Bodhild og meg på roadtrip
Bodhild og Tormod landet på Kamuzu International Airport 26. oktober kl 12.20. Jeg stod klar! Som et lys! Og ventet... Og ventet... Men de kom tilslutt da! Etter ca 45 minutter. Det var så kjekt å se de! Og bare det å få besøk! Noe kjent hjemmefra! Vestlandsk dialekt (ikke bergensk, for de er jo fra Masfjorden og Lindås, men HALLO!!!) Fantastisk deilig! Vi kjørte såvidt innom Lilongwe og tok ut penger, før vi dro rett til Nkhoma. Varmt og fælt, men deilig fordet om, det er verre i LLW, der er det drepen temperatur! De fikk såvidt kommet seg i hus, hengt opp myggnettingen, før jeg måtte få se den ekstra kofferten de hadde med seg fra Bergen. Greit nok var det mest strikkede babyluer og babytepper der (fra fantastisk flinke folk fra Haraldsplass, dere er alle så veldig flinke, og dere aner ikke hva det betyr for de små babyene her, det er et enormt behov for sånt! Greit vi er i Afrika, men babyer her fryser faktisk!), men det var også masse små og store pakker til meg! Ååååh! Det var så mye godt og kjekt! Snop, bøker, mat, filmer, musikk, Pondusblader, shampoo, truseinnlegg (ja det er rart hva man ønsker seg i Malawi), tyggis og masse koselige brev og kort! Og pepperkakedeig!!! Det blir nok litt jul allikevel! Herregud for en fantastisk gjeng jeg jobber med! Dere er så skjønne! Og selvfølgelig mamma! I love you! Jeg ble helt sentimantal der jeg pakket opp den ene pakken etter den andre!
Etter pakkeseansen gikk vi til markedet for å spise en tidlig middag, men det var rett og slett ikke mer mat igjen på restauranten. Så vi måtte gå tilbake hjem og spise middag der. Det var jo greit nok det, og så satt vi utenfor i hagen hele kvelden, det er yndlingsplassen min, jeg liker så godt å sitte utenfor, og jeg kan godt sitte der fra jeg slutter på jobb til jeg skal legge meg!
Onsdag tok jeg de med på omvisning på sykehuset. Vi begynte med gudstjeneste i kapellet fra syv til åtte, det er jo interessant nok det. Så begynte vi omvisning, alt fra OPD, childrens ward, TB ward, lab'en, HIV/aids-klinikken til operasjonssalen osv osv... Og jeg gav beskjed til Keith at han måtte ringe meg hvis det var noe keisersnitt eller annet spennende å se på operasjonen, og det gjorde han. Vi fikk sett et keisersnitt! Tror det var veldig spennende for Tormod, han er liksom ikke helsepersonell og har ikke sett noe lignende, og jeg tror han syns det var veldig kjekt! Så gikk vi og spiste lunsj på restauranten på markedet (som i dag hadde mer mat igjen), tok en runde på markedet etterpå, så på det ekle kjøttmarkedet (høres spesielt ut...), så gikk vi tilbake på sykehuset, men det var stille på huset, og Bodhild og Tormod ble med til lab'en og donerte blod! Og det trengs som sagt for tiden! Så det var mange takknemlige sjeler, og lab-mannen sa at blodet kom garantert til å bli brukt i dag! Så ja, det er behov! Tror alle må komme til Malawi og donere blod!
Etter blodgivingen gikk vi hjem, og på kvelden skulle vi ha ALLE på middag. Dvs Rhona, Jessie, Isabelle, Floor, Anthony, Miriam, Wendy og tre nederlandske nye gutter som nylig er kommet, som forsåvidt er naboene våre nå, de skal være her i tre måneder, og de driver og har podcast av gudstjenester på PC'en sin... Just my kind of guys... Og så var det jo Bodhild, Tormod, Maria og meg, og Maria sin venninne Jenny som kom onsdag, skal være på besøk i to uker. Dvs 15 stk. Det var en crowded middag. Men koselig!
