14. desember – Livets største overraskelse så langt!

På lørdag snakket jeg med pappa på telefonen. Han har de siste to ukene vært på en rigg utenfor kysten i Tanzania og jobbet. Vi har jo snakket om at det hadde vært kjekt om hadde klart å komme og besøke meg, men det var jo ikke sikkert at det gikk. Men på lørdag ringte han altså og sa at jobben hans der var ferdig, og returbilletten hans var den 16. desember. Og han hadde fått beskjed at de skulle reise hjem den dagen (lørdag 11. desember). Men han skulle se om han klarte å fikse noe. Så han skulle bare gi meg beskjed videre. Men jeg hørte ikke noen ting, skrev masse meldinger, fikk ikke noe svar, skrev meldinger til mamma, som heller ikke hadde hørt noe (liksom), og hun mente jeg ikke skulle være for optimistisk, hun trodde han var på vei hjem allerede. Så jeg slo meg jo egentlig til ro med det, og maste ikke lenger på pappa om hvor han var i verden. Ventet vel egentlig bare på en melding om at han var kommet hjem alt.
Så på tirsdagen da, jeg var på jobb, klokken var blitt nærmere halv fire, snart på tide å gå hjem. Vi hadde jobbet ganske lenge med Isabelle (optiker fra Luxemburg), hun var ganske så syk og hadde 41 grader i feber, veldige nakke- og hodesmerter, vi mistenkte at hun hadde hjernehinnebetennelse, så vi var litt stresset og engstelig. Så kommer Sam inn døren på vårt emergencyrom, med et veldig lurt smil om munnen, sier at det er besøk til meg. Jaha, hvem er det da liksom? Jeg kom ut i gangen og der står altså min far!!! Herregud, jeg brøt ut i gråt og skalv og klarte ikke styre meg selv. Det var helt surrealistisk! Joda, han hadde planlagt det noen dager nå, å komme på besøk, og han hadde jo funnet ut at det gøyeste var jo å overraske meg! Og det var den beste overraskelsen noensinne! Han hadde kommet med fly til Lilongwe og tatt taxi til Nkhoma, ca to timer med bil, og kommet fram til sykehuset, hadde truffet rett på Sam og spurt etter meg. Og det var jo flaks at jeg ikke så han da han kom, for vinduet på emergencyrommet er ut mot parkeringsplassen, men jeg var så opptatt med Isabelle at jeg ikke så han. Etterhvert klarte jeg å ta meg sammen, fikk gå hjem litt før tiden, alle syns jo det var veldig stas at pappa hadde kommet på overraskelsesbesøk til meg! Onsdag måtte jeg på jobb, men jeg fikk jobbe halv dag, Keith var snill og dekket for meg, så dro vi inn til LLW for å kjøpe flybillett til pappa (tilbake til Dar Es Salaam, der returen hans går fra), handle litt og ta ut litt penger. Og på kvelden bestemte vi oss for å reise til Lake Malawi, nærmere bestemt Monkey Bay og Norman Carr Cottage, der jeg også var med Bodhild og Tormod. Så nå er vi altså i paradis, koser oss med bading og soling og drinker i vannet. Akkurat vært og snorklet, hviler oss litt nå! Jeg har det jo utrolig bra! Tenk at pappa er her!