First week, well done!

Dag 5: 19/6


Jeg stod tidlig opp, dusjet, noe som var en veldig kald fornøyelse, spiste frokost, og så gikk vi til guesthouset for å møte fredrikke, sykepleier fra holland, Ashley, Katherine og Jane (?), medisinstudenter på fjerde året fra Irland. Vi skulle reise sammen til Lilongwe. Vi tok minibuss fra hovedinngangen til sykehuset, en 12-seters buss som de etterhvert klarte å plassere 19 voksne og to barn inni. Trangt og koselig!
Da vi kom frem til Lilongwe var det et stykke å gå til selve sentrum. Masse folk overalt, passe på veskene, si hei og takk til alt og alle, nei takk, skal ikke ha, har, vil ikke, i'm from norway, ten months osv osv...
Jeg har forresten fått nytt navn... Kristina. For det at ingen hører at jeg sier Linn før Kristin, og så blir det tilslutt bare Kristina, for det er et vanlig navn her. Greit nok det...

Etter å ha spist deilig Pasta Carbonara på en italiensk restaurant gikk vi for å handle på Shoprite. En enorm Shoprite! Der fikk vi det meste som vi manglet til huset, og litt vin, kjøtt, mat, melk, gjær og diverse. Hadde stor full North Facebag på ryggen da vi gikk derfra. Så var det å ta seg tilbake til minibusstasjonen. Siste buss skulle gå halv fem (det er forresten veldig forvirrende med tiden her, de sier half four og mener half past four. Altså ikke halv fire men halv fem! Kan jo fort gå gale...), og vi troppet opp og ble kapret av ikke mindre enn fem folk som skulle ha oss med! Men vi satt oss inn i en buss tilslutt og den var i mye verre stand enn den vi kjørte til byen. Setene er selvfølgelig crappy, hadde ikke forventet noe annet, men sidedøren på denne bussen måtte store deler av turen holdes fast av en som satt på, for ellers ville den falt av. I denne bussen tror jeg de klarte å presse 20 voksne + 3 unger på et tidspunkt. Intimt kan man si...

Denne turen tok ikke mindre enn to timer. (Les i tidligere innslag hvor lang turen egentlig er.) Bilen hørtes ut som den skulle kollapse flere ganger, og det gikk skikkelig treigt, spesielt i oppoverbakkene. Men vi kom oss hjem tilslutt og da var det blitt mørkt, dvs at klokken var blitt seks.
Maria og jeg laget middag og så film, A love song for Bobby Long. Drakk vin og ble lette i hodene våre. Koste med Spot, som forresten har skadet ene foten sin så ikke klarer å gå på den. Vi vet ikke helt hva som feiler han.