Fredag hadde vi fri, public holiday, aka. morsdag... Tenke seg til å få en fridag pga morsdag! Sånn skulle vi hatt det hjemme også, ikke på en søndag! Det er jo helt teit.
Ihvertfall... Vi reist sånn ca i tolvtiden, Isabelle hadde fått lånt en bil, så vi trykket oss inn, Rhona, Jessie, Floor, Maria, Anthony, meg og Isa bak rattet. Nå høres det nesten ut som dette er en liten og trang bil, men vi måtte faktisk ikke trykke oss inn... Kom fra til Mangotchi i firetiden kanskje, skulle campe på et sted som heter Nanchengwa Lodge, ca 15km fra festivalområdet. Stranden der var nydelig, og masse feststemte festivaldeltagere. Vi dro til festivalen i sekstiden, det var en gjeng som hadde arrangert en buss som skulle kjøre oss til festivalen og hente oss igjen i ettiden. Genialt det! Det var masse folk der (kanskje litt mindre enn jeg hadde forventet), scenen rett på stranden (det var vel forresten alt der, det var en kjempestrand), ølboder og matboder som om jeg skulle vært på festival hjemme. Bortsett fra prisene da, det kan ikke sammenlignes når man kjøper øl for en tier og et glass vin for en tyver... Lyden var veldig bra, og det var masse kjekk musikk. Mest forskjellige afrikaband, mye bra! Danset i sanden, koste oss masse! Traff masse kjentfolk (aka bekjente) fra både Zambia og Malawi, og jeg traff igjen Enno, som jeg delte bussturen fra helvete med. Og Sabrina som også var i Lusaka. Og Peter, nederlenderen vi hadde med oss fra Blantyre. Og flere andre fra Bovu Island. Veldig koselig!
Lørdag var det tidlig opp, som kjent når man er på festival, sover i telt, det er mye lyder, fryktelig varmt og lyst. Rett i vannet og kjøle seg ned, vaske bort litt fyllasyke, og ligge på stranden. Det var en deilig formiddag. Sløving på stranden, lese bok, øl til lunsj, bade, sole, bade litt til.
Dro til festivalen i ettiden, denne gangen kjørte Isabelle, så var det så greit å komme seg tilbake. Men Maria og meg hadde vel bestemt oss for å bli på stranden hele natten.
Til å begynne med var det bare noen sære SÆRE bidrag med improteater, meget spesielt, skjønte ingenting.
Musikken begynte vel i firetiden, og det var veldig kjekt denne dagen også. Spesielt når Noisettes kom på scenen! Det var utrolig kult! Hun var så dødsrå! Og veldig flink! Danset masse, det er faktisk noe helt spesielt å danse i sanden! Kvelden ble fuktigere og fuktigere, gøyere og gøyere, og den tok aldri slutt, de fortsatte å spille musikk på stranden hele natten, og jeg tror jeg trygt kan si at jeg danset hele natten! Helt til soloppgang, det var noe spesielt, men veldig gøy! Og da var jeg såpass utslitt og utilregnelig, at jeg rett og slett sovnet på stranden, etter å ha tatt et oppfriskende og avkjølende bad... Følte meg ikke så veldig oppfrisket eller avkjølt da jeg ble vekket noen timer seinere, med tidenes solbrente hud! Så jeg tilbragte hele formiddagen, utover i ettermiddagen, i vannet. Men tror ikke det hjalp så veldig mye... Jeg kan fremdeles ikke ha noe særlig med klær på meg, så i dag (mandag) er man hjemme fra jobb, av den grunn at man ikke kan gå med uniform... Jada... Men jeg er nå ærlig, har sagt det som det er. Og natten har vært urolig, sovet forholdsvis godt, men våkner jo av den minste bevegelse... Maria er snill da, kommer med ispakninger og kaldt vann til meg. Og så er jeg evig takknemlig for min nyinnkjøpte vifte. Så i dag skal jeg tilbringe mesteparten av dagen i sengen, med pc, musikk, filmer og internett!!!
Får forresten ubehagelig mange meldinger fra en som jeg uheldigvis snakket litt for mye med på lørdag, han vil til og med gifte seg med meg. Jeg skjønner ikke dette her! Hva er det med folka! Bare man er hyggelig og snakker (litt for lenge tydeligvis) med de, så tror de at de skal få seg en hvit kone!
Nå har jeg vært og hentet en ny skål med deilige jordbær fra hagen, den stod der så fint i kjøleskapet når jeg skulle hente meg frokost!
Jeg savner veldig, mer eller mindre søte historier fra sykehus dagene dine. Det er lenge siden....
ReplyDelete