Dag 1: 15/6
Flyturen til Malawi var kjempeslitsom. Lang tur, men ikke mye venting, men ingen søvn gjør sitt på formen... Traff en jente på flyet som også skulle til Malawi, men hovedstaden, hun er jordmorstudent i Bergen som skal være her i fire uker.

Vi ble hentet på flyplassen av Max, senior administrative officer ved Nkhoma Hospital, han var veldig hyggelig og vi kjørte innom et supermarked og kjøpte oss litt mat. Veien til Nkhoma er godt asfaltert hele veien, ca 30 min å kjøre fra Lilongwe, kommer litt an på hvor fort du kjører... Langs veien så vi flere unge gutter som stod og solgte tørkede mus som de hadde spikret til en pinne!!! Ekte Malawisk snacks!

Vi kom fram til Nkhoma og det er helt nydelig her! Det er veldig frodig natur og masse mennesker overalt! Vi har fått tildelt et kjempefint hus med tre soverom og to bad! (Les kjempefint som i kjempefint i et av verdens fattigste land...) Vi hadde ikke strøm da vi kom, men det gikk ikke lang tid før den kom på plass, men det gikk vel like kort tid før den forsvant igjen... Og da er det svart!!! Ser ingenting! Frem med stearinlys og batteridrevne lamper fra Claes Ohlson, men den ene tok en Malawi og gikk med en gang den ble slått på... og virker fremdeles ikke... Så en lommelykt, to stearinlys og en Claes Ohlsonlampe får gå greit i kveld. Håper ikke det skal være sånn hver dag... Er litt slitsomt. Og selvfølgelig litt skummelt. Jeg gikk og la meg klokken åtte (!), utslitt etter siste døgnet, og våknet brått kl ni da strømmen kom på igjen og jeg hadde ikke slått av taklyset på rommet mitt! Men det er virkelig ingenting å være redd for her bortsett fra myggen! Og vi har til og med fått tildelt en guard som skal vokte huset vårt når det er blitt mørkt, frem til vi føler oss trygge og hjemme her! Når vi disket opp litt middag kl halv ti, da hadde jeg jo våknet igjen og var kjempesulten, da inviterte vi inn denne hyggelige mannen, Stewart Lemon. Han fikk litt pasta og tomat- og løksaus! Koselig det!

Huset var forresten utstyrt med nyinnkjøpte hvitevarer, t.o.m. vaskemaskin!!! Og alt hva vi skulle trenge!

Så nå er kvelden kommet, småkrypene kommer frem fra gjemmestedene sine, og Maria er ikke bare litt redd insekter... Tror det skal bli brukt mye insektgift her fremover. Men jeg har en salamander som heter Iris (!) på rommet mitt, så hun får passe på og spise de som kommer inn der! :-) Vi har forresten mange forskjellige dyr og insekter i huset: edderkopper, kakerlakker, worms, skorpioner (ikke farlige og veldig veldig små), minifrosker, fluer, møll osv osv...


Dag 2: 16/6
Sov som en stein i natt! Det gjorde ikke Maria... Hun har hørt lyder i hele natt.
Morgenen kom, jeg stod opp, dusjet (i dusjen som har det minste trykket i hele verden), spiste frokost og ryddet og ordnet ferdig på rommet. Så gikk vi en tur oppover i området her, og vi kom tilslutt rundt og ned til sykehuset, forbi der og til markedet. Vi traff to stk der, Douglas og Calvin, som fulgte oss og hjalp oss rundt på markedet.
Etterpå ble vi kjørt hjem, og skulle lage litt mat, men jammen var ikke strømmen gått... Vi prøvde å få fyr i grillen utenfor, men det gikk ikke så bra, så vi fikk komme inn til Victor og tvillingbroren og låne gassovnen deres, så lagde vi litt mat, potet, tomat og løk sammen med en pose toro rett i koppen. Matron Edna kom og tok oss med til sykehuset, der fikk vi omvisning. Det var mye finere enn jeg hadde forestilt meg, men det er ikke så lenge siden de pusset opp her, og etter det har det blitt mye flere og mindre rom, nå var det feks åtte senger i hvert rom på male- og femaleward. Tre rom totalt på hver ward. Vi hilste på masse mennesker, alle er veldig hyggelige, og vi prøvde å komunisere med noen pasienter, men de snakket ikke engelsk, så det var ikke så lett...

