Ja, da var vi altså ferdig med hele prosjektet. Litt rar følelse å sitte her med, det er liksom ikke noe mer vi skal gjøre (har jeg snakket om dette før kanskje?). Så vi er nå litt nede på sykehuset, sjekket at alt går bra, at de bruker triage og emergencyrommet, og om de trenger noe hjelp. Men nå skal de jo klare seg selv, sånn turnusmessig, og vi skal ikke være medregnet i arbeidskraften. Hvis vi blir det, så plutselig så står de der da, uten sykepleiere til å jobbe, og det går jo ikke. Jeg var innom en tur og tok en ekstravakt i går, men det var forholdsvis rolig. Så nå er det bare å begynne å jobbe med etterarbeidet som vi skal ha når vi kommer hjem, men vet liksom ikke helt hva vi skal gjøre med det. Vi skal jo ha endel presentasjoner, og vi har et par avtaler allerede, men det er dårlig med respons fra de forskjellige videregående- og høyskolene. Men på fredag skrev vi mail til alle avisene i Bergen og til NRK og TV2, for å høre om de er interessert i å lage saker om oss, så vi venter spent på svar! Kult hvis det hadde blitt tv ut av det!
På lørdag dro Isabelle, Maria og meg inn til Lilongwe for å handle endel, Maria tok permanent og vi kjørte Vigdis til flyplassen. Så nå er alle dratt fra oss igjen. Hjemme igjen på kvelden hadde James laget middag til oss, og vi koste oss med god mat og vin og spill. Søndag var det tilbake til Lilongwe for å hente Jessie som kom tilbake fra USA. Veldig kjekt å se henne igjen! Nå er det som om hun aldri har vært borte. Så vi spiste middag på kvelden men Jessie var selvfølgelig ultrasliten (jetlag og laaaaang flytur) så det ble en tidlig kveld. Mandag hadde jeg en deilig og avslappende formiddag, ryddet, sorterte litt, ting jeg ikke skal ha med hjem men gi bort, spiste deilig frokost og drakk deilig Mzuzu-kaffe, og tok meg en tur på markedet. Klokken tre skulle det være fotballkamp mellom Nkhoma Eye Hospital og Teologisk kontor, men da de enda ikke hadde begynt klokken kvart på fire og svarte skyer og torden truet med kraftig regnvær, gikk jeg hjem. Jeg rakk selvfølgelig ikke helt hjem før uværet begynte, men det verste hadde ikke begynt før jeg kom meg innendørs. Og fy søren, det var helt ekstremt som det skulle regne! Og lyne! Og lynet slo faktisk ned i ledningen som gir oss strøm, det var gnistregn utenfor vinduet, et vanvittig smell, og strømmen gikk selvfølgelig. Men det var bare hovedsikringen som slo seg av, og alt var vel like etterpå. Men litt skjelven og tackykard fikk jeg sjekket og bekreftet at både PC, tv o.l. var alt intakt. Regnet strømmet ned et par timer, det var elver overalt, og det regnet hele natten, men ikke like kraftig. Det er så deilig når det regner om natten her, vi har blikktak, og lyden av regnet er veldig behagelig og avslappende. Akkurat som i gamle dager da jeg hadde skråtak og skråvindu og hørte på regnet til jeg sovnet.
Så var jeg altså på vakt tirsdag og på kvelden hadde vi middag hos Isabelle og Jessie, sammen med James, Will (britisk øyelege på Eye hospital) og Jennifer (amerikansk burns-specialist, gift med Will). Nå er det bare fire dager til Isabelle reiser, og det er veldig trist. Og hun hadde hatt lunsj på jobben i går sammen med alle ansatte, og hun hadde fått et stort bilde av alle ansatte inkl henne selv og Will, og alle hadde skrevet hilsener rundt på rammen. Jeg begynte rett og slett å grine når jeg leste det. Uff! Sikkert både med tanke på at hun skal reise og at jeg skal reise selv snart. Det blir nok veldig veldig trist. Gleder meg absolutt ikke til det, selv om det blir deilig å komme hjem, så blir det fryktelig å reise fra alt og alle her. Men men, sånn er livet?
I morgen reiser jeg inn til Lilongwe (tre ganger på en uke???) for å ordne litt ting, må betale for safarien som vi skal på når mamma og gjengen kommer, jeg har bestilt en ramme til et bilde vi har fått her som skal bli værende i huset når vi reiser, til de neste som kommer, og så skal jeg treffe Joyce og Richard som jeg traff når jeg var på Likoma Island i julen. Richard er britisk og er gift med Joyce som er malawisk. Richard er broren til den fantastiske Nicky fra London som jeg ble så glad i! Det blir koselig å se de to igjen!
I kveld kommer James, Jessie og Isabelle her på middag. Koselig!
permanent altså... virkelig?
ReplyDelete