3. desember – Den hemmelige lokale baren i Nkhoma

Det endte opp med at vi aldri dro til LLW for å gå på konsert, det var litt tull med transport og vi skulle tidlig opp i bryllup lørdag morgen. Så vi tok oss heller en tur på den lokale baren i Nkhoma. Det er ikke lov å ha sånt her, det er såpass kristent samfunn, og jeg har egentlig lenge tenkt at jeg ikke skulle gå, for det første fordi det ikke er noen hunkjønn der, eller rettere sagt, de hunkjønnene som er der er prostituerte. Så vi gikk litt utenfor markedsområdet opp på en ås, og kom til en skikkelig bule! Veldig lite innbydende og ikke så veldig mye folk. Det er nemlig sesong nå for å plante mais for folk her (og ALLE har sin egen hage med mais), så derfor har de ikke så mye penger for tiden. Det pleier nemlig å være fullt der i helgene. Men Maria og meg fikk masse oppmerksomhet fra de som var der, koselig det! Vi var der hvertfall med Keith, Danford og Bester, og Frank kom også etterhvert. Og den samme gøye spanderingskulturen ble praktisert. Jeg ble såvidt halvferdig med en øl før den neste kom i hendene på meg. Så det ble mye øl etterhvert. Og toalettfasilitetene var ikke akkurat å skryte av. Eller rettere sagt de fantes ikke. Det var bare til å stille seg bak huset og tisse. Herlig... Ikke noe for Marthe altså...
Musikken var bra, mye malawisk og zambisk pop og rap, jeg er blitt veldig glad i spesielt den zambiske musikken.
Da vi kom til baren traff vi på en clinical officer som jobber på sykehuset, han er kjent for å være veldig glad i øl og tabletter... Han var jo passelig bedugget allerede kl seks, spanderte øl og syns det var utrolig gøy at vi var der! Etter et par timer kom han bort til oss og sa han skulle gå, «skal du hjem» spurte jeg, «nei, jeg er on call» sa han, «jeg må på sykehuset og hjelpe til». Herregud! Er det mulig?
Jeg observerte en dame som tuslet litt rundt innimellom, forsvant rundt hjørnet med flere forskjellige menn, og jeg fikk opplyst at huset på baksiden fungerte som bordell.

Så sånn var det! En fuktig og artig kveld, med øl til fem kroner... Da går det som det må gå...