29. oktober – Safari, døden i hvitøyet og paradis!

Tidlig opp om morgenen, rettere sagt kl fem (evt null om morgenen...). Da vi kom utenfor huset vårt lå det fersk elefantbæsj rett utenfor trappen vår, så det har vært skikkelig fest i natt! Elefanter, flodhester og krokodiller i hagen om natten!
Vi skulle nå på walking safari. Og det var veldig kjekt! Ikke det at vi så så veldig mange dyr, men vi hadde for sikkerhets skyld med oss en mann med maskingevær. For det kunne jo hende vi ble angrepet av en elefant! Vi måtte alle gå på rekke (som jeg fant ut ikke var så grådig lett, for vi er ikke i barnehagen nå, alle på en rekke er ikke lett da. Men vi så noen elefanter, på ganske god avstand, men bare den følelsen av å stå midt på en åpen slette og så er det en elefant der borte som lett kan komme og ta deg, det er ganske spesielt! Men jeg har jo funnet ut at elefanter er ganske bedagelige og fredelige vesener. Spesielt etter en noe nervepirrende opplevelse i dag. Vi skulle nemlig på en ekstra bilsafari, inn i rhino sanctuary (de er nemlig innesperret, vet ikke helt hvorfor, og skjønte først nå hvor teit det er at jeg ikke spurte om det...) for å se om vi kunne få øye på noen svarte neshorn. Vi kjørte lenge og vel inne i denne parken, så masse fine dyr, og på et tidspunkt kom vi til et vannhull der det var ca ti elefanter som koste seg og kjølte seg ned. Vi stod ganske lenge og observerte denne guttegjengen (for det var nemlig bare gutteelefanter) og etterhvert kom det en liten gjeng på fem litt eldre elefanter. Og ingen lot til å bry seg om oss. De så såvidt på oss. Så etter ca tyve minutter med badeobservasjoner bestemte vi oss for å kjøre videre. Så vi kjørte inn på stien, som forsåvidt var ganske smal, og etter ca tredve meter ser vi at det kommer enda en gjeng med manneelefanter som ville bade. Passelig stresset for at vi nå var mellom badegjengen og ønsker-å-badegjengen prøvde sjåføren vår å rygge inn i bushen, for det var ikke så greit å rygge tilbake til vannhullet, det kunne blitt skummelt. Men det var jammen ikke lett å rygge inn i denne bushen, det var humpete og fælt (greit vi kjørte en Land Rover, men altså!!!). Så disse store manneelefantene nærmet seg oss, vi prøvde å rygge, så at sjåføren ble mer og mer stresset, pulsen steg på meg, munnen tørket ut, jeg ville bare legge meg ned på gulvet i bilen, men tilslutt klarte han kanskje å rygge syv-åtte meter fra stien. Men elefantene kom jo fremdeles mot oss, jeg var sikker på at min siste time var kommet, prøvde å forestille meg måter å overleve et elefantangrep på, kom ikke på så altfor mange, men elefantene gikk faktisk ganske rolig og majestetisk forbi, de gikk til og med litt utenfor stien for å unngå oss ordentlig, og da de var fint passert kunne vi kjøre videre. Jeg skalv! Og Tormod og Bodhild lo! For dette var jo tydeligvis dødskult! Hah! Langt i fra! Jeg hadde ikke klart å ta et bilde engang!
Jeg var glad for at vi nå skulle kjøre ut av parken og tilbake til camp'en. Men neida! Det skulle vi jo ikke! Men det fant jeg ikke ut før vi hadde kjørt et stykke, tydeligvis i ring, for plutselig var vi tilbake til vannhullet, og alle gutte- og manneelefantene var der enda. Så vi måtte jo se litt mer på de. Og jeg bare ventet på at disse gutta var dritlei av publikum og skulle jage oss bort, men de kunne ikke brydd seg mindre tror jeg. Heldigvis. Men vi ble ikke mange minuttene der, jeg fant ut at George, guiden vår, var virkelig på utkikk etter neshorn, derfor kjørte vi rundt i ring. Men nå var faktisk klokken blitt mye, magene var tomme, rumpene trøtte og øynene tørre, så vi var alle klare til å returnere.
Vi sjekket ut fra rommet vårt og var klar for båtsafari. Det var veldig kjekt! Kjørte rundt på Shire river (ikke som i Ringenes Herre, uttales sjerii), så masse flodhester i vannet (som jeg har lært i dag faktisk ikke kan svømme), masse (!) elefanter langs elvebredden og uti vannet og en og annen krokodille. Det var en veldig deilig tur! Kjekt å kjøre bår, spesielt når man kan kjøre opptil tre meter fra elefantene, som nå ikke beveger seg noe særlig fort i vann. Guiden vår George (veldig kjekk og flink fyr, masse informasjon og kunnskap, og skikkelig ærlig og rett-frem-fyr. Vi hadde samme guiden på alle de forskjellige safariene) fortalte og viste, og jeg lurte på om det fantes Bilharzia-parasitter i elven (den som er i Lake Malawi, og som er grunnen til at man ikke skal bade der). Svaret som han gav da, og som jeg selvfølgelig kunne tenkt meg hadde jeg tenkt meg om, var at det visste man ikke, for det var selvfølgelig ingen som badet i elven, det kryr jo av krokodiller og flodhester! Hahaha! Så vi lo litt da. Men mest sannsynlig er ikke denne parasitten her, for den lever helst i stille vann, og en elv er ikke så veldig stille...

Ca i totiden dro vi fra Mvuu Camp, med nesen mot Monkey Bay og Norman Carr Cottage. Vi hadde endel problemer, det første var at vi kjørte i feil retning i ca en time. Og det var vel det største problemet også... Men vi kom fram tilslutt, i halv syv tiden, det var ingen strøm, men hva kan man forvente, det er fredag kveld i Malawi... Men uansett, i mørket, dette stedet er nydelig! Jeg har et fantastisk fint rom, en seng som er bredere enn hva den er lang, dusj under åpen himmel, alt er bare nydelig! Og så er det jo på stranden da! Vi fikk kjempegod middag og masse gode drinker, de kommer og spør om du vil ha påfyll før du er ferdig å drikke opp. Eierne av stedet er et eldre ektepar fra Sør-Afrika, kjempekoselige! Her har vi booket oss inn i to netter, men har vel allerede sagt ifra at vi vil være her tre. I morgentidlig er det ut å snorkle i noen timer, før vi kommer tilbake til lunsj og avslapping på stranden, så er det ut igjen i femtiden for å dra på sunsetcruise! Dette er paradis! Det blir nok en fantastisk helg! Og det er fremdeles veldig kjekt med besøk!