Mandag var jo en interessant opplevelse... Vi kjørte fra Norman Carr i ettiden, med nesen mot Nkhoma. På vei oppover fjellet til Dedza smeller det. Vi stopper bilen, og under panseret er det bare kaos! Det meste var vel ødelagt... Viften, radiatoren osv osv. Jeg er ikke så grådig god på bilting... Og ikke nok med det, vi hadde ikke noe mobildekning. Jeg begynte til og med å klatre oppover fjellet for å finne dekning, men uten hell. Det kom en vennlig sjel som var på vei fra Lilongwe til Mangochi, bilmekaniker, men han ristet bare på hodet da han så under panseret, det samme som Tormod gjorde, og han var så snill å snu og kjøre oss til Dedza, sånn at vi kunne finne en minibuss som kunne kjøre oss hjem. Og det var en forholdsvis smertefri tur, men en herlig opplevelse for Bodhild og Tormod. Men vi kom oss jaffall hjem! Vi fikk til og med ordnet med transport til Bodhild og Tormod neste dag, da de skulle reise til Sør-Afrika. Men bilen er totalvrak, blir spennende å høre hvor mye reperasjonen kommer på, selv om det ikke var noen ting som var vår feil, det var rett og slett slitasje.
Tirsdag var det tilbake på jobb i OPD. Greit og noenlunde rolig. Klokken fire skulle vi ha møte med Sam, Reynier og Matron. Diskuterte prosjektet og framgangen, utvelgelse av folk til neste runde og veien videre. Det blir spennende å se hvem som får reise, tror nok at Sam har veldig lyst, men verken Maria eller meg vil at han skal reise. Satser på at det er noen skikkelige folk som skal bestemme.
Onsdag var nesten litt for rolig. På morningen hadde Sam et møte med alle clinical officers og medical assistants som jobber i OPD, de er ikke så veldig veloppdragne. De kommer gjerne en time for seint på jobb, og forsvinner fra avdelingen rett som det er. Og det fungerer dårlig når det kommer kritisk syke som trenger øyeblikkelig hjelp. Av og til virker det som vi leker sykehus her... Jeg er inne i en periode nå der jeg er litt lei prosjektet. Jeg trives godt på jobb, men prosjektarbeidet går det litt treigt med for min del... Jaja, det kommer seg vel...
Maria har fremdeles besøk av Jenny, en veldig søt og koselig jente fra Sverige. Hun henger med oss på jobb og det er kjekt!
No comments:
Post a Comment