OPD igjen... Men da vi møtte opp for å høre rapporten var det ingen folk der... For om onsdagen er det gudstjeneste fra syv til åtte. Så vi kom litt lutnakket inn i kapellet på sykehuset, endel for mye for seint. Greit nok er jeg ikke kristen, men det var ganske underholdende! Det var ikke så mange folk der, vet ikke om de benytter anledningen til å sove litt lenger om onsdagen, men det var veldig fin synging i kapellet. Og på et tidspunkt stod presten foran og danset! Jeg måtte nesten le, men klarte å holde meg!
Når gudstjenesten var over skulle vi til våre respektive ward'er, Maria til medical og jeg til OPD. Men det var ingen sykepleiere der... Jaja, tenkte jeg, dette kan jo bli interessant, men Florence kom etterhvert, men i passelig dårlig form. Hun ga klar beskjed om at jeg måtte bare styre skuten i dag, i forhold til hennes fysiske (om ikke mentale) tilstand så var hun «off duty». Og det var bare oss to, egentlig skal vi være tre med meg foreløpig, da går Florence og jeg til fire og tredjemann går til syv, når nattevaktene kommer på. Og Florence kunne hvertfall ikke gå til syv. Og det syns ikke jeg at jeg heller kunne, sånn språklig og ansvarlig sett... Så fra fire til syv var det ingen sykepleiere på jobb på OPD og Private ward, men det var heller ingen pasienter der, og Maternity ward sitt personale fikk beskjed om å holde litt oversikten hvis det var noe som skulle skje.
Tilbake til OPD og mottak av de syke barna der... Disse Medical assistants er noe for seg selv... De har akkurat fått datamaskiner på alle mottaksrom, for de er begynt med elektronisk pasient- og diagnoseregistrering (!). Og mesteparten av dagen til de ansatte går ut på å sjekke facebook, mail og diverse andre nettsider. Og de har musikk på hele tiden! Mens de tar imot pasienter! Og de ser nesten ikke på barna som kommer inn, stiller bare noen rutinespørsmål og sender de videre til lab'en, pharmacy eller til en ward hvis de trenger innleggelse. Og det er mange barn som legges inn for tiden, det er meslingepidemi, både for barn og voksne. Og dette er pasienter som skal isoleres, for meslinger smittes via luft... Men isoleringsmulighetene er heller skrale, jaffall på voksensiden. Vet ikke om jeg har nevnt det før, men de voksne isoleres på et rom med åpne vinduer og folk som går gjennom hele tiden, og flere av de må ligge på gulvet, for det er ikke nok eller plass til senger der inne. På Pediatric ward har de jaffall et eget rom som bare er brukt til isolering av meslingpasienter, men der er det ni senger, og i går var det 49 (!) bar innlagt på dette rommet! Mange i hver seng og flere madrasser på gulvet... Og personalet massevaksineres, litt svineinfluensafeeling der. Men Maria og meg er vaksinerte som barn, så vi er immune. Strengt tatt skulle alle ansatte også vært det, for de er vaksinert tidligere, men en britisk lege her sa at det var et major breakdown i vaksineringen tidligere, det er bare ingen som vil innrømme det.
Min dag i dag har altså gått ut på å sjefe litt rundt, prøve å ha en oversikt, noe som jeg sikkert ikke hadde :-S Har jo selvfølgelig med meg masse folk som er kjente, clinical officers og patient attendents.
