Torsdag 1/7

Høner og haner på sykehusområdet...

Hvor mange afrikanere må til for å sette opp en stolpe...

Dette er nærbilde av en åme (svensk: mask), sånne har vi tusenvis av. Ser ut som en liten jævelunge med musefletter!


Kom på jobb og var alene sykepleier på OPD... Det skulle jo sikkert gå greit, det er ikke som jeg har vært så overarbeidet de andre dagene her, det er som sagt ikke så mye å gjøre. Så frem til lunsj gjorde jeg heller lite, bestilte litt varer og ryddet og gjorde klar alle mottaksrommene. Og så samlet jeg inn health passports for barnesiden, og prioriterte de ungene med høy feber fremst i køen. Men det var visst ikke greit. Opplevde flere ganger at personalet snakket om meg og at jeg hadde gjort disse prioriteringene, fremfor å prioritere pasientene etter tidspunktet de hadde ankommet sykehuset. Men jeg ga klar beskjed, selvfølgelig skal de sykeste barna prioriteres først! Veldig rar mentalitet. Så satt jeg noen injeksjoner og gikk til lunsj.

Etter lunsj fikk jeg beskjed om at det var kommet en ny pasient i private ward. Det var en meget syk 16 år gammel gutt, høy feber og veldig slapp. Lav Hb (ikke lav nok til å få transfusjon, han hadde 8,9, tror de transfunderer når den er under 6.) og kraftig infeksjon. Han kunne ikke tisse heller, så jeg måtte legge inn kateter, men det var ikke bare bare å finne utstyret for å gjøre det. Vi hadde bare str 16ch og oppover i kateter (det er stort!), så jeg måtte på leiting etter et mindre, og så hadde noen låst utstyrsskapet i casualty, og der ligger mye annet av det utstyret jeg trengte... Men etterhvert klarte jeg å samle sammen det nødvendigste (nei, jeg vasket ikke før jeg la inn kateter) og så var det bare å sette igang. Jeg har aldri lagt inn kateter på en ung gutt før, så det var jo en utfordring det også. Og så skulle han ha intravenøs væske, og penicillin, og HIV-test, og urinprøve, og blodprøve. Og og og... Og i tillegg var det flere pasienter som ventet på injeksjoner, men jeg har foreløpig bare et hode og to armer, så det var ikke så lett å tilfredsstille alle. Oppi alt dette kom det fram at gutten var HIV-positiv, moren skreik og bar seg (naturlig nok), og noen måtte jo ta seg av henne også. Og hun ville ikke at vi skulle si det til gutten, for han hadde eksamen snart... Men det kom vel fram etterhvert at vi måtte fortelle han det, men ikke i dag. Dr Wink (nederlandsk lege som har jobbet der lenge) var ansvarlig for gutten, og hun er veldig grei og dyktig. Og hun er vestlig så hun skjønte min frustrasjon. Det er veldig godt å ha andre vestlige som har vært her en stund, for da er det enkelt å snakke om alt vi opplever og ikke forstår.
Da Stella, en sykepleier fra Maternity, kom fra lunsj, avløste hun meg og jeg kunne endelig gå fra jobb 4.40pm. Da jeg kom hjem var det rett i kjøleskapet og hente en kald øl og ta et par røyk. Tenkte jeg skulle slutte, evt kutte ned på røyken når jeg kom her, men det ser dårlig ut foreløpig. Sorry!

Har forresten fått meg medisin mot Bilhatzia i dag, parasitten som er i Lake Malawi, som jeg mest sannsynlig har siden jeg har badet der... Men fem store (!) piller fikser det! Hehe...

Vi skal spise middag i guesthouset i dag, de tre irske jentene reiser hjem i morgen. De har vært her i fire uker. Kommer sikkert til å savne deres blide og vennlige åsyn, det har vært kjekt å bli kjent med de!

Jeg strikker Mariusgenser! Og er kommet ganske langt! Som sagt så er kveldene lange, det blir mørkt kl seks. Så mye strikking, film og kortspill.