Maria har forelsket seg i Spot, hunden til Dr Ter Haar (direktøren på sykehuset). Han er veldig fin og kosete (hunden altså), og det er kjekt med kjæledyr.

Vi har forresten ikke bare en guard, nå også en gardner og en maid. Gardneren ordner opp i hagen vår, rydder og planter masse grønnsaker! Veldig kjekt! Maiden skal vaske huset vårt, rydde, lage mat og vaske og stryke klær! For en luksus!

Dag 3: 17/6
Sikkert ikke rette dagen å skrive, men jeg gjør det fordet om... Begynn med det negative og avslutt med det positive! Eller nei... begynn med noe positivt, negativt etter det og så igjen det positive! Det var sånn det var!

Første dag på jobben i dag, og det var veldig kjekt. Vi hadde rapport kl syv, noe som vi ikke skjønte så mye av, det går på engelsk, men de snakker litt utydelig og det var mye støy utenfor... forresten så møtte maria og meg opp kl seks, for vi hadde stilt klokken feil... jada...
etter rapporten gikk vi til medical ward, der vi fulgte sykepleieren og legen på visitt. Legen er britisk, og hun var veldig flink å forklare oss! Forskjellige diagnoser vi var borti: Bakteriell meningitt, Vesica-vaginal fistula (for dere som ikke vet hva det er så er det en fistel -gang- mellom urinrøret og skjeden, som er en komplikasjon etter fødsel, og som gjør at urinen renner ut i skjeden og ikke er mulig å kontrollere...), Malaria, Nefrotisk syndrom med alvorlig nyresvikt (13år gammel jente som gikk i kramper og tilslutt ble overflyttet til sykehuset i Lilongwe), Meslinger (seks kvinner som var isolert på et lite rom, to av dem lå på gulvet...),

Etter visitten var det ikke så mye å gjøre for oss. Prøvde hele tiden å si at vi var tilgjengelig hvis det var noe som trengtes, men tydeligvis var det en rolig dag...
Vi fulgte for det meste etter noen sykeleierstudenter, og det er vel litt sånn vi føler oss nå også...
vi skulle gå av vakt kl tolv siden det var første dagen, men Maria ble med i ambulansen til den alvorlig syke jenten. Jeg gikk hjem, men kom til tomt hus, og vi hadde levert fra oss nøkkelen til en som skulle komme og fikse kjøleskapet vårt, så jeg ventet... og ventet... etter halvannen time gikk jeg tilbake til sykehuset for å se om jeg fant noen som visste hvor denne personen var, men det var det ingen som gjorde... Tuslet hjemover igjen, og kl halv tre kom han, og jeg slapp inn i huset vårt. Ihjelsulten, supersliten, røykesyk og lei... Det var det negative. Ferdig med det! Så nå sitter jeg her, utenfor huset mitt, og venter på Maria.

Etter Maria kom hjem dro vi til guesthouse der de som bor der alle jobber på en eller annen måte i Nkhoma, men alle er frivillige, og syntest det var helt utrolig at vi tjente så mye (!) penger på å jobbe her!

Dag 4: 18/6
Tidlig oppe igjen, på jobb, lang rapport, skjønte litt mer i dag for det var ikke så mye støy... Medical ward female, rolig, lite å gjøre, ikke så lett å få ting å gjøre heller, ikke alle som er like inkluderende...
Det verste jeg gjorde i dag var vel å skulle legge veneflon på en 13 år gammel jente med meningitt (hun så ut som hun var 6), bommet selvfølgelig, og hun skrek og grein og trodde sikkert hun skulle dø...
Så gikk vi hjem, hvilte en time, og gikk og spiste middag på guesthouse igjen,
Nå har mannen til Nyathipa forbarmet seg over oss og tatt oss med på kontoret sitt for at vi skal få sjekke internettet! Og det er helt fantastisk!!!

I morgen åker vi til Lilongwe, shoppe litt, spise litt og ha det kjekt!

Kanskje det er sånn de fremtidige bloggenen mine skal være, hovedsaklig i stikkordsform...