De prøver å innføre et nytt emergencyregime på sykehuset, det har tydeligvis vært planlagt lenge, for pasientene som kommer til sykehuset går først innom registation. Alle pasienter har en liten bok, health passport, som de alltid skal ha med seg når de kommer til sykehus og klinikk. Vet innkomst blir de veid og tatt tempen på, og det blir notert klokkeslett på når de kom til sykehuset. Og så er det bare å stille seg i kø etter klokkeslett og så blir de ringt inn på mottaksrommet med en kubjelle. Men det de vil prøve på er å prioritere pasientene etter alvorlighetsgrad. Feks så fant jeg en baby langt bak i køen i dag som hadde 40 i feber og var kjempebleik, så jeg fikk henne fort fremst i køen så hun ble tilsett først... Det de vil prøve på er at de allerede ved registation blir prioritert og får et stempel i boken som sier at de skal prioriteres. Men de som sitter i registration er ikke så interessert i merarbeid, de har det veldig enkelt og rutinepreget nå, så forandring fryder tydeligvis ikke... Men jeg så faktisk et tilfelle av at det fungerte i dag, men det var jo også passelig alvorlig, det var en fire år gammel gutt som kom inn og hadde store brannskader i ansikt, på mage og arm. De fra registration kom inn med han direkte på mottaksrommet. Jeg så på det som veldig positivt, så det er kanskje håp!
Jeg føler at jeg har en viss oversikt over OPD nå, rutinene og hvor ting er og skjer, så det går jo egentlig greit å være der med ansvar, men det store problemet er jo språket. De færreste av pasientene snakker engelsk, så da må jeg evt alltid ha med meg en tolk. Men vi har nå kommet i kontakt med en lærer som skal lære oss chichewa! Det blir veldig kjekt! Gleder meg til å kunne snakke litt med folk på chichewa! Det er et veldig fint språk, ganske likt swahili, og endel av ordene er like, så jeg tror det skal gå veldig bra!
Når jeg skulle gå til lunsj i dag kom Vincent (patient attendent) til meg og sa de solgt kjøtt lenger oppe på sykehusområdet. Så jeg ble med han og nå vi kom frem lå det en hel gris på et bord. Så var det bare å velge hvor på grisen jeg ville ha kjøtt fra, så skar de av til meg og veide det. Kjøpte et kilo for 500 Kwacha, ca 20 NOK. Så vi fikk kokken over gaten til å lage middag til oss. Men det vi ikke visste var at han ikke gjorde noe særlig med kjøttet før han laget retten, så vi hadde en slags gryterett med mye flesk og svor og tomater og løk, og litt reint kjøtt innimellom... Det var godt på smak, men det var mye flesk tilovers til Spot etterpå!
Vi har forresten også adoptert naboen sin katt! Ikke bare hunden. Lurer på hvordan naboen reagerer når han kommer hjem i august...
Maria hadde en interessant sak på madical ward i dag. Det var en ung mann (et par og tyve) med sterke hode-, nakke- og ryggsmerter, han hadde kramper og jeg tror han var veldig forvirret. Det kom fram at han hadde blitt slått ned i helgen, og nå hadde han en blødning i hodet som gjorde at han fikk veldig høyt trykk i hjernen. Hjernen ble visst regelrett presset nedover mot ryggraden. Man kunne ha hjulpet og reddet han ved å lette på dette trykket, altså bore et hull i kraniet, men det var ingen i hele Malawi som kunne dette, og heller ingen sykehus som hadde et bor som de kunne bruke. Så han og familien fikk beskjed om at det ikke var noe de kunne gjøre, han kom til å dø. Han skal bare få palliativ (lindrende) behandling nå. Og de skulle hatt han i en CT-maskin, men det må man helt til Blantyre for å få utført. De har det ikke engang i hovedstaden! Maria var nede igjen på sykehuset i sted sammen med en britisk lege for å sjekke tilstanden, og han var fremdeles i live, om mulig litt i bedring. Og i dag har jeg sett en annen ung mann som hadde over 1400 i kreatinin!!! Det sier sikkert ikke de fleste av dere så mye, men det høyeste jeg har sett på jobb tror jeg var 600. Kreatinin i blodet viser nyrefunksjon, jo høyere verdi, jo dårligere funksjon... Denne gutten fikk tre liter intravenøs væske og 80 mg Furix (vanndrivende medikament), men ingen urinproduksjon. Han var veldig forvirret og urolig (pga avfallsstoffer som ikke blir skilt ut med urinen og forgifter kroppen), mest sannsynlig er han ikke i live i morgen.
No comments:
Post a Comment