Justice Khimbi, vår venn og mannen til Nyathipa (som er i Bergen)
Tidlig opp og på jobb. Var faktisk ganske greit frem til lunsj, litt å gjøre etter legevisitten og folk som skulle skrives ut. Det var meg og «Hitler»... Og en patient attendant – PA, som lurte på om jeg ikke ville være hans love siden jeg ikke var gift eller var i noe forhold. Og det var en pasient (som forsåvidt er mye yngre enn meg) som mente at hennes nyfødte baby skulle vokse opp og bli min mann når han ble gammel nok... Jada... Jeg sa pent neitakk til begge deler. Denne pasienten som mente at jeg skulle gifte meg med hennes baby, hun har vært innlagt siden 31. mai. Da kom hun inn med en stor abscess og sepsis – blodforgiftning, for etter at hun hadde født sin sønn 25. mai så hadde den personen som tok imot babyen stappet fullt av bomull opp i skjeden hennes for å stoppe blødningen, men ikke fjernet det siden. Så da hun ble innlagt på sykehuset her hadde hun fullt av råtten bomull og fæle greier inni seg! Men i dag ble hun utskrevet og har det veldig bra!
Jeg gjorde endel fornuftig i dag syns jeg, jaffall frem til lunsj. Som dere kanskje har lest tidligere her så var det altså ingenting å gjøre da jeg kom tilbake fra lunsj. Jeg var alene sykepleier og mange av pasientene var reist. Så da surfer man på nettet... Men da PA'en kom tilbake fra lunsj var det slutt på freden. Han maste og maste om seg selv og meg og at vi kunne ha det så bra, og han holdt på å bygge hus, og han likte musikk og han likte vin osv osv. Det er den mest ubehagelige timen jeg noensinne har vært med på. Jeg måtte jo bare si tilslutt at «hallo! Jeg er ikke interessert i å bli din love, eller å flytte til Malawi for godt og gifte meg.»
Maria og meg gikk til markedet etter jobb, handlet litt greier og gikk hjem og laget en bedre middag. Potetstappe, som var veldig god om jeg må si det selv, og en slags gryte med biffkjøtt, tomat, løk, bønner, salat og div krydder og soya.
No comments:
Post a Comment