Tirsdag 29/6

Har sluttet å telle dager nå, det blir litt for mye å holde styr på...

Hoppet over mandagen, var ikke så mye som skjedde. Bortsett fra at vi gikk til markedet og handlet etter jobb...
Bilder:
-Rommet (casualty) som vi skal opprette et emergencyroom i etterhvert. Det er nå blitt degradert fra emergencyward til emergencyroom... :-S
-Dame med kreft og HIV som kommer en gang i uken og får intravenøs cellegift.
-Sånn kjører vi bil i Malawi!
I dag har jeg vært på jobb igjen, på OPD, og det er veldig kjekt å være der når det er noe som skjer. Fremdeles syns jeg det er rolig selv om sykepleierne sier det er travelt, det ser ikke ut som de har det travelt jaffall... Dagen begynte med at det kom inn en liten jente i kramper, lavt blodsukker og 40 i feber. Hun fikk Stesolid og Paracet rektalt og ble overflyttet til pediatric ward. Så kom det inn en superdehydrert og nesten bevisstløs dame med veldig lavt blodtrykk. Hun fikk inn en veneflon og sykepleieren min (Florence) mente at vi skulle bare flytte henne til medical ward og så starte væskebehandling der. Men denne jenta var langt i fra enig. :-) For jeg vet nemlig at på medical ward er det lite av behandling å få, spesielt med enkelte sykepleiere på jobb. Det er ingenting som er akutt virker det som. Så jeg gikk og hentet intravenøs væske og startet med det før hun ble overflyttet.
Ikke lenge etterpå kom det inn en bevisstløs mann som raskt etterpå døde. Han hadde gispende respirasjon ved innkomst, ikke følbar puls og kroppstemperatur på 33 grader. Det tok en stund før jeg fikk tilsyn fra chichewasnakkende sykepleier som kunne kommunisere med de pårørende, og clinical officer kom ikke før etter han var død. Florence og jeg gikk for å finne en båre sånn at vi kunne flytte han til et sted der vi kunne gi han oksygen, men da vi kom tilbake, uten båre, for det fant vi ikke, var han død. Ikke noe tegn til å skulle starte gjenopplivning, det var ikke aktuelt, mannen var kanskje 40 år... Det ble umiddelbart gjort svøping i hans tøy, hakebind ble tatt på og pårørende fikk beskjed om å finne transport for å ta han hjem. Vi trodde det var i orden og skulle flytte han over på en båre for å kjøre han ut til bilen, men båren var for stor til å komme inn på rommet. Så vi flyttet sengen bort til døren der båren stod utenfor, og vi måtte skyve han over, foran alle andre pasienter som satt på gangen og ventet. Ganske uverdig... Så kjørte vi han ut til hovedinngangen, fremdeles masse pasienter og andre pårørende, og stod der sikkert i ti minutter før det ble klart at det ikke var noe bil som skulle frakte ham. Så da måtte vi kjøre inn igjen på sykehuset og opp til bårerommet. Da måtte vi gjennom pårørendeområdet (der de sover, vasker klær og lager mat), og det var ganske fint, for alle der reiste seg og viste respekt for den døde. Sykepleierne sa ingenting til den dødes pårørende hele denne tiden, og heller ikke når vi forlot de ved bårerommet. Jeg hadde jo lyst å kondolere og klemme, men det var ikke noe tegn til at det var vanlig. Så var det lunsj...
Maria var hjemme fra jobb i dag, ultraforkjølet og feber. Kjedelig for henne...
Etter lunsj var jeg med på et inngrep på en liten jente, hun hadde en stor absess i underarmen som skulle dreneres. Det er utrolig hvor mange absesser det er å finne her, men det er visst veldig vanlig, man får det gjerne etter å ha hatt et lite sår. Så da åpner de, mens pasienten er i generell anestesi (les Ketamin), skyller godt inni og lar det være åpent men tildekket til det heler innenifra. Og når de åpnet armen på denne lille jenten rant det ut grønt puss! Jeg ble så kvalm! Og alle lo av meg for jeg syns det var ekkelt.

Noe annet som er vanlig her er anemi (les blodmangel) av ukjent årsak. Folk har gjerne 2 i Hb, og ofte er det ingen som finner ut hvorfor. Men de får blodoverføring og kommer seg, men ofte kommer jo anemien tilbake. Når folk får blodoverføring kreves det også at pårørende kommer og gir blod tilbake til sykehuset... For det er så dyrt! Sært!

Nå har jeg laget tomatsuppe til Maria, hun er foreløpig på markedet for å kjøpe noen units (les penger på kontantkortet).
(Mye les her... Kanskje det er noe nytt jeg er begynt med...)

Jeg vil oppfordre alle til å sende meg mail med helt dagligdagse ting som oppleves. Det er veldig kjekt å lese! Stian har forøvrig åpnet en blogg bare til meg, som heter Fra Bergen til Malawi! Det setter jeg kjempestor pris på! Takk Stian!

Og til informasjon, det er (forhåpentligvis) ikke alle sms jeg mottar. Ellers så er jeg vel litt fornærmet for ikke å ha fått svar... Malawimobilnettet er ganske ustabilt tror jeg. Akkurat som Malawiinternettet. Og Malawistrømmen...