ferie i Zambia, tur til Blantyre og sist men ikke minst Lake of Stars! Og hverdagen går nå sin gang på sykehuset, det er ikke så veldig mye nytt som skjer, selvfølgelig er det masse som skjer, men mer og mer ting begynner å bli, ja, dagligdags... Høres kanskje merkelig ut, for det er jo en vanvittig verden vi jobber i her, men alt blir jo en vane, eller hva? Det er fremdeles veldig kjekt på jobb, både folka og jobben, og jeg får fler og fler venner, og alle er så utrolig gøye og snille! Jaffall de fleste. Noen er jo teite og merkelige, men sånn er det jo overalt. Og er vi borte en dag, feks på mandag da jeg ikke var på jobb pga min sterkt solbrente kropp (som nå flasser og skifter helt ham), så spør alle, og alle bryr seg. Og jeg fikk ikke besøk av mindre enn fire stk som ville se til meg om jeg hadde det bra! Det er jo veldig rørende! Og kjekt at folk savner oss når vi ikke er der.
På tirsdag var Maria og meg på jobb i OPD. Det var Texas til morgenen, masse dårlige folk, spesielt voksne, det ramlet inn med akuttilfeller! Og det er jo på en bisarr måte kjekt, å få brynet seg litt, og tiden går jo også veldig fort! Og det er rart hvordan vi prioriterer foran de malawiske, men det er jo en grunn til at vi er her. Feks så ville jeg legge inn veneflon på og få en ekstremt dehydrert dame til Medical Ward så fort som mulig, men Medical Assistant vil helst skrive ferdig papirene sine før han sender henne avgårde. Hun kan gjerne dø på den tiden! Og det gjorde hun forsåvidt også, men ikke før seinere på dagen. Etter 15 forsøk klarte de å legge inn veneflon på henne, hun hadde respirasjonsstans underveis, våknet til igjen, men noen timer seinere orket ikke kroppen hennes mer. Damen hadde hatt diare i tre måneder, er det rart man er dehydrert? Hva er det som får folk til å vente evig lenge med å gå til lege? Det kan jo godt hende hun hadde vært til en tradisjonell «lege», det vites ikke.

Prosjektet ellers går sin gang, treigt, men trolig fremover... Men det er mye forvirring rundt diverse ting nå, feks budsjettet, og alle tror at det er vi som har kontroll og bestemmer over det. Men vi aner jo ingenting om det! Og når vi spør de som burde vite det, så er de litt ubestemmelig i sine uttalelser, så jeg lurer egentlig på hvor disse pengene som den norske stat spytter i går hen... Får satse på at skattepengene våre ikke går til å betale sjefene her... Vi skal prøve å få en skikkelig oppklaring når Dr Ter Haar kommer tilbake fra Sør Afrika. Fortsettelse følger...

Søknadsprosessen til neste omgang i prosjektet er igang. Det vil si at de har utlyst to stillinger til sykepleiere og clinitians som skal til Norge og Haraldsplass neste gang, foreløpig plan er i mars/april. Og mange her tror at vi har noe med den prosessen å gjøre. Men det har vi altså ikke. Vi skal være med på intervjuene og stille litt spørsmål som kan være greie å få svar på av de som skal til Norge, men vi har ingenting vi skulle ha sagt på hvem som får reise. Men de sier at den bestemmelsen skal være gjort til 1. november, så det blir spennende! Vi har selvfølgelig våre meninger om hvem som bør og ikke bør reise, får håpe vi er heldige! Kriteriene for å kunne reise er jaffall at de må ha jobbet to år ved sykehuset, binde seg to år etter hjemkomst, og ha genuin interesse for emnet, altså intensivsykepleie og overvåkningssykepleie. Fortsettelse følger her også...

I dag har Maria og meg vært i Lilongwe og handlet. Vi hadde særdeles lite mat i hus, utenom diverse grønnsaker (fra egen hage), ris, pasta, bønner, diverse krydder, Toro-supper og vin... Så nå er det bul på kjøleskapet, og vi er lykkelige!
Til helgen skal det slappes av (ikke soles!) og på tirsdag kommer Bodhild og kjæresten på besøk! Det blir så kjekt det! Gleder meg til besøk! Vi skal først være her et par dager, og så reise på safari i Liwonde, og nyte dager ved Lake Malawi!