22. oktober – slutt på arbeidsuken (som har vært tre dager...)

I går var jeg på childrens ward, hadde 07-19-vakt. Dagen begynte forholds rolig, ikke så mange innleggelser. Jeg vandret litt rundt på sykehuset og hilste på folk, og fikk grei beskjed av Stella (sykepleier på Private ward) om at jeg måtte gå hjem og ta på meg et underskjørt! For man kunne se trusen min gjennom kjolen og tightsen... Maria fikk samme beskjeden. Så det var bare å lye da... Etter lunsj var det mer å gjøre. Det er det forresten alltid når Maxwell og jeg er på 07-19-vakt sammen! Det var kommet inn en 10 år gammel jente med meningitt mens jeg var til lunsj. Hun var bevisst, men fikk etterhvert mye kramper. Mye! Vi begynte først med å gi en mild type krampestillende medisin, både intramuskulært og intravenøst. Dette hadde ingen effekt, pårørende, seks stykker, måtte stå for å holde henne i ro for at hun ikke skulle falle ut av sengen. Tilslutt gav vi Diazepam, et sterkt krampestillende medikament, og hun roet seg. Men etterhvert begynte hun å puste raskere og tynge (noe som er merkelig siden Diazepam er respirasjonshemmende). Jeg ringte på legen, han kom etter en god stund, og da var hun begynt å puste saktere og saktere, men hadde kraftig puls. Vi hadde ventilasjonsutstyret beredt, og måtte begynne med kunstig ventilering før legen kom. Og det veltet ut med hvitt skum fra munn og nese. Vi fikk tak i et sug som vi måtte låne fra Maternity, men da det var på plass hadde hun helt sluttet å puste, vi begynte med gjenopplivning, men hun stod ikke til å redde. Det var forferdelig tragisk. Faren tok jenten på ryggen og bar henne hjem. Det var litt av en avslutning på vakten...
Etter jobb dro vi til Will og Jennifer som skulle holde farvelmiddag for Katrin. Hun skulle reise dagen etter, har vært her i tre måneder. Veldig koselig og morsom jente, vi har skikkelig funnet tonen! Så det er veldig leit at hun reiser.

I dag var jeg og Maria på OPD. Var skikkelig rolig, lite pasienter. Nå har de begynt å hogge ned trærne utenfor OPD, skal gjøre det fint og ordentlig til regnsesongen kommer, ikke ha gjørmegulv, lage flere benker til pasientene og bygge tak over. Det er en fordel når det regner som verst. Så det var en mann da, som klatret rundt i trærne der og hogg løs på greinene. Tror det blir veldig bra tilslutt, selv om det er kaos nå. Og folk er veldig positive, de ser behovet og at det kommer til å bli veldig bra, de klarer bare ikke komme på det selv og sette igang tiltak for å få det gjort.
Klokken tre skulle det være fest på childrens ward, Mrs Sambani, nurse in charge på childrens ward, har akkurat fått beskjed om at hun har bestått på sin eksamen i peadiatric nursing. Så det var duk og dekket bord med kaker og brus, og noen taler, og masse sang og dans! Og det er så fantastisk kjekt å være med på! De er så flinke til å synge, i tusenvis av stemmer! Frysninger all over!
Kom hjem fra jobb, satt utenfor og tok en røyk og et glass vin som vanlig, og gartneren vår Wilfred spør om jeg har Doom (insektsgift). Ja? sa jeg, hvorfor? Nei, det er en slange her, jeg vil spraye den. Slange? Jeg vil se! Hvilken slange? Green Mamba!!! Hahaha! IIIIK! Men den var pitteliten, 66 cm lang. Og ble slått ihjel. Vi tok noen fine bilder før vi begravde den.

Så nå er det helg, endelig (? Føles ikke helt sånn når jeg har vært på jobb tre dager denne uken...)
Skal drikke vin og slappe av, ikke sole meg...