Torsdag reiste Bodhild, Tormod og meg til Liwonde National Park. Vi hadde fått låne bilen til Justice, så det ble en skikkelig roadtrip! Veldig kjekt! Høy musikk, vinduene åpne og armen i vinduskanten. Bortsett fra når det ble for varmt og vi måtte lukke vinduene og sette på A/C (ikke AC/DC...) For ja, det er så varmt, selv om vi kjører i 100km/t med vinduene åpne, så er det fremdeles veldig varmt! Vi kom trygt fram til Mvuu Camp i firetiden på ettermiddagen og ble hentet i båt til selve campen. Og vi har fått et utrolig fint og stort hus. Det er to rom, med hver sine store enkeltsenger, kjempefint bad og fantastisk utsikt og 20 meter til Shire river (som forsåvidt ikke bør nærmes for mye) som inneholder mye krokodiller, elefanter og flodhester! Vi fikk bare slengt fra oss bagasjen før det var klart for bilsafari. Vi var i bil sammen med seks andre turister. Og vi så masse elefanter (på ca fem meters avstand...), warthogs, antiloper av forskjellige slag og størrelser og masse andre forskjellige dyr! Vi var til og med på safari etter solnedgang, litt sært å kjøre rundt i den malawiske bushen i totalt mørke! Vi kom tilbake til leiren i halv åttetiden, rett til middag rund et bål (ikke det at det var kaldt, vi svettet oss vel ihjel der vi satt), veldig god mat og god drikke som gikk rett til hodet! Tormod var så varm at han måtte sitte midt i klærene! Og underholdning av tradisjonelle dansere og trommere, veldig spesielt, ganske kult, men herregud, jeg holdt på å le meg ihjel av enkelte av dansene. Moro! Men dans er vel en overdrivelse. Det kom et vesen krypende i sanden, ikledd et slags sneglekostyme. Det var gøy det!
Da vi kom tilbake til huset vårt, ca i titiden, kunne vi veldig godt høre flodhestene som lå nede i vannkanten og skvulpet! Og da skjønte vi hvorfor det var en vakt som hadde fulgt oss til døren da vi gikk fra middagen. For det er virkelig ville dyr som går rundt husene her! Og det står skilt: Beware of the hippo and other wild animals! Trodde det var på gøy... Og så lærte jeg noe nytt. Hvis du skal se krokodiller i mørket, så må du lyse ut i vannet med en lommelykt som du holder i din egen øyehøyde, da ser du de røde lysende røde øyne i vannet (evt på land, kommer an på hvor krokodillen oppholder seg), for plutselig så var det noen røde lysende øyne ute i vannet! Rett der! Ca tredve meter unna! Og du kunne se hvordan den fløt bortover, og fulgte med på oss! Så vi fikk litt hetta. Gikk inn. Men jeg var fremdeles litt interessert i å se hvor denne krokodillen befant seg, så jeg lyste ut med lommelykten, gjennom vinduet, fremdeles med lykten i min øyehøyde (det er poenget, det har jeg selv sett), og der var den jammen meg oppe på land foran huset vårt! IIIIK! Lite granne skremmende, men den forsvant fort ut igjen i vannet, men bare det at jeg har sett en krokodille her, rett her (altså innen tredve meter i frihet), det er litt sykt! Og her jeg sitter på sengen nå, kan jeg høre diverse lyder utenfor. Skvulp i vannet fra flodhestene, elefantbrølene rett borti hugget, hyenene som ler bak huset, jeg er midt i svarteste! Og det er utrolig kult!
En liten tilleggsopplysning: SMS mottatt i dag: «Love is what I have for you LINN. Mr G, the carpenter». Dette er en mann jeg har truffet ca tre ganger på fire måneder...
No comments:
Post a